Aids i kunsten

.

Aktivistisk aidskunst på 1980- og tidlig på 90-tall ble sjelden omfavnet av etablerte kunstinstitusjoner. Dette skyldtes kanskje verkenes framstilling av den uhelbredelige sykdommen, men også at mange av kunstnerne var homofile.

Institusjonene oppfattet den nye skamløsheten i homoseksuell identitet som provoserende sexfiksering, og kampen for homorettigheter ble oppfattet som påtrengende og umoralsk.

Men tydeligvis ikke av Henie Onstad Kunstsenter. I 1993 viste de utstillingen «Tema: Aids». Kulturinstitusjonen ble dermed den første i Norge som stilte ut aidskunst. Nå gjør de det igjen.

I februar åpnet utstillingen «Hvert øyeblikk teller. Følelser av aids», der over 60 norske og internasjonale kunstnere bidrar med 200 verk om nåtidas hiv- og aidssituasjon.

.

Fra hele verden

Seniorkurator Ana María Bresciani har ansvaret for utstillingen og Tommaso Speretta er medkurator. Han har gjort dypdykk i aidsutstillingen fra 1993, og har skrevet om den i artikkelsamlingen «It Must Out», som tar for seg Henie Onstads viktigste utstillinger.

– Dette ble gjort lenge før Skeivt Kulturår ble initiert, forteller Bresciani.

Før arbeidet med aidsutstillingen på Henie Onstad, var Speretta assistent for Bjarne Melgaard, en av Norges mest anerkjente nålevende kunstnere.

Melgaards homoerotiske motiver er naturligvis en del av «Hvert øyeblikk teller». Det er også den dansk-norske kunstnerduoen Elmgreen og Dragset. Men ikke bare hvite kunstnere får plass i utstillingen. Henie Onstad inkluderer også afrikanske, asiatiske og latin-amerikanske kunstnere.

.

.

– Under utstillingen i 1993 var hovedfokuset på arbeider fra USA. Det var naturlig i og med at epidemien traff kunstmiljøet der veldig hardt på 1980-tallet. I dag kan hivpositive i vesten nå holde sykdommen i sjakk med medisiner, mens mange steder i verden får de ikke engang informasjon om hvordan viruset smitter, sier Bresciani.

.

Presset politikerne

I avisa spesiallaget til utstillingen i 1993, som også var et bilag i Blikks mainummer samme år, i skrev kurator Herlof Hatlebrekke om det amerikanske kunstfeltets utvikling mens aidsen spredte seg i homomiljøet.

Kunsten tok en aktivistisk vending, ifølge Hatlebrekke. Kunstnerne laget plakater på busser, t-baner, t-skjorter, klistremerker, pamfletter og flygeblader. Det ble også vanlig å bearbeide allerede ikoniske kunstverk. Denne kunsten hadde ett mål: å presse politikere og myndigheter til å gjøre mer for å stanse epidemien.

Kunstnere arrangerte også aksjoner, som da aktivister projiserte fotografier av Robert Mapplethorpe på ytterveggen til Corcoran-museet i Washington. Museet hadde avlyst en separatutstilling av Mapplethorpe med vag begrunnelse, men alle visste at grunnen var hans erotiske fotografier av menn og at han selv var homofil.

I en tid der homofile døde med skam og skyld, var kunst som viste vitale maskuline homser tabu for etablerte institusjoner. Selv om den var laget av kjente kunstnere som Mapplethorpe.

.

Homofil, svart og innvandrer

– I denne aidsutstillingen ser vi på land som Kongo, Argentina, Nigeria og India. Her er blant annet arbeider av den nigerianske fotografen Rotimi Fani-Kayode sentral, forteller Bresciani.

Henie Onstad har hentet tittelen til utstillingen fra Fani-Kayode fotoserie «Evry Moment Counts» fra 1989.

– Der tematiserer han både aids og sin egen tredoble identitet som homofil, svart og innvandrer i London. I verkene sine behandler Fani-Kayode også spiritualitet, begjær, religion og tradisjon.

Fotografen som døde av aids i 1989, kom fra en religiøs og velstående familie i Nigeria. Han brukte verkene sine til å skape en plattform for diskusjon og dialog om aids.

– Fani-Kayode prøvde også å få den nigerianske kulturen i tale etter å ha levd som skjult homofil i mange år. Han er en kjempeviktig fotograf. Det er også Tessa Boffin. På begynnelsen av 1990-tallet fokuserte hun på lesbiske og aids i en tid da ingen trodde lesbiske kunne smittes, forteller Bresciani.

.

En hybrid samling

I «Hvert øyeblikk teller» viser Henie Onstad arbeider av både døde og nålevende kunstnere. De fleste var ikke representert i utstillingen for 29 år siden, men noen gjensyn blir det likevel. Blant annet den norske fotografen Fin Serck-Hanssen. I 1993 laget han en serie med portretter av mennesker som levde og lever med hiv.

.

.

«Det er nok den viktigste serien jeg har gjort i min karriere. Den representerer liv og død og jeg var så nær de folkene jeg portretterte. En av de som stilte opp, døde bare noen måneder etterpå. Den gang var viruset en dødsdom», har fotografen fortalt i et intervju med Blikk.

Til utstillingen som åpnet nå i februar, er alle verk lånt kunst fra private samlinger, gallerier og kunstnerne selv.

– Ingen verk er fra Henie Onstads egne samlinger, sier Bresciani.

– Av en eller annen grunn ble ingen arbeider beholdt fra utstillingen i 1993.

Bresciani kaller verkene i «Hvert øyeblikk teller» for en hybrid samling.

– Det er ingen kronologi verken geografisk eller historisk. Verkene er vist etter hvordan de passer sammen i et mer følelsesmessig landskap, der relasjonene mellom dem er det viktigste for plasseringen.

.

Aidskrisa lever

Henie Onstad tok pulsen på tidsånden med aidsutstillingen i 1993. På den tida fantes det ennå ikke medisiner, og utstillingen var et uttrykk for dødsangst, fortvilelse, kampvilje og samhold. Siden 1993, har det skjedd mye. Behandlingen har blitt bedre, og takket være nye medisiner er hivpositive smittefrie og hivnegative kan forebygge smitte.

Likevel er det fortsatt mye stigma, og selv om vestlige land i stor grad har tilgang til medisiner som kan bremse utviklingen av sykdommen, er ikke dette tilfellet i store deler av verden. Seks av sju nye hivtilfeller blant tenåringer i Afrika sør for Sahara, er jenter, og på verdensbasis har menn som har sex med menn, og sexarbeidere 25-30 ganger større risiko for å bli hivsmittet. Feiler myndighetene i å bekjempe forskjellsbehandlingen, får verden 7,7 millioner aidsrelaterte dødsfall de neste ti årene, ifølge Unaids.

Når Henie Onstad Kunstsenter på nytt retter søkelyset mot aids etter nesten 30 år, er temaet fortsatt skremmende aktuelt. Aidsepidemien er på ingen måte er over.

.

Hvert øyeblikk teller. Følelser av aids. Henie Onstad Kunstsenter Sonja Henies vei 31, Høvikodden. Utstillingen står fra 18. februar til 22. mai. Mer info: hok.no