Hiv
Etterlyser minnesmerke over aids-døde
I dag finnes det ikke et minnesmerke over de cirka 630 som har dødd av aids her i landet.
– Det er sjokkerende, sier forfatter Pål Vegard Hagesæther, aktuell med boka «Prestens hemmelighet. De ukjente historiene fra aids-epidemien i Norge».
For 40 år siden, 19. januar 1983, ble aids-diagnosen for første gang stilt i Norge. I årene som fulgte tok sykdommen totalt cirka 630 liv her i landet. Men fortsatt er lite kjent om hvem de mange som døde var, og hvordan sykdommen påvirket livet deres. Hvem var de? Hvordan taklet de sykdommen og døden? Hvem støttet dem og hvem sviktet dem?
I den nye boken «Prestens hemmelighet. De ukjente historiene fra aids-epidemien i Norge» av journalist i Aftenposten, Pål Vegard Hagesæther, får du høre om 15 av dem. Historiene rommer blant annet barmhjertighetsdrap for å komme døden i forkjøpet, familier som slo hånden av sine nærmeste, en liten gutt som bare ble seks år gammel og en prest i Den norske kirke som døde uten at folk visste at han var homofil og aids-syk.
– Jeg begynte arbeidet med boka i 2019, så tok jeg permisjon fra jobben som journalist i Aftenposten for å bli ferdig, sier Pål Vegard Hagesæther til Blikk. Hagesæther er sosiolog, journalist og forfatter, og har tidligere gitt ut bøkene «Skeivt ut» (2017), «Fritt fall» (2014) og «Uekteskap» (2008).
Skam og taushet
Boka «Prestens hemmelighet. De ukjente historiene fra aids-epidemien i Norge» inneholder naturlig nok flere historier om homofile menn, og har et eget kapittel om «homopesten». Blant annet om Jon Øystein Norderhaug og Tom Nilsen, som begge døde av aids i 1990 og 1991. Samboerparet var på 80-tallet en del av et miljø av velstående homofile menn på vestkanten i Oslo. Omtrent halvparten av de cirka 30 i vennegjengen døde av aids. Ingen andre miljøer ble hardere rammet under aids-epidemien i Norge, ifølge historiker Nils Johan Ringdal.
Det som overrasket forfatteren, er at hiv og aids fortsatt er vanskelig å snakke om for mange.
– Skammen og tausheten sitter fortsatt i hos mange. Det var mange historier som ikke lot seg fortelle i boka.
Mennesker vi ikke husker
At så mange som 630 personer døde av aids, er ikke anerkjent offisielt. Det reagerer Pål Vegard Hagesæther på.
– Det finnes ikke noe minnesmerke over de falne. Det er en stor gruppe mennesker det er snakk om, som alle døde. Mennesker vi nesten ikke husker. Det er sjokkerende, spesielt med tanke på andre katastrofer som gjerne minnes, sier Hagesæther til Blikk.
Oslo var episenter for hiv- og aidskrisen, men Hagesæther har funnet- og videreforteller historiene til mange som bodde utenfor Oslo.
– Det var viktig at historiene ikke bare skulle handle om folk i Oslo. Det var folk som var rammet i hele landet, i ulike distrikter og byer, som ikke hadde andre de kunne lene seg på. Men mange av dem hadde heldigvis hjelp fra et eller annet tilbud, som organisasjoner som PLUSS, Aksept eller Helseutvalget, eller lokale tilbud.
De som levde med hiv og aids på 80-tallet, minnes virusgruppa og stort fokus på hiv, aids og sikrere sex. Dagens unge vet lite om denne delen av den skeive historien.
– Jeg håper boka skal være interessant for de som levde tett på hiv og aids den gang, men også for den nye generasjonen som aldri opplevde det. Det er mange av de sistnevnte. Før visste alle hvem Henki Hauge Karlsen var, men for de unge i dag er han et helt ukjent navn, sier Hagesæther.
Han mener at vi i dag ser en positiv utvikling med hensyn til hiv.
– Men det gjør også at denne viktige historien forsvinner fra radaren til de unge. Jeg håper at boka kan være en påminner om vår nære historie.
