Talen som brøt tausheten

«I dag må vi erkjenne at homofiles og lesbiskes rettigheter ikke har fått tilstrekkelig oppmerksomhet i samepolitikken. Mobbing og diskriminering skjer, også i våre skoler og i våre lokalsamfunn. For skeive samer betyr det at det blir umulig å leve fullverdige og gode liv i hjembygdene. Vi trenger flere unge og voksne helter som arbeider mot mobbing», sa Aili Keskitalo i nyttårstalen sin på NRK1 1. januar 2014. Dette var første gang en sametingspresident nevnte homofili i en offentlig tale.

Når Blikk møter henne i Karasjok sju år etter, har Sametinget tre åpne homofile representanter.

– Hvorfor valgte du å snakke om skeive i nyttårstalen din den gangen?

– Jeg valgte å snakke om det fordi samiske politikere ikke er flinke til å ta vare på egne minoriteter. Så for meg var det en naturlig utvikling å ta opp skeives utfordringer. Sametinget blir stadig et mer representativt organ. De første årene var det for eksempel en lav kvinneandel, inntil jeg stilte som presidentkandidat i 2005. Siden den gang har vi fått 50 prosent representasjon. Jeg som tilhører et urfolk, mener det er viktig med representasjon. Ut over politikkens innhold, har det en egenverdi.