Intervju
ALOK og det ikke-binære opprøret
Den ikke-binære kunstneren og aktivisten ALOK kjemper for en romsligere forståelse av kjønn. 16. juli opptrer de på stand up-scenen Latter i Oslo. – Ofte går publikummet mitt fra å le til å gråte i løpet av noen få minutter, sier ALOK til Blikk.
Jeg oppdaget Alok Vaid-Menon, bedre kjent som ALOK, i 2017. Dette var på Instagram og det gikk ikke lang tid før jeg hadde scrollet meg gjennom samtlige bilder den ikke-binære, eklektiske kunstneren hadde postet på plattformen.
Den gangen føltes det forfriskende å se en så tydelig og kompromissløs ikke-binær person snakke høyt om transidentitet, kroppsbilde, mote, sosial rettferdighet og skeivhet. Nå, fem år senere, framstår de som like «kick-ass» som den gang. Selv om de (heldigvis) har fått selskap av i offentligheten av et stort antall andre ikke-binære.
– Å være ikke-binær betyr å leve og elske den jeg faktisk er, ikke hva jeg burde være. Det betyr å komme hjem, sier ALOK til Blikk.
– Et ikke-binært liv defineres så ofte av fravær: «vi er verken menn eller kvinner». Men jeg foretrekker å beskrive det med overflod: «vi er så mye mer enn dagens kjønnsnormer tillater.»
Kjønns- og sjangermangfold
ALOK har opptrådd på over 600 scener i 40 forskjellige land de siste par årene. De har også reist på turné i India for å fremføre performancer, workshops og holde foredrag om sosial ulikhet i landet.
Lørdag 16. juli kommer de for første gang til Norge, der de skal opptre på på stand up-scenen Latter – men ren stand up kan nok ikke publikummet forvente. For i ALOKs forestillinger er det ofte brå skift fra humor og inderlighet.
– Jeg er ikke bare «gender non-conforming», jeg er «genre non-conforming». Ofte går publikummet mitt fra å le til å gråte i løpet av noen få minutter, sier ALOK.
– Det jeg liker med liveopptreden er følelsen av at du «måtte ha vært der» for å forstå det. Ingen forestilling er den samme. Det jeg kan si er at jeg forteller historier om livet mitt og vever sammen komedie med poesi, foredrag, preken og så mye mer.
– Det binære kjønn er ikke naturlig
ALOK ble først kjent gjennom performanceduoen Dark Matter, som de opprettet i 2008 med medeleven Janani Balasubramanian på Stanforduniversitetet i USA. ALOK og Balasubramanian, som også er ikke-binær og av sør-asiatisk herkomst, satt skeive og sør-asiatiske tema på tapetet – både i kulturell og politisk forstand.
Siden den gang har ALOK utgitt tre bøker: poesisamlingene «Femme in Public» (2017), «Your Wound/My Garden» (2021) og debattboka «Beyond The Gender Binary» (2020). I sistnevnte plukker de det binære kjønnssystemet fra hverandre.
– De to kjønnene er innrammet som distinkte og opposisjonelle: Å være mann er å være det motsatte av en kvinne og å være kvinne er å være det motsatte av en mann. Det binære kjønn er ikke naturlig, permanent eller universelt, det er et spesifikt valg gjort av samfunn for å utøve makt og kontroll.
– Hvordan ser en verden «bortenfor det binære kjønnssystemet» egentlig ut?
– En verden bortenfor det binære kjønn er en verden der vi anerkjenner at det er like mange måter å være mann på som det er menn. like mange måter å være kvinne på som det er kvinner og like mange måter å være ikke-binær på som det er ikke-binære mennesker. Det er ikke en verden der vi krever at alle er ikke-binære, men snarere der vi forkjemper hver persons rett til å bestemme over sitt eget kjønn.
Vant til å være annerledes
ALOK vokste opp i Texas i USA som et barn av sør-asiatiske innvandrere fra henholdsvis Sør-India og Pakistan.
– Jeg vokste opp i en hovedsakelig hvit by i Texas og opplevde mye rasisme i oppveksten. Fra ung alder måtte jeg bli komfortabel med en dyp følelse av forskjell. Det tillot meg, tror jeg, å akseptere meg selv raskere som en skeiv og transperson.
De var vant til å være annerledes, til å ikke passe inn og motta anerkjennelse fra menneskene rundt seg, forteller de. Poesien ble et sted der de kunne være seg selv, uhemmet og kompromissløst.
– Denne ånden viser seg fortsatt i arbeidet mitt i dag: en forpliktelse til å være meg selv uten å unnskylde meg. Å ikke la andre mennesker dempe meg.
Historisk undertrykkelse
Et tilbakevendende tema i kunsten deres er hvordan urfolk på så mange måter har uttrykket ikke-binæritet gjennom historiens løp – og hvordan hvite kolonimakter har tvunget disse inn i de trange boksene mann og kvinne.
– Jeg liker alltid å minne folk på at det pleide å være ulovlig de fleste steder i verden (og i noen tilfeller er det fortsatt) for kjønnsavvikende mennesker å eksistere i offentligheten. Vi kunne bli kastet i fengsel av «cross-dressing lover» som i hovedsak kriminaliserte vår eksistens. Dette betydde både at vi forsvant fra offentligheten og at så mange måtte kompromittere uttrykket sitt i frykt for sin sikkerhet.
– Disse historiske praksisene har slettet historien og vokabularet til samfunnet vårt, og gjort at mange vokser opp uten å vite at det er mulig å leve et trans- og ikke-binært liv. Med økt synlighet vet folk at de har mer plass til å artikulere og uttrykke det de alltid har følt.
– Hjertet mitt går ut til det norske skeive miljøet
ALOK opptrer i Norge nøyaktig tre uker etter terrorangrepet utenfor London Pub. De forteller til Blikk at nyheten om angrepet gjorde stort inntrykk på dem.
– Hjertet mitt går ut til det norske skeive miljøet. En ting som gir meg håp midt i all fortvilelsen rundt oss, er vår historie som fellesskap, sier Alok.
– Vi har kommet oss gjennom vanskelige tider ved å elske hverandre mer enn de noen gang kunne hate oss. Vi har en så spesiell og hellig tradisjon for støtte, omsorg og gjensidig hjelp. Så nå må vi være mer forsiktige og omsorgsfulle for hverandre. Vi kan ikke vente på at andre mennesker er der for oss, vi må være der for hverandre.