Utsatt og utrygg

– Jeg prøvde å få til en rettighetsgruppe for skeive, men det er vanskelig for innsatte å organisere seg så det må skje fra yttersiden, og FRI må komme aktivt inn i fengslene, sier tyske Dennis, som i 2018 ble dømt til 10 års fengsel for narkotikasmugling.

Ifølge Dennis er det ingenting i fengslene som signaliserer at det er ok å være skeiv.

– Da jeg ble satt inn så jeg etter informasjon om skeive organisasjoner, men jeg fant ingenting. Senere fant jeg adressen til FRI i Jussbuss’ Fangehåndbok, men jeg forsto ikke hvilken organisasjon det var siden jeg ikke kjente til norske skeive organisasjoner.

­Dennis forteller at både i Spania og Tyskland er skeiveorganisasjoner aktive i fengslene.

Hen viser til Rejas Rosas i Madrid, og Maneo i Berlin.

Våren 2022 etablerte Soto del Real-fengslet i Madrid støttenettverket Rejas Rosas [Rosa Gitter], som skal bistå lhbt+innsatte i og utenfor fengslet. Nettverket er et samarbeid mellom fengslet og den spanske skeive organisasjonen 26th December Foundation, og målet er å få etablert tilsvarende nettverk i andre spanske fengsler.

I Berlin driver AG Haft, som er en undergruppe av den skeive organisasjonen Mann o Meter, hiv-forebyggende og sosialt arbeid blant lhbt+innsatte. I tillegg fungerer de som støttenettverk for- og brobygger mellom lhbt+innsatte og skeive miljøer utenfor murene.

I USA er det flere skeive organisasjoner som jobber for å bedre soningssituasjonen for lhbtq+ innsatte.

– FRI burde jobbe sammen med rettshjelptiltakene i regi av jusstudenter, Jussbuss og Jurk, som besøker fengslene jevnlig og snakker med innsatte.

Mangfold i kriminalomsorgen

Ifølge retningslinjer fra 2018, skal kriminalomsorgen klarlegge innsattes kjønnsidentitet om den ikke samsvarer med juridisk fødselskjønn.

– Da jeg ble satt inn definerte jeg meg som transkvinne. Jeg gikk på kjønnsbekreftende hormonbehandling, men det var basert på selvmedisinering og medikamentene ble tatt ifra meg da jeg ble plassert i politiarresten, sier Dennis.

­I dag oppfatter Dennis seg mer som ikke-binær enn transfeminin.

– Fengsler er ikke bare frihetsberøvelse, det er en mental tilstand der man må bevise sin maskulinitet hele tiden. Det preger debatter, relasjoner, samtaler og man formes av kulturen rundt seg.

– Hvordan opplevde du at du i møte med fengselssystemet ble ivaretatt som transperson?

– Jeg ble overhodet ikke ivaretatt. Mitt første møte med systemet var et sjokk. Det var i politiarresten på Lillestrøm, og selv om jeg protesterte og fortalte at jeg definerte meg som transkvinne, ble jeg tvungen til å strippe og bli kroppsvisitert av en mannlig betjent, forteller Dennis.

Ifølge retningslinjene skal man ved nakenvisitasjon av transpersoner spørre om vedkommende ønsker mannlig eller kvinnelig betjent. Ifølge Dennis skjer ikke det.

– Jeg har aldri blitt spurt om jeg vil bli kroppsvisitert av kvinnelige eller mannlige ansatte, og de første årene jeg sonet var full stripping en del av fengslets rutinemessige kontrollerer.

­Soningssituasjonen

– Du har sonet på Ringerike, Eidsberg, Oslo fengsel og nå Kongsvinger. Hvordan har soningssituasjonen vært for deg? Har du vært åpen om at du er skeiv?

– Nei, det kan man ikke gjøre om man ikke er sikker på at man har gode venner. Så bortsett fra i Oslo fengsel der jeg følte meg trygg fordi leder Nils Leyell Finstad selv er åpen om at han er skeiv, sto jeg ikke fram før jeg fikk hjelp fra Røverradioen, sier Dennis.

Ringerike var det verste stedet fordi miljøet der, ifølge Dennis, er veldig macho maskulint.

– Men jeg var heldig fordi én av de andre innsatte var vennlig mot meg, og han var veldig stor.

Dennis forteller at hen har løyet på seg kvinnelig kjæreste.

– En god venninne av meg sendte brev med bilde av oss to sammen som jeg viste det til noen av mine medfanger, som da kunne bekrefte overfor de andre at jeg var heterofil, forteller Dennis.

Ifølge Dennis har mange av hens medinnsatte oppfattet hen som skeiv selv om hen ikke var åpen.

– Men jeg sitter heldigvis for smugling av dop, det er et lovbrudd som gir status som igjen gir beskyttelse. Det er verre for skeive som sitter for seksuallovbrudd. Men jeg har også blitt kalt for pederast av andre innsatte, sier Dennis.

– Har du følt deg truet?

– Jeg har ikke følte meg direkte truet, men om man står fram som- eller blir antatt å være homofil, blir man feminisert og seksualisert. Å si at man er homofil er en invitt til å bli møtt med seksualisert språk og handlinger, mens transpersoner blir behandlet som klovner, sier Dennis.

– Hvordan opplevde du at ansattes håndterte din status som skeiv?

– Jeg fikk ofte beskjed om at jeg burde nedtone min feminitet. Som at jeg ikke burde være fysisk nær medfanger, som for eksempel å holde kameratslig rundt skuldrene når man snakket med en person, sier Dennis.

Ifølge Dennis kan det være vanskelig å nå fram med klager.

– Om man klager på mobbing kreves det at man kan bevise det, og om ingen medinnsatte støtter deg har du ingen bevis. Man risikerer i tillegg at i stedet for å ta grep flyttes man til en annen anstalt om man havner i konflikt med andre innsatte.

Dennis forteller at det er veldig individavhengig om man blir tatt på alvor. Det gjelder også helsetjenesten.

– Det tok et år fra jeg første gang ba om å få ta en hiv-test til den ble gjennomført, og jeg har nettopp fått PrEP, som jeg søkte om i 2019.

Få åpne ansatte

– Fengselsleder i Oslo fengsel er åpen om at han er skeiv. Har du opplevd at noen andre ansatte har vært åpen om det?

– Jeg har møtt ansatte som er skeive, men jeg har aldri opplevd at noen av dem er åpne om det. Jeg tror det vil ha bidratt til å normalisere lhbt+innsatte i kriminalomsorgen.

Det har skjedd endringer siden Dennis møtte kriminalomsorgen første gang. Det har for eksempel vært pridemarkeringer både på Eidsberg og Bredtvet.

– Jeg snakket med Simon Iskariot Larsen i Røverradioen og fortalte at jeg hadde søkt om å få ha prideflagg på cella, men fikk avslag. Det førte til at Røverradioen begynte å jobbe aktiv med situasjonen for skeive i fengsler som blant annet førte til pridemarkering på Eidsberg og Bredtvet. Men det er fortsatt mange fengsler som hevder de ikke kan ha skeive arrangementer fordi det vil provosere andre innsatte, sier Dennis.

Hen mener at kriminalomsorgen må vurdere å etablere trygge avdelinger for lhbt+innsatte.

– Det er trygge avdelinger for innsatte som soner for seksuallovbrudd fordi de mobbes av andre fanger, og det må kunne lages en tilsvarende for homofile, transpersoner og ikke-binære, sier Dennis.