Sandra Morán måtte flykte fra Guatemala i 1981. Etter fjorten år i eksil kunne hun dra hjem i 1995. I dag sitter hun i kongressen sammen med tidligere politiske motstandere som tok livet av mange av hennes venner og familie.
Sandra Morán måtte flykte fra Guatemala i 1981. Etter fjorten år i eksil kunne hun dra hjem i 1995. I dag sitter hun i kongressen sammen med tidligere politiske motstandere som tok livet av mange av hennes venner og familie.

Jeg har alltid kjempet

Mayaindianer, feminist, kvinne og lesbisk og med ei fortid i geriljabevegelsen. Sandra Morán vet ikke hvilken merkelapp som gjør henne mest upopulær. Likevel ble hun valgt inn i kongressen som Guatemalas første åpne lesbiske politiker.

Publisert Sist oppdatert

Det er 1974 og ei venstreorientert geriljagruppe gjør opprør mot militærdiktaturet i Guatemala. Krigen har allerede vart i tjue år og er langt fra over ennå. Sandra Morán er bare fjorten år gammel, men volden og drapene rundt henne gjør at hun melder seg inn i studentbevegelsen som kjemper på geriljaens side. De vil ha demokrati, og de vil at jorden skal tas fra hæren og de rike og gis tilbake til folket. Dette er bakteppet for hennes lange og kronglete vei til kongressen som Guatemalas første åpent lesbiske politiker.

– Jeg hadde virkelig aldri trodd jeg skulle bli valgt inn. Jeg tilhører venstresiden og har vært åpent lesbisk siden 1990-tallet. Jeg er både feminist og lesbisk. Ingen av disse merkelappene blir mottatt med applaus i Guatemala, sier hun og ler oppgitt.

Men nå sitter hun der og skal være med på å hale landet sitt inn i framtida.

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

1 måned digitalt kr 89,-

Bestill her

1 år digitalt kr 699,-

Bestill her

1 år Magasin, 11 utgaver i året inkl. digitalt kr 798,-

Bestill her

Powered by Labrador CMS