Gikk til sak mot staten og vant pris under Norges første Trans Pride

Reidar Engesbak Tekst

Publisert søndag 05. september 2021 - 13:23 Sist oppdatert onsdag 15. september 2021 - 10:27

Norges første Trans Pride gikk av stabelen 1.-5 september i både Oslo, Trondheim og Bergen. Det er Pasientorganisasjonen for kjønnsinkongruens (PKI) som har tatt initiativ til den store feiringen.

– Transfolk blir ofte oversett. Vi er få, selv på pridearrangement som er inkluderende. Noen ganger har vi derfor behov for egne arenaer som er kun for oss, sier nestleder i PKI, Luca Dalen Espseth, som forklaring på hvorfor det er et behov for Trans Pride.

– Trans Pride er en trygg arena hvor man ikke opplever transfobi, sier Dalen Espseth.

Trans Prides minipark i Spikersuppa er i langt mindre målestokk en Pride Park som holder hus her hver sommer under Oslo Pride. Uten at det legger en demper på stemningen. Musikken ljomer fra høyttalere og publikum har samlet seg på de varme brosteinene og sosialiserer og treffer gamle kjente og nye fjes. På samme tid har det gått arrangementer av stabelen i Bergen og Trondheim.

– Det er første gang det arrangeres Trans Pride samtidig i tre byer i Norge. Det i seg selv er unikt. Vi har fått god drahjelp av det skeive miljøet, spesielt Oslo Pride, og vi føler at miljøet heier på oss. Det er fint. Trans Pride er ingen konkurrent til andre pridefestivaler, men at vi kan arrangere en separatistisk pride for oss selv er viktig.

– Hvem er velkommen på Trans Pride?
– Transfolk, selvsagt. Cis-folk er også velkommen, så lenge de oppfører seg. De må bare følge cis-vett reglene, sier Luca Dalen Espseth.

CIS-VETT REGLER:

• Når noen kommer ut som trans er det lov å spørre, «Hva vil det si?/Hva betyr det?». Ingen forventer at du skal ha full peiling.

• Ikke still for mange eller for intime spørsmål. Å spørre noen om underlivet deres eller hva de tenker å gjøre med det, er ikke ok. Si heller at hvis de trenger å snakke om medisinske tilbud så er du der. La det foregå på vennens egne premisser.

• Spør vennen din om hen trenger noe, eller om det er noe du kan gjøre. Iblant holder det bare å ha noen å prate med, andre ganger trenger vi at du kanskje står bak oss.

• Ikke anta noe. Bare fordi noen kommer ut som dame så betyr ikke det at de automatisk ønsker å gå med høye hæler eller kjoler. La de definere kjønn på egne premisser. Det samme gjelder pronomen og navn.

• Når/om de velger et nytt navn, bruk det, med mindre de sier noe annet. Det er lov å glippe iblant, men ikke for mye. Om du virkelig sliter så kan du sitte hjemme og trene for deg selv. Det er ikke så vanskelig. Rett på andre når de bruker feil navn. (NB! Dette gjelder ikke hvis transvennen din ikke bruker navnet offentlig ennå).

• Bruk alltid ønsket pronomen. Å nekte å bruke pronomen er det samme som å pisse på vedkommende.

• Ikke si at du har sett tegnene, eller ikke har sett de. Det er strengt tatt irrelevant og bidrar lite.

• Ikke anta seksualiteten til vennen din. En del av oss er lei av å høre ting som «Så, liker du menn nå da eller?»

• Aldri fortell andre at vennen din er trans. Med mindre du har fått direkte beskjed om å dele det med noen. Det er opp til vennen din å bestemme hvem som skal vite.

• Det er ingen skam om vennen din ønsker å forbli skjult. Det er ikke et krav at alle må være åpne om at de er trans.

• Unngå velmente komplimenter, slik som tips til hvordan vedkommende kan passere bedre. Gjør heller vedkommende oppmerksom på at hen kan spørre om hjelp.

• Vær tålmodig. Å finne ut av seg selv og sin egen identitet er en prosess som for deg har tatt mange år. Vennen din må få bruke den tiden hen selv ønsker. Dette kan innebære flere endringer av navn og pronomen, før hen finner noe som sitter.

• Det finnes ikke én måte å transisjonere på. Alle må gjøre det som er rett for en selv. Dette gjelder også navn, kjønnsuttrykk og pronomen.

• Ikke spør hvordan vennen din har eller tenker å ha sex.

• Vær kritisk til transvitser i hverdagen. Fleip om transer og menn i kjoler bidrar til å gjøre hverdagen utrygg for trans folk.

• Les om tematikken. Det er ingen skam å ikke være ekspert.

(Cis-vett reglene er forfattet av Christine Marie Jentoft)

Esben Esther-prisen

Trans Pride minipark ble avsluttet med årets høydepunkt: utdeling av Esben Esther-prisen. Prisen er oppkalt etter Esben Esther Pirelli Benestad, som fikk den aller første prisen i 2019. Sexolog Esben Esther Pirelli Benestad har vært sentral i gjennomføringen av sexologistudiet på Universitetet i Agder og ses på som en ledestjerne i transtematikk.

PKI opprettet prisen i sitt første leveår. Det er en årlig pris som primært går til helsepersonell som bidrar til å bedre livssituasjonen for transfolk. Årets prisvinnere er ikke den kategorien, men de har satt sine spor med hensyn til livskvalitet og rettigheter for transpersoner.

Tobias og Vilde mot staten

Frem til 2016 måtte transpersoner som ønsket å endre juridisk kjønn i Norge gjennomgå kirurgisk kastrering. Kravet var et alvorlig brudd på transpersoners grunnleggende menneskerettigheter, noe som også ble slått fast av menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg. Til tross for dette har den norske stat nektet både oppreisning og en unnskyldning til de som ble utsatt for den praksisen.

I 2017 saksøkte Vilde og Tobias den norske stat for overgrep. Da sakene gikk i Oslo tingrett i 2018 fikk ingen av saksøkerne medhold, og begge anket sakene. De to saksøkerne er en transmann, Tobias, som ble kastrert i 2009 og som ønsker oppreisning for den uretten som ble begått og den unødvendige lidelsen han har blitt påført, og en transkvinne, Vilde, som ønsker annerkjennelse for at staten har krenket hennes rettigheter, da hun ble nektet å leve i tråd med sin kjønnsidentitet.

Lørdag 4. september ble Tobias og Vilde hedret for kampen de står i.

I juryens begrunnelse heter det:

«I år går Esben Esther-prisen til Tobias og Vilde, som med stor personlig kostnad gikk til sak mot den norske stat for å kreve annerkjennelse og oppreisning for den uretten de selv og hundrevis av andre ble utsatt for. De har gjort en uvurderlig innsats på vegne av alle de som ble stilt overfor den umulige situasjonen å måtte velge mellom å gjennomgå ufrivillige smertefulle kirurgiske inngrep eller å leve med identifikasjonspapirer som ikke speiler den de er. Tusen takk til Tobias og Vilde for at dere tar kampen!»

– Jeg vil si tusen takk. Tusen takk for støtten, sa Tobias under prisutdelingen.

– Dere har gitt oss mot til å gjøre dette. Det å ha dere i ryggen betyr mye. Det gir oss mot og styrke og gjør det lettere å stå i kampen, sa Tobias rørt.

(av hensyn til personvern og prisvinnernes ønske, publiserer ikke Blikk etternavnene. Vilde ønsker heller ikke å bli avbildet, noe Blikk respekterer.)