– Vil bety mye for mange

Fram til nå har det kun vært personer med kjønnsinkongruens som går til behandling hos sykehus som har fått dekket utgifter til brystprotese og parykk. En ny forskriftsendring skal gjøre det mulig å få dette dekket med legeerklæring.

– Ikke-binære har i Norge svært dårlig tilgang til kjønnsbekreftende behandling og da er det enda viktigere at de får tilgang til ikke-medisinske hjelpemidler som kan lindre dysfori, sier Aleksander Sørlie, leder i Pasientorganisasjonen for kjønnsinkongruens (PKI) til Blikk.

PKI håper ordningen vil utvides

Folketrygden dekker per dags dato visse hjelpemidler til denne gruppen. Regjeringen har nå vedtatt å endre reglene for støtte. Dette innebærer at ortopediske hjelpemidler, brystprotese, ansiktsdefektprotese, øyeprotese og parykk nå også dekkes gjennom lege, ikke sykehus.

Både Sørlie og PKI er positive til endringen, men håper på sikt at det vil være mulig å få dekket andre former for hjelpemidler.

– Dette er noe som vil bety mye for mange. Særlig er vi veldig glade for at ikke-binære som ønsker å gå i en feminin retning skal kunne få parykk og brystproteser dekket dersom de har behov for det. Det er også av stor betydning for transkvinner som ikke ønsker kjønnsbekreftende behandling, som har fått avslag på NBTS eller som er tidlig i prosessen, sier Sørlie.

Et viktig steg

Leder i Åpne Høyre, Helge L'orange, er også fornøyd med utvidelsen av ordningen.

– Dette er viktige steg for å hjelpe den gruppen som går til behandling hos lege, og som ennå ikke er antatt ved nasjonalt behandlingssenter eller har startet på hormonbehandling, sier L'orange til Blikk.

– En viktig gruppe som også kan glede seg er de som nasjonal behandlingssenter har avvist, som nå med anbefaling fra lege for kjønnsinkongruens kan få enkelte nødvendige hjelpemidler for å bedre balansen mellom fysisk og psykisk kjønn, sier leder i Åpne Høyre.

– Et ganske beskjedent bidrag

Endringen er i tråd med de nye nasjonale faglige retningslinjene for helsehjelp til personer med kjønnsinkongruens som ble vedtatt i juni i fjor, på bakgrunn av rapporten «Rett til rett kjønn – helse til alle kjønn» (2015). Her ble det understreket at personer med kjønnsinkongruens har rett til et desentralisert helsetilbud. Dette vil si at denne gruppen skal kunne motta behandling i hele landet, ikke kun ved Rikshospitalets behandlingstjeneste.

– Er dette et skritt i retning av et desentralisert helsetilbud?

– Det er absolutt en positiv endring, men når det gjelder hele prosessen rundt desentralisering av helsetilbudet så er dette fremdeles et ganske beskjedent bidrag. Så har vi dessverre også erfart at hva som blir vedtatt og hva som faktisk gjøres i helsevesenet ikke alltid samsvarer, så vi er spente på å få tilbakemelding fra våre medlemmer i tiden fremover om hvordan dette fungerer i praksis, sier PKI-leder Aleksander Sørlie.

– Jeg tror ikke det er en stor sjanse for at NBTS får hovedansvar for dette, men jeg er bekymret for at det i praksis fremdeles skal blir slik at folk må utredes i spesialisthelsetjenesten for å få tilgang til dette. Det er flott at de regionale tiltakene allerede nå hjelper folk med å få tilgang til hjelpemidler, men ideelt sett burde ikke-medisinske hjelpemidler kunne fås i førstelinjetjenesten.