Homovision

Årets finale i Eurovision i Liverpool byr på skeive artister og skeive inntrykk. Fra Norges håp, panfile Alessandra, til Serbias Luke Black, og ikke minst Belgias Gustaph, med vogue-danseren PussCee West.

For mange er Eurovision Song Contest en morsom lørdagskveld hver mai. Men for mange skeive fans betyr konkurransen mye mer.

Offisielt er Eurovison en konkurranse uten politiske undertoner. Men like fullt er Eurovision-scenen kjent for å promotere inkludering, mangfold og aksept gjennom musikk.

Selv beskriver Eurovision seg slik: “The Eurovision Song Contest’s values are of universality and inclusivity and our proud tradition of celebrating diversity through music which is reflected in our global audiences of over 180 million.”

Det er derfor ingen overraskelse at lhbt-miljøet har omfavnet konkurransen.

Inkludering og respekt

Opp gjennom årene har mange skeive utøvere, artister, musikere, kommentatorer og programledere stått på scenen. Den britiske djen og programlederen Scott Mills, som selv er skeiv, har vært en del av BBC sitt Eurovisio-team i årevis, og i et intervju med det britiske magasinet Attitude hyller han Eurovision som en scene hvor skeivhet for skinne.

«Eurovision har gått i front for miljøet vårt, og det er en av grunnene til at jeg trykker konkurransen til hjertet. Eurovision er en av få tv-produskjoner hvor folk kan være seg selv, helt og fullt. Fra Dana International (Israel 1998 og 2011) til Conchita Wurst (2014). Eurovision har aldri vært redd for representasjon», sier Mills til Attitude.

Monty Moncrieff, leder for den skeive veldedighetsorganisasjonen London Friend og Eurovision-fan siden 80-tallet, mener synlighet er konkurransens styrke.

«Det er lett å tro at Eurovision appellerer til skeive på grunn av glitter og camp, men den forklaringen blir for lett», sier Moncrieff.

«Sannheten er at vi trekkes til konkurransen fordi vi ser oss selv representert og inkludert. Så tidlig som 1961, da Jean Claude Pascal vant for Luxemborg med låta «Nous Les Amoureux», var vi representert. «Nous Les Amoureux» handlet om to elskere som ikke fikk hverandre på grunn av samfunnets regler. Andre vinnere, som Dana International, Conchita Wurst, og Duncan Laurence, har plassert skeive støtt I konkurransen og sørget for økt synlighet», hevder Moncrieff.

Utfordrer seg selv

I årets finale i Liverpool er det Serbias Luke Black som virkelig heiser queer-flagget.

Black er en stor stjerne i hjemlandet Serbia, og han er landets første artist til å signere med et av verdens største plateselskap, Universal. Nå har resten av verden også omfavnet artisten, og låta han konkurrerer med i Eurovision, «Samo Mi Se Spava», blir spilt over hele verden.

Selv mener Luke Black at Eurovision som konkurranse handler om artistenes presentasjon av egne hjemland. Og han sier at han er redd og nervøs hver gang han går på Eurovision-scenen.

«Jeg utfordrer meg selv og gjør ting jeg synes er vanskelig», sier han i et intervju med PinkNews.

«Men jeg klarer det, fordi det skeive miljøet setter pris på modighet, musikk og lidenskap. Jeg kjenner på mye kjærlighet og aksept. Alt som handler om mobbing og hat er jeg imot. Jeg forstår det ikke. For meg er miljøet et sted jeg føler meg hjemme. Et sted jeg kan være meg selv. Det er vakkert», sier Luke Black.

Eurovision-finalen går av stabelen i Liverpool lørdag 13. mai, og sendes direkte på NRK1.