Alexander Bard - en popomaniker

Publisert

Med sitt alter ego, Barbie, har Bard sunget om prostitusjon mens han vaklet på høye hæler. Barbie måtte bøte med livet og Bard startet Army Of Lovers. Det ble mange år med kitsch, camp og hits. Samtidig var Alexander Bard travelt opptatt med sine uttallige prosjekter. Forfatter, filosof, musikkprodusent, låtskriver og artist er alle titler som kan beskrive Alexander Bard. Med bandet Bodies Without Organs har Alexander Bard kommet i mål, og 24. juni opptrer de på EuroPride i Oslo. Etter mange år med kitsch, camp og hits i Army Of Lovers, har popomane Alexander Bard kommet til seg selv i bandet Bodies Without Organs. Når Alexander Bard skal gjøre opp det store regnskapet, så er det tre plater som har betydd noe viktig i hans liv. – ABBA «Voulez-Vous», Kraftwerk «Pocket Calculator» og Laurie Anderson «Big Science». Den første fikk meg til å ville bli popstjerne. Den andre fikk meg til å innse at jeg kunne bli popstjerne. Og den tredje fikk meg til å innse at jeg allerede var en popstjerne. Bard er mest kjent for Army of Lovers, men har også et alter ego, Barbie, gjemt i fortiden. Hun har ikke vært ute av skapet på lenge. – Jeg hatet å være transvestitt. Jeg hatet å ha kvinneklær på meg. Det var drit ekkelt. I Army Of Lovers måtte jeg ha langt hår. Det var motbydelig det også, men ikke like motbydelig som å være transvestitt. I Bodies Without Organs får jeg være meg selv. – Om Sigue Sigue Sputnik møter ABBA, blir resultatet Bodies Without Organs? – Ikke i det hele tatt. BWO er Kraftwerk møter ABBA. Sigue Sigue Sputnik var et møkkaband. Det holder ikke med spraykjemmet hanekam for å bli popstjerne, man må lage pop også, sier Bard som også har fått med seg det finnes bra norsk popmusikk. – Absolutt. Röyksopp, Röyksopp, Röyksopp. Og selvsagt har balladen vår «Open Door», lånt mye fra a-ha. Jeg elsket a-ha gjennom hele 80-tallet. Jeg kjøpte alle platene og likte spesielt godt «The Living Daylights». Det er den beste Bond-låta noensinne. Jeg hadde forresten en singel med et norsk band som het Sultana allerede som åtteåring. Og så hadde 70-tallsbandet Sailor en norsk vokalist. De har jeg i iPoden min. Jeg synes også at StarGate er rasende bra plateprodusenter. Groupies og sosiale masochister – Er groupies et problem, ren nytelse eller ikke-eksisterende? – Når man har gjennomskuet hvordan dette fungerer, så forsvinner fort attraksjonen. Men så finnes det ekte stalkers også, men det er en helt annen sak. De har ikke noe eget liv og forstår ikke hvor grensene går. – Har du divatendenser? – Nei, ikke i det hele tatt. Jeg synes det er ekstremt uinteressant og kjedelig med divanykker. Jeg bryr meg om menneskene i omgivelsene mine når jeg arbeider, og jeg omgir meg ikke med sosiale masochister. Dessuten er jeg ikke det dugg fascinert av divaer selv. – Hvem i bandet scorer høyest på en divaskala? – Marina, selvfølgelig. Men hun er virkelig en diva-light. En diva som har sjarmen og empatien i behold. Absolutt ikke en Mariah Carey. Marina drikker mest av oss i BWO. Martin og jeg er betydelig roligere når vi turnerer. – Fortell en hemmelighet om Martin … – Han elsker surkål og kan være en skikkelig dyktig slacker mellom slagene. Han ser til og med på Hallmark Television i blant. – Fortell en hemmelighet om Marina … – Marina hører ikke bare på gamle synthpoplegender som Sparks og Ultravox. Hun elsker også The Carpenters. Spesielt når hun planter om hagen sin. Selv om Marina bor midt i Stockholm, så har hun et eget hus med hage. Og en hund som heter Stella. Tyrkisk pepper – Hvem er Alexander Bard? Popstjerne, musiker, forfatter eller filosof? – Alle sammen. Du glemte hesteoppdretter. En av hestene mine vant det svenske travderby i fjor. Jeg aler opp en ny flokk travhester hvert år sammen med Stockholms homoklubbkonge Ulrich Bermsjö, som driver Kharma. Vi besøker Bjerkebanen i Oslo i blant. – BWOs mottakelsen i England har vært utrolig positiv. Er pop et språk de forstår bedre der? – Nei, de forstår pop i hele Europa. Rock er det bare nordmenn og svensker som bryr seg om. Det er pop som gjelder. Spesielt elektronisk pop. – Er det viktig for dere å opptre på EuroPride? – Absolutt. Det er en av mange morsomme konserter vi ser fram til i sommer. Nå vil jeg se hvordan norske homser feirer midtsommer. På ordentlig! – «Queer music»/«Gay music». Betyr disse sjangerne noe for deg? – Bare i betydningen at det finnes artister som er homo eller biseksuelle. Hva som oppfattes som queer- eller homomusikk, pleier å ha med hvem som konsumerer snarere enn hvem som produserer musikken. Derfor er Donna Summer homomusikk, mens Judas Priest ikke er det. – Jeg hørte et rykte om at du representerte Østerrike i Eurovision Song Contest i 1976? – Feil. I 1976 var jeg alt for liten til å kunne delta. Jeg representerte Sverige som låtskriver i 1989. Låta havnet på fjerdeplass i den store finalen i Lausanne. Jeg hadde et opplegg med den tyrkiske sangeren under festivaluka. Kona hans vet fortsatt ingenting om det … Bodies Without Organs er ute med debutalbumet «Prototype» og spiller på storscenen i Pride Village fredag 24. juni kl. 20.30 Les mer om Bodies Without Organs og se de fantastiske videoene til «Living In A Fantasy», «Conquering America», «Sixteen Tons Of Hardware» og den helt ferske «Open Door».

Powered by Labrador CMS