Trenger vi «skeiv litteratur»?

Søndag 20. juni var Oslo Prides nye Pride House-arena, Youngs, nært fullstappet av publikum som hadde tatt turen for å høre samtalen mellom forfatterne Alexander Kielland Krag, Molly Øxnevad og Kristin Fridtun, og journalist og litteraturkritiker Siri Lindstad. Samtalen ble ledet av politisk nestleder i FRI Oslo og Viken, Jan Elisabeth Lindvik.

Både Kielland Krag, Øxnevad og Fridtun er unge forfattere. Født i henholdsvis 1992, 1996 og 1987. De var samlet på scenen, med Lindstad og Lindvik, for å diskutere ny skeiv litteratur.

– Skulle vi ikke sprenge disse båsene?

Når vi snakker om «skeiv litteratur», oppfattes den ofte som smal. Den er for de få innvidde, ikke for den jevne leser.

Ordstyrer Lindvik trakk fram utlånsstatistikken til Kielland Krags «Dette blir mellom oss» (2020) og Øxnevads «En sånn rød amerikansk scooter» (2020) på det Deichmanske bibliotek. Begge bøkene har blitt lånt ut flere hundre ganger.

– Her ser vi jo eksempler på at den skeive litteraturen nettopp ikke er smal, sa Lindvik.

– Flere heterofile jeg kjenner har lest boka min og sagt: Dette handler jo om meg. Boka er skrevet i jeg-form, men det er et jeg som henvender seg til et du. Derfor er det ikke nødvendigvis kjønna. Da jeg skrev den tenkte jeg ikke på å skrive for et skeivt publikum, men jeg ville skrive om skeiv tematikk, sa Kielland Krag.

– En bok med skeiv tematikk når jo ut til mange flere enn bare skeive mennesker. Jeg tenker egentlig at enhver god bok har noe skeivt ved seg, så jeg vegrer meg litt for å kategorisere en bok som «skeiv litteratur», sa Lindstad.

– Etter diskusjonen om J.K. Rowling og transpersoner, nå nylig, fikk jeg spørsmål om hvor mange utstillinger av skeive bøker vi har hatt på biblioteket i Gjøvik. Og jeg endte med å ikke svare, for det er et vanskelige spørsmål. Hva gjør en utstilling skeiv? Kristin kommer til Gjøvik senere i år for å snakke med meg om den siste boka si. Vi er begge skeive, men boka hennes handler jo om skrivefeil. Er det da et skeivt arrangement? Må alt kategoriseres som skeivt eller streit?

– Skulle vi ikke sprenge disse båsene? spurte hun panelet og publikum.

Dagens debatt er tøffere

Lindstads spørsmål fikk hvile i rommet før Kristin Fridtun styrte samtalen over på trendene i den «nye skeive litteraturen».

– Jeg syns noe av det morsomste med den nye skeive litteraturen er at så mye av den er rettet mot barn. Det kommer for eksempel flere og flere skeive barneeventyr. Som Jenny Jordahl, som har skrevet om en hulder og en havfrue som forelsker seg i hverandre, sier Fridtun.

I Fridtuns egen bok, «Kjønn og ukjønn» (2015), leker forfatteren seg med konseptet kjønn, både med sin egen kjønnsidentitet, og hvordan kjønn behandles av samfunnet rundt oss.

– Når jeg leser fra boka nå, tenker jeg at den først og fremst er et tidsdokument. Transdebatten tidlig på 2010-tallet var snillere enn den er i dag, sa Fridtun.

Øxnevad er enig i at den offentlige debatten rundt kjønn har blitt krassere med tiden.

– Som transkvinne får du kritikk hvis du er for feminin, men også hvis du ikke er feminin nok. Hvis du er «en stygg transkvinne». Det er spesielt vanskelig når debatten er så lada som den er nå, sa Øxnevad.

Uproblematisk polyamori

Under samtalen trakk Lindvik fram et tonesettende sitat fra «Homoflokar»:

«Når homolivet jamleg blir framstilt som tungt og ulukkeleg, som eit einsamt elende med sjølvmordet som sannsynleg utgang, er det ikkje rart at mange klyngjer seg lengst mogleg til håpet om eit heteroliv.»

Panelet trakk fram at den skeive identiteten i både Øxnevads «En sånn rød amerikansk scooter» og Kielland Krags «Dette blir mellom oss» (2020), er forfriskende uproblematisk.

I «En sånn rød amerikansk scooter» følger vi karakteren Erik. Han bor i Stavanger og sykler viljeløst rundt i byen for å stagge sin egen rastløshet, skulker skolen mest mulig, røyker hasj, krangler med moren og drikker øl med mormoren. Erik ender etter hvert opp i et polyamorøst forhold med kjæresten Jannike og bestevennen Stian.

– Jeg ville skrive om et polyamorøst forhold, fordi jeg ikke hadde lest om det før. Jeg ville også skrive om mennesker som er komfortable med å ikke bli satt i bås, sa Øxnevad.

Øxnevad forteller at flere lesere har vært takknemlige for bokens selvfølgelighet, i håndteringen av skeivhet. For eksempel finner Erik dameklær han går ut ifra at tilhører Jannike. Det viser seg at plaggene tilhører Stian. Dette blir kommentert, men aldri problematisert av Øxnevad.

Privilegert homo

Også i Kielland Krags «Dette blir mellom oss» har romanens hovedperson, Felix, et avklart og ukomplisert forhold til identiteten som homofil mann.

Felix er 17 år, første gang vi møter ham. Han begynner på en ny skole, der han treffer Nicolai og forelsker seg hodestups. I løpet av noen intense måneder følger vi Felix og forelskelsen.

– Felix er trygg på at han er homo, han har kommet seg dit, til den anerkjennelsen. Det er ikke av og til, det er hele tiden. Det var viktig for meg at han ikke skulle være usikker på det. Men Felix er også i en privilegert situasjon. Han er hvit og blir møtt med støtte av de rundt seg, sa Kielland Krag.

Skriver for de som ikke tør

Kielland Krag utga «Dette blir mellom oss» både i klassisk bokformat, og som en Instagramroman. I Instagramversjonen av boka blandes tekst, bilder, video og lyd. Denne idéen kom til ham fordi han visste at unge oftere sitter på sosiale medier, enn med nesa i en bok.

Flere i de yngre målgruppene er heller ikke komfortabel med å bli sett med en såkalt «skeiv bok» av omverdenen. Å finne det riktige formatet for en historie, handler om å treffe den gruppen man ønsker å treffe, mener Kielland Krag.

– La oss si at du bor i Hammerfest og er i skapet. Du kan ikke ønske deg boka til bursdagen din, du tør ikke å låne den på biblioteket, og du tør heller ikke å få den bestilt til den lokale bokhandelen. Mange ble utålmodige av å lese boka på Instagram, fordi vi postet boka i løpet av én og en halv måned. Du måtte følge med for å få med deg historien. Flere ble så utålmodige at de endte med å kjøpe boka for å finne ut hva som skjer. Men det var viktig for meg å publisere den på Instagram også, sa Krag.

Det var omtrent 9000 mennesker som fulgte Instagramprofilen i løpet av tiden boka ble publisert der. Nå har antallet følgere økt med noen tusen til.

– Det er kanskje lettere å låne skeiv litteratur i dag. Nå er det heldigvis selvbetjente utlånsdisker på biblioteket, kommenterte Lindstad.

– Før måtte du spørre etter bøker i bibliotekskranken. Du var modig hvis du spurte etter «Villskudd», sa Lindvik.

For mye ulykkelig kjærlighet

Panelsamtalen skulle egentlig foregå med en representant fra Gyldendal, forlaget som har utgitt bøkene til både Kielland Krag og Øxnevad. Vedkommende måtte melde avbud like før samtalen startet. Likevel var panelet inne på temaet markedsføring, riktignok sett fra forfatternes perspektiv og ikke forlaget.

– Jeg opplevde ikke at den skeive tematikken ble viktig i markedsføringen av selve boka, men i intervjuer ble jeg ofte spurt om hvordan det er å bli homofil. Spesielt om jeg hadde noen vonde historier fra mitt eget liv. Mange gikk ut ifra at det må ha vært vanskelig å komme ut av skapet, sa Kielland Krag.

– Jeg ønsker meg egentlig også flere bøker om lykkelig heterofil kjærlighet, sa Lindstad til humring fra salen.

– Det er så mye elendighet i kjærlighetshistorier i bøker. Med mindre man vender seg til serieromanene. Jeg syns det er viktig at man får tro på kjærligheten, og at bøker hjelper oss med dette.