Trollkrittet er NBUs debutantpris og tildeles en lovende barne- eller ungdomsbokdebutant. I år går prisen til Alexander Kielland Krag for ungdomsromanen Dette blir mellom oss (2020).

«Jeg er så glad for å vinne Trollkrittet!» sier Alexander Kielland Krag.

Les også

Pluss

De vakreste øynene han vet

Boka «Dette blir mellom oss» av Alexander Kielland Krag krever litt av leseren, at man lever seg inn i teksten, men målet er å ta forelskelse på alvor. – Jeg håper jo at skeive vil lese om Felix som en historie om at det går an å finne sin plass, sier forfatteren.

«Å vite at det er NBUs litterære råd som sitter i juryen, gjør det selvsagt ekstra gjevt å vinne. Det føles som en viktig utmerkelse. At andre forfattere mener at mitt debutarbeid er av høy kvalitet, betyr mye når jeg står i startgropen av forfatterskapet mitt. Det gjør meg motivert til å fortsette å skrive.»

Trollkrittet ble innstiftet av NBUs årsmøte i 2010. Navnet er hentet fra Zinkens Hopps bok med samme navn fra 1948, som regnes som et høydepunkt i norsk nonsenslitteratur. Juryen består av NBUs litterære råd. De andre nominerte i år var Rebecca Wexelsen og Kristine Rui Slettebakken

Juryens begrunnelse:

«Det som til alle tider vil være en ekstra utfordring for barne- og ungdomsbokforfatterne, er å innta riktig øyehøyde, slik at den som leser blir truffet midt i livet. I arbeidet med å finne vinneren av årets debutantpris har NBUs litterære råd hatt dette som et av hovedkriteriene. Uten riktig øyehøyde svikter identifiseringen. Og med identifisering kan opplevelsen komme, den som har med mot, trøst og forståelse å gjøre. Det er ikke bare øyehøyde som gjelder når Trollkrittet skal deles ut. Det litterære råd vil i tillegg kjenne at det som formidles føles som et friskt pust i barne- og ungdomslitteraturen.

Årets Trollkrittet-vinner jobber som kommunikasjonsrådgiver. Det er derfor ingen tilfeldighet at debutboken hans – som den første i Norge – ble sluppet på Instagram (bit for bit, med et eget soundtrack og scener fra handlingen som videosnutter) i tillegg til i papirformat. Tekstmassen passer godt til begge deler; avsnittene er korte, fra under en side og ned til en setning. Forfatteren har i tillegg tatt for seg det å være forelsket i en av samme kjønn, noe som ennå ikke er vanlig kost for en ungdomsbok fra 2020.

Felix er 17 år da vi treffer ham. Han har nettopp flyttet fra Stavanger til Oslo med mor, lillebror og en far som kommer senere. Det er noe med ham: «Jeg har tatt noe jeg fikk av mamma for at jeg ikke skal virke for nervøs, men jeg vet ikke om det virker.» Og: «Jeg har aldri hatt lett for å få venner.»

Allerede på historiens tredje side legger Felix merke til en som han videre refererer til som du. Du er Nicolai. Han går i en annen klasse, og den første gangen de hilser på hverandre, står de ved pissoaret – en hverdagslig, men likevel ladet situasjon. Det er også et frempek til de rå, seksuelle beskrivelsene som kommer lenger ut i boken. Merk: De er rå i sin enkelthet og uten å tildra seg ekstra interesse. Felix faller hodestups for Nicolai. Vi er med i noen intense uker mens forelskelsen drar Felix med fra den ene hendelsen og følelsen til den andre. Hvordan kan han fortelle at han er forelsket i en gutt, til moren og de få vennene han har fått på den nye skolen? Og hva med Nicolai selv, liker han gutter, liker han Felix?

Dette er en klassisk ungdomsbok med hensyn til temaene den tar opp: identitet, det å finne seg selv, forelskelse og sex. Den er dessuten mer; de korte avsnittene er fulle av informasjon, men den formidles på en uhyre effektiv måte. Avsnittene inneholder også flere, originale og ofte poetiske vendinger, for eksempel: «Akkurat da tenker jeg: Dette øyeblikket er en betongvegg. Jeg kunne lent deg mot det, og det ville båret vekten av hele meg.»

Ungdommen selv har ytret via Uprisen.no at boken treffer dem på en drivende, god måte, noe som vitner om riktig øyehøyde og klar formidlingsevne.

NBUs litterære råd er glade for å ha lest dette friske pustet av en ungdomsroman, og gratulerer Alexander Kielland Krag med Trollkrittet 2021!»