Magi i et politisk univers
Dragqueen-fugler, magikere, snakkende skyer og en 4,5 meter høy kanin dukker opp på Caféteateret i januar i forestillingen «1-2-3-4, I won’t tak no anymore».
Nordic Black Theater & Cafeteateret forvandles til et magisk univers i januar. Bak produksjonen og på scenen står det artister og aktivister fra Oslo skeive scene og miljø.
Stykket bryter med den vanlige teaterformen, og er laget av det svensk-norske scenekollektivet Friends For Fun Productions, hvor Johanna Dahlbäck og Desiree Isabel Bøgh Vaksdal står for konsept, scenografi, lys og kostymer. De har latt et stort karaktergalleri i overdådige kostymer utfolde seg fritt til 80-tallsinspirert synth-musikk.
Bøgh Vaksdal, kjent som Lavrans i drag king-gruppa Gutta, tar med seg løsskjegget til Cafeteateret. På scenen stiller også Ragnhild Nelvik Bruseth, kjent fra queercore-bandet Intetskjønn, som har byttet ut trommene med synth.
Griske hender og dollarblikk
Les også
-
ALOK og det ikke-binære opprøret
Den ikke-binære kunstneren og aktivisten ALOK kjemper for en romsligere forståelse av kjønn. 16. juli opptrer de på stand up-scenen Latter i Oslo. – Ofte går publikummet mitt fra å le til å gråte i løpet av noen få minutter, sier ALOK til Blikk.
-
Skeive Heddanominasjoner
– Vi ser at mangfoldet på norske scener øker, sier talsperson for Heddajuryen Andreas Wiese.
-
Disse tre skal skrive ny skeiv dramatikk
SPKRBOX, Oslo Pride og Dramatikkens hus har funnet tre vinnere i bunken av tekster innsendt til skeiv dramatikk-utlysningen.
-
Det (trans)maskuline blikket
«Seek Bromance» beskrives som en tre og en halv timer lang transromantisk saga ved verdens ende. Denne helgen settes Samira Elagoz sitt prisbelønte teaterstykke opp i Bergen.
-
Fengselsmøte mellom transkvinne og aktivist
Teater Manu, landets eneste profesjonelle tegnspråkteater markerer Skeivt kulturår med forestillingen «Edderkoppkvinnens kyss». For tiden er teateret på turne, før forestillingen returnerer til Oslo på kvinnedagen 8. mars.
-
Hvordan ble Melodi Grand Prix så homo?
Nasjonalbiblioteket gjør seg klare til finale.
-
Judy på scenen igjen
– Dette har liksom vært mitt evighetsprosjekt, sier Espen Bråten Kristoffersen om forestillingen «Espen elsker Judy».
-
«Glassmenasjeriet» på Oslo Nye
Det mest selvbiografiske stykket til den homofile skuespillforfatteren Tennessee Williams settes opp på Oslo Nye Teater.
-
Den homofile kroppens siste rituale
9.-13. februar inntar Ulf Nilseng inntar Dansens Hus med «Psalm for a Slut», siste del av triologien «ULF goes Religious».
-
Ferdig med skam og angst
I april kommer den prisbelønte ikke-binære artisten Kae Tempest ut med sitt fjerde studioalbum, «The Line Is A Curve». Nå er første singel sluppet.
Forestillingen henter tittelen fra et sitat fra lesbekomedien «But I’m a Cheerleader» (1999), denne frasen er et statement, et mantra, en trylleformel i stykket.
– Bakgrunnen for forestillingen er forargelsen over rosavasking og homonasjonalisme. Når skeive rom, kultur og liv strømlinjeformes i regnbuekapitalismens navn, utslettes den queere kulturens subversive kraft. «1-2-3-4, I won’t take no anymore» handler om hvordan skeive rom beskytter seg mot utenforstående griske hender og dollarblikk, forklarer Johanna Dahlbäck.
– I tillegg er det viktig for oss at det queer-anarkistiske og den flate strukturen gjenspeiler seg i hele arbeidsprosessen og i stykket. Selv om vi er seks personer som har bidratt til produksjonen på forskjellige måter, har vi alle like mye å si. Dessuten er vi veldig fornøyd at vi er seks kvinner der fem av oss er lesbiske, bifile og skeive. Så vi er både et skeivt stykke og en skeiv produksjon.
Feministiske rom
Friends For Fun Productions har base i Oslo og Stockholm, og har laget forestillinger siden 2015. De er opptatt av å skape ikke-hierarkiske og feministiske rom, hvor de vil gi plass til diskusjoner om makt, identitet og antirasisme. Dahlbäck mener at et politisk perspektiv alltid er viktig, spesielt ved kulturformidling.
– Det største privilegiet er å ta sin egen posisjon og perspektiv for gitt. Når vi lager en forestilling, sitter vi på definisjonsmakta over oss selv og rommet vi inviterer publikum inn i. Det er ekstra viktig for oss når en streit mainstream-kultur profitterer på å fortelle historier om skeive livserfaringer, uten at dette har forankring i hvordan det oppleves fra innsiden, sier Dahlbäck som sammen med Bøgh Vaksdal står for forestillingens konsept, scenografi, lys og kostyme.
De andre er: Kari-Helene Blystad & Ragnhild Nelvik Bruseth (musikk), May Therese Vorland (tekstforfatter), Felicia Dahlbäck (dukkemaker), Alexandra Starud (grafisk design), Kristine Sundvor Solvin (produsent).
