Magi i et politisk univers
Dragqueen-fugler, magikere, snakkende skyer og en 4,5 meter høy kanin dukker opp på Caféteateret i januar i forestillingen «1-2-3-4, I won’t tak no anymore».
Nordic Black Theater & Cafeteateret forvandles til et magisk univers i januar. Bak produksjonen og på scenen står det artister og aktivister fra Oslo skeive scene og miljø.
Stykket bryter med den vanlige teaterformen, og er laget av det svensk-norske scenekollektivet Friends For Fun Productions, hvor Johanna Dahlbäck og Desiree Isabel Bøgh Vaksdal står for konsept, scenografi, lys og kostymer. De har latt et stort karaktergalleri i overdådige kostymer utfolde seg fritt til 80-tallsinspirert synth-musikk.
Bøgh Vaksdal, kjent som Lavrans i drag king-gruppa Gutta, tar med seg løsskjegget til Cafeteateret. På scenen stiller også Ragnhild Nelvik Bruseth, kjent fra queercore-bandet Intetskjønn, som har byttet ut trommene med synth.
Griske hender og dollarblikk
Les også
-
Skeiv bygdefest på Riksscenen
Dansere fra norske Kartellet og østeriske Simon Mayer Company/Art in Motion utforsker bygdefestens stereotypier i forestillingen «Village Party» på Riksscenen i Oslo torsdag.
-
Pluss
Setter opp sitt livs reise som konsertforestilling
Sanger og låtskriver Henrik Wilhelm Wilhelmsen får med seg dragartister og dansere i konserforestillinge FRI på Sentralen i Oslo.
-
Pluss
Bruker dans som et aktivistisk verktøy
Samtidsdanskkollektivet 71BODIES inviterer til en dissident danseforestilling under CODA Oslo International Dance Festival
-
Byrådet i Oslo kutter støtten til nok en skeiv scene
Oslobyrådet har kuttet i driftstilskuddet til Cosmopolite Scene, en scene som er viktig for byens skeive og drag-kultur. – Et kutt i kultursektoren er alltid personlig, sier Sondre Tarud, også kjent som dragartisten Salty.
-
Om identitet, folkedrakter og teaterkostymer
Ahmed Umar og Alva Brosten skal snakke om kostymenes kraft på Nationaltheatret i oktober.
-
Ellen DeGeneres klar med showet hun sier er hennes aller siste
To år etter at Ellen DeGeneres' talkshow ble lagt ned, snakker hun ut om hvordan hun opplevde kritikken – i forestillingen hun laget etter å ha fått sparken.
-
Frykter for skeiv scenekunst med Oslo Nye-kutt
– For meg er Oslo Nye selve Oslo. Det er Oslos hjerte, sier Adam Schjølberg, som selv avslutter «Adam setter skapet på plass» på Centralteatret i november.
-
Rosa Faenskap og Randi Oline kan bli Årets stjerneskudd
Randi Oline eller Rosa Faenskap kan følge i fotsporene til Girl in Red og Metteson og vinne by:Larm, når bransjefestivalen går av stabelen i Oslo denne uka.
-
Sven Henriksen gjør suksess med egen livshistorie
Urpremieren på monologforestillingen «Pappas lille gutt» gikk av stabelen på Hamsunsenteret på Hamarøy mandag kveld. Nå venter flere scener og Henriksen er klar for å dele om egen barndom og oppvekst.
-
Ian McKellen må droppe turné med teaterforestillingen
Den folkekjære skuespilleren Ian McKellen blir ikke med på turneen til teaterforestillingen «Player Kings», etter at han falt og skadet seg da han spilte i stykket i London i juni.
Forestillingen henter tittelen fra et sitat fra lesbekomedien «But I’m a Cheerleader» (1999), denne frasen er et statement, et mantra, en trylleformel i stykket.
– Bakgrunnen for forestillingen er forargelsen over rosavasking og homonasjonalisme. Når skeive rom, kultur og liv strømlinjeformes i regnbuekapitalismens navn, utslettes den queere kulturens subversive kraft. «1-2-3-4, I won’t take no anymore» handler om hvordan skeive rom beskytter seg mot utenforstående griske hender og dollarblikk, forklarer Johanna Dahlbäck.
– I tillegg er det viktig for oss at det queer-anarkistiske og den flate strukturen gjenspeiler seg i hele arbeidsprosessen og i stykket. Selv om vi er seks personer som har bidratt til produksjonen på forskjellige måter, har vi alle like mye å si. Dessuten er vi veldig fornøyd at vi er seks kvinner der fem av oss er lesbiske, bifile og skeive. Så vi er både et skeivt stykke og en skeiv produksjon.
Feministiske rom
Friends For Fun Productions har base i Oslo og Stockholm, og har laget forestillinger siden 2015. De er opptatt av å skape ikke-hierarkiske og feministiske rom, hvor de vil gi plass til diskusjoner om makt, identitet og antirasisme. Dahlbäck mener at et politisk perspektiv alltid er viktig, spesielt ved kulturformidling.
– Det største privilegiet er å ta sin egen posisjon og perspektiv for gitt. Når vi lager en forestilling, sitter vi på definisjonsmakta over oss selv og rommet vi inviterer publikum inn i. Det er ekstra viktig for oss når en streit mainstream-kultur profitterer på å fortelle historier om skeive livserfaringer, uten at dette har forankring i hvordan det oppleves fra innsiden, sier Dahlbäck som sammen med Bøgh Vaksdal står for forestillingens konsept, scenografi, lys og kostyme.
De andre er: Kari-Helene Blystad & Ragnhild Nelvik Bruseth (musikk), May Therese Vorland (tekstforfatter), Felicia Dahlbäck (dukkemaker), Alexandra Starud (grafisk design), Kristine Sundvor Solvin (produsent).
