Magi i et politisk univers
Dragqueen-fugler, magikere, snakkende skyer og en 4,5 meter høy kanin dukker opp på Caféteateret i januar i forestillingen «1-2-3-4, I won’t tak no anymore».
Nordic Black Theater & Cafeteateret forvandles til et magisk univers i januar. Bak produksjonen og på scenen står det artister og aktivister fra Oslo skeive scene og miljø.
Stykket bryter med den vanlige teaterformen, og er laget av det svensk-norske scenekollektivet Friends For Fun Productions, hvor Johanna Dahlbäck og Desiree Isabel Bøgh Vaksdal står for konsept, scenografi, lys og kostymer. De har latt et stort karaktergalleri i overdådige kostymer utfolde seg fritt til 80-tallsinspirert synth-musikk.
Bøgh Vaksdal, kjent som Lavrans i drag king-gruppa Gutta, tar med seg løsskjegget til Cafeteateret. På scenen stiller også Ragnhild Nelvik Bruseth, kjent fra queercore-bandet Intetskjønn, som har byttet ut trommene med synth.
Griske hender og dollarblikk
Les også
-
Geralds ukjente far
Dobbeltmoral og enslige mødre er tema for «En helt ubetydelig kvinne». I stykket retter Oscar Wilde pekefingeren mot samfunnets syn på kvinners seksualitet.
-
Willkommen, bienvenue, welcome!
Teatersjef Stefan Larsson mener ”Cabaret” er verdens beste musikal.
-
Den første store kjærligheten
Gjennom telefon og sosial medier skaper hun livet sitt og opplever verden.
-
Virusets virkninger
Torsdag 6. februar er det premiere på «+-» på Black Box, en fysisk teaterforestilling som tar for seg livshistorien til en ung homoseksuell innvandrer som lever med hiv.
-
Magi i et politisk univers
Dragqueen-fugler, magikere, snakkende skyer og en 4,5 meter høy kanin dukker opp på Caféteateret i januar i forestillingen «1-2-3-4, I won’t tak no anymore».
-
Russisk opprørsteater til Norge
«Riot Days» er Maria Alyokhina fra Pussy Riot sin egen historie om arrestasjonen, rettsaken og fengslingen.
-
Hvem drepte faren hans?
Emil Johsen har spilt i alle forestillingene som Kjersti Horn har basert på bøkene til Édouard Louis, og kjenner også forfatteren personlig.
-
Skjebnesvanger dans
Norgespremiere på den kontroversielle og prisbelønte filmen «I morgen danser vi».
-
Sven Henriksen tolker Waits
Sven Henriksen rekker kun å gjøre én Tom Waits-konsert denne høsten. Og da skal han synge sangene hans på amerikansk og i et kirkerom.
-
Et JA-menneske
Bjarte Hjelmeland er tilbake. Det er også gamle Borghild på 86 år. I det første showet smuglet hun dop, i nummer to drev hun med våpensalg. I «JA!» innser hun at hun er født i feil kropp.
-
Homobudskap på parketten
Fikk på sesongens høyeste poengsum med 36 av 40 mulige i «Skal vi danse» på TV2.
-
Gifter seg på scenen
– Tittelen er egentlig morsom, fordi vi fant ut at det faktisk er en menighet i USA som heter The Glory Hole Church Centre.
-
Stjerner i eget liv
Mote- og homoikonet Little Edie Bouvier Beale og moren Big Edie flytter inn på Nationaltheatret i september. Alt er borte, storfamilien, formuen, cocktailglassene og blitzregnet. Nå har de kun hverandre, 16 katter og en vaskebjørn i veggen.
-
Kunsten å overleve døden
Den store meksikanske maleren Frida Kahlo (1907 -1954) slutter aldri å fascinere. Nå setter Oslo Operafestival opp en hyllest til kunstneren med konsertkabareten «Kunsten å overleve døden – en hyllest til Frida Kahlo».
-
En tørst etter kvinner
En av Nordens mest berømte diktere forelsket seg i en ung ukjent jødisk kvinne i Berlin. Kjærlighetshistorien deres er både vakker og tragisk.
-
Mer Oppdrag Mottro
«Oppdrag Mottro» er en soloforestilling hvor Eide spør seg selv hvordan gamle dager lever videre i nåtida.
-
Manning på Vega
Vega Scene beskriver forestillingen som en historie om prisen noen mennesker må betale for å fortelle sannheten
-
Skeivere enn Shakespeare
I det fatale familiedramaet «Translyria» er tvillingparet Viola og Sebastian begge født som jenter. Tekst og foto: Kaja Glenne Lund.
-
Eddie Izzard er wunderbar
Eddie Izzard, en av verdens mest suksessrike standupere, skal begynne en ny karriere som politiker. Men først besøker han Oslo med showet «Wunderbar» i begynnelsen av april.
-
Trans i dans
For danseren Daniel Mariblanca tok det tid å sette ord på kjønnsidentiteten sin. Nå har han laget laget «71 Bodies 1 Dance» om prosessen. Forestillingen settes i helgen opp på Dansens Hus i Oslo.
-
«Ingen» er homo
En anonym homofil fotballspiller på Gaysir ble rollemodell for «Ingen er homo i 2. divisjon». – Gjennom han fikk vi innblikk i frykten og redselen han kjenner på, forteller skuespiller og regissør Andreas Koschinski Kvisgaard.
-
Seksuell oppvåkning
Gryende seksuelle følelser i en tid da slikt var tabu.
-
En skeiv pilgrimsreise
Ulf Nilseng blander religion og anonym sex i ny forestilling.
-
Historien om en voldtekt
Emil Johnsen spiller den voldtatte Édouard Louis i teaterstykket «Voldens historie». – Den franske forfatteren løfter temaet opp fra det selverfarte til noe større og allmenngyldig, sier skuespilleren.
-
Glam i Valhall
På Det Norske Teatret sprader norrøne guder for tida rundt som kjønnsoverskridende glamrockere. Det har homofile Alexander Djurkov Hotter mye av æren for.
-
Queer på CODA
Forestillingene under CODA vises på forskjellige scener i byen, fra Dansens hus til Kulturkirken Jakob og Operaen.
Forestillingen henter tittelen fra et sitat fra lesbekomedien «But I’m a Cheerleader» (1999), denne frasen er et statement, et mantra, en trylleformel i stykket.
– Bakgrunnen for forestillingen er forargelsen over rosavasking og homonasjonalisme. Når skeive rom, kultur og liv strømlinjeformes i regnbuekapitalismens navn, utslettes den queere kulturens subversive kraft. «1-2-3-4, I won’t take no anymore» handler om hvordan skeive rom beskytter seg mot utenforstående griske hender og dollarblikk, forklarer Johanna Dahlbäck.
– I tillegg er det viktig for oss at det queer-anarkistiske og den flate strukturen gjenspeiler seg i hele arbeidsprosessen og i stykket. Selv om vi er seks personer som har bidratt til produksjonen på forskjellige måter, har vi alle like mye å si. Dessuten er vi veldig fornøyd at vi er seks kvinner der fem av oss er lesbiske, bifile og skeive. Så vi er både et skeivt stykke og en skeiv produksjon.
Feministiske rom
Friends For Fun Productions har base i Oslo og Stockholm, og har laget forestillinger siden 2015. De er opptatt av å skape ikke-hierarkiske og feministiske rom, hvor de vil gi plass til diskusjoner om makt, identitet og antirasisme. Dahlbäck mener at et politisk perspektiv alltid er viktig, spesielt ved kulturformidling.
– Det største privilegiet er å ta sin egen posisjon og perspektiv for gitt. Når vi lager en forestilling, sitter vi på definisjonsmakta over oss selv og rommet vi inviterer publikum inn i. Det er ekstra viktig for oss når en streit mainstream-kultur profitterer på å fortelle historier om skeive livserfaringer, uten at dette har forankring i hvordan det oppleves fra innsiden, sier Dahlbäck som sammen med Bøgh Vaksdal står for forestillingens konsept, scenografi, lys og kostyme.
De andre er: Kari-Helene Blystad & Ragnhild Nelvik Bruseth (musikk), May Therese Vorland (tekstforfatter), Felicia Dahlbäck (dukkemaker), Alexandra Starud (grafisk design), Kristine Sundvor Solvin (produsent).
