Audun Lysbakken står for den offisielle åpningen av Pride Park på Rådhusplassen onsdag kl 16.00. Audun Lysbakken er statsråd i Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Nestlederen i SV overtok departementet 20. oktober 2009 og er dermed «homoministeren».
– Hvordan ser du på det å gå i homotoget lørdag 26. juni?
– Med stolthet. Ekteskapsloven er vedtatt og det formelle diskrimineringsvernet er styrket. Dermed kan det være lett å lene seg tilbake. Men lover alene endrer ikke holdninger. Synlig mobilisering er fortsatt viktig for dem som ikke får respekten og anerkjennelsen de fortjener. Fortsatt er «homo» et av de mest brukte skjellsordene i skolen. Hatvold forblir et problem. Og de med dobbelt minoritetsbakgrunn sliter ekstra mye.
– Hva mener du om den norske homobevegelsen?
– LLH står i spissen for en bevegelse som har vunnet mangeslag, helt fra avkriminaliseringen for nesten 40 år siden til fellesekteskapslov i 2009. Nå opplever jeg at også LLH har en fase der man spør segom hvilke steg som bør være de neste, men det er et livskraftig miljø.
Vil endre adopsjon
– Hva liker du ikke så godt ved homobevegelsen?
– Vi ser nå en tendens til at surrogati får dominere debatten om homofiles muligheter til å bli foreldre. Kommersiell surrogati er en problematisk bransje. Kvinner i fattige land setter seg av økonomiske grunner i et vanskelig forhold til egne barn. Jeg vil heller konsentrer meg om to andre tiltak. Det ene er å gjøre økt bruk av homofile familier som fosterforeldre, det andre at homofile må inn i adopsjonskøen. I dag godtar vi for lett at adopsjonslandene ikke avgir barn til homofile par. Vi må sette en standard som bidrar til at flere land kommer etter.
– Da tenker du på regelen om «forhåndsgodkjenning», altså at homofile ikke engang vurderes fordi systemet forutsetter at familier skal kunne godtas av adopsjonslandene?
– Ja, jeg vil gjøre noe for å endre regelverket. Hvis vi godkjenner homofile som adoptivforeldre og så presenterer dem for adopsjonslandene, kan det bidra til en holdningsendring der. Fortsatt blir det opp til dem hvem de vil la adoptere, men vi kan håpe at de er mottakelige for påtrykk.
– Hva om kvinner i Norge vil være surrogatmødre?
– Jeg er uansett skeptisk til tanken om at dette er en tjeneste man skal kunne kjøpe.
– Og hvis kvinner vil gjøre det gratis?
– Vi er åpne for en diskusjon om ikke-kommersiell surrogati. I første omgang har jeg bedt eksperter om råd.
Steining og klar tale
– Du har ansvaret for å integrere både de som vil steine homofile og oss som skal steines. Ganske bredt felt?
– Ja, men her er det bare en ting som er mulig, klar tale. Hvis etniske minoriteter diskriminerer en annen minoritet, slår de seg selv i ansiktet. En av de første tingene jeg gjorde som statsråd, var å sikre nettverket Skeiv verden penger på statsbudsjettet. Jeg er rystet over hva folk der har kunnet fortelle meg om trakassering av lhbt-personer i muslimske miljøer.
– De vil jo – som visse kristne organisasjoner i Norge – si at de bare mener det deres religion pålegger dem å mene. Det må vi vel godta?
– Dagens arbeidsmiljølov gir et strengt vern mot diskriminering på grunnlag av seksuell orientering. Men loven åpner for at religiøse samfunn kan ekskludere i stillinger som direkte driver forkynnelse. Åtrakassere homofile på kafeer – eller kvinner uten hijab, for eksempel – skal de uansett ikke ha lov til. Det sa jeg også klart fra om under debatten om det såkalte moralpolitiet på Grønland i fjor. De samme reglene gjelder både for kristne og muslimske samfunn.
– Men du er SV-er, positiv både til innvandring, kvinners rettigheter og homofiles rettigheter. Hvordan takler du dilemmaet?
– Som sagt, med klar tale. Noen verdier skal være absolutte her i landet, og respekt for homofile er en av dem. Og hvis noen skal kunne kommunisere dette effektivt, må det være en SV-er som har kjempet for alle de nevnte gruppenes rettigheter, og ikke en fra Fremskrittspartiet som plutselig har funnet ut at respekt for homofile er en viktig del av norsk kultur.
Venter på ressurssenter
– Anniken Huitfeldts handlingsplan med 66 tiltak for å bedre livsvilkårene for lhbt-personer ble lansert i 2008. Hvordan går det med den?
– Vi skal ha gjennomført alle, men jeg avventer den endelige evalueringen. Ett av tiltakene jeg venter meg mye av, er det nye ressurssenteret som skal framskaffe kunnskap om lhbt-befolkningen.
– Nylig offentliggjorde du at alle statlige ledere skal kurses i lhbt-problematikk. Hva skal de egentlig lære, og av hvem?
– Vi jobber nå med kursopplegg i departementet. Offentlig sektor skal gå foran i å vise gode holdninger, altså motarbeide alle former for forskjellsbehandling og hets. Men selv om vi skulle tro at tilstanden er bedre på statlige arbeidsplasser enn andre steder, ser vi at mange er i skapet også her.
– Her aner vi en ny variant av Arbeiderpartiets berømteslagord: Alle skal ut.
– He he, ja, vi skal i alle fall legge bedre til rette. De statlige lederne skal ikke bare følge opp folk de vet eller tror skjuler sin identitet, men også skape en kultur som får de mest skjulte lhbt-personene til å føle seg trygge.
