I «Barn» har Dag Johan Haugerud fått med seg et stjernelag av norske skuespillere: Henriette Steenstrup, Jan Gunnar Røise, Thorbjørn Harr, Andrea Bræin Hovig, Hans Olav Brenner og Anne Marit Jacobsen.
I «Barn» har Dag Johan Haugerud fått med seg et stjernelag av norske skuespillere: Henriette Steenstrup, Jan Gunnar Røise, Thorbjørn Harr, Andrea Bræin Hovig, Hans Olav Brenner og Anne Marit Jacobsen.

Ni Amandapriser til Dag Johan Haugeruds «Barn»

«Barn» vant prisen for Beste norske kinofilm under Amandapris-utdelingen i Haugesund fredag. Filmen er regissert av Dag Johan Haugerud. Totalt hentet filmen hjem ni priser.

Publisert

I tillegg vant filmen prisen for beste regi. Jan Gunnar Røise vant prisen for beste mannlige skuespiller for sin rolle i «Barn» og beste mannlige birolle gikk til Thorbjørn Harr for hans rolle i «Barn».

Dag Johan Haugerud

Alder: 54

Sivil status: samboer

Bor: Oslo

Gjør: filmregissør, forfatter, bibliotekar

Aktuell: filmen «Barn» hadde verdenspremiere under filmfestivalen Venice Days i Venezia i begynnelsen av september, og norsk kinopremiere samme måned. «Barn» skildrer de dramatiske etterdønningene av en ulykke på en barneskole i Oslo

Dag Johan Haugerud vant prisen for beste filmmanus. «Barn» hentet også hjem prisene Beste foto, Beste klipp, Beste lyddesign og Beste originalmusikk.

Blikk intervjuet Dag Johan Haugerud i Blikk nr. 11, 2019. Les intervjuet her.

– Jeg er ikke spesielt flink til å være homo

To barn krangler i en skolegård. Tretten år gamle Lykke, datteren av en framtredende Ap-politiker, kommer til å skade Jamie, sønn av en like markant Frp-politiker, slik at han dør. Jakten på mening og rettferdighet i det tilfeldige og meningsløse er blant omdreiningspunktene i Dag Johan Haugeruds «Barn», som han har skrevet manus til og hadde regien på.

Filmen viser hvor kort og plutselig veien fra hverdag til unntakstilstand kan være. Den handler om hva barn betyr for samfunnet i dag: Hva det vil si å ha, og å være barn. Og i forlengelsen av det - hva det vil si å være voksen.

På filmfestivalen Venice Days i Venezia i september, konkurrerte «Barn» om Queer Lion, filmprisen som har blitt delt ut siden 2007 til beste film med lhbt-tema og skeiv kultur.

Filmer:

«Barn» (2019)

«Det er meg du vil ha» (2014)

«Som du ser meg» (2012)

«Ekko av Ibsen: Trøbbel» (2006)

«Thomas Hylland Eriksen og historien om Origamijenta» (2005)

«De 7 dødssyndene: Utukt» (2000)

«Clinton the musikal»

«Fancine» (1998)

«16 levende klisjeer»

– Det føltes kjempebra, sier Haugerud over en kopp kaffe på en café i Torggata i Oslo en grytidlig på morgen.

– Queer Lion er jo prisen jeg virkelig har lyst å vinne. Men det var ikke min tur i år, sier han, uten å virke verken knust eller skuffet.

– Den skeive tematikken i «Barn» er ikke eksplisitt nok for å nå opp i en sånn konkurranse. Den er ikke queer nok, sier Haugerud.

Jan og Anders

Manusforfatteren og regissøren sier at han aldri har følt at han er spesielt flink til å være queer eller homo.

– Jeg er nok for vanlig. Og egentlig litt heteronormativ i meg selv. Jeg klarer heller ikke å problematisere noe jeg ikke opplever er et problem.

Homseparet i filmen «Barn», Jan og Anders, har en omgangskrets som tilsynelatende forventer at de skal være som alle andre i deres alder, nemlig verpesjuke. Selv ønsker de ikke å få barn.

Bibliografi:

«Barn» (filmmanus, Oktober forlag 2019)

«Enkle atonale stykker for barn» (roman, Oktober forlag 2016)

«Som du ser meg» (filmmanus, Oktober forlag 2014)

«Hva jeg betyr» (roman, Oktober forlag 2011)

«Den som er veldig sterk, må også være veldig snill» (roman, Tiden Norsk Forlag 2002)

«Noe med natur» (roman, Tiden Norsk Forlag 1999)

– Det blir et diskusjonstema dem imellom i løpet av filmen. En diskusjon mange par i 40-50 årene har: hva skal forholdet vårt være? Hva skal vi fylle forholdet med? Er det nok med kjærligheten man har for hverandre? Personlig tror jeg mange får barn for å ha noe å leve for. Barnet blir en bekreftelse på forholdet. Når Jan og Anders velger bort barn, er det til fordel for hverandre. De vil kjempe for å være et par. Det er en fin ting synes jeg, sier Haugerud som har vært oppe i mange timer allerede før han drikker kaffe med Blikk.

Han har vært gjest i «God Morgen Norge» på TV 2.

– Det er faktisk ingen andre i medie-Norge enn Blikk som har spurt meg om Jan og Anders i «Barn», sier Haugerud.

Men i det meste han har laget av film og bøker, ligger det en skeiv tematikk under overflaten. Noen ganger åpenbar, andre ganger må den gjenkjennes.

Uten komme ut-problematikk

Haugeruds bøker har blitt omtalt som «homonormative», altså at de som tar for seg problemfri homofili, som for eksempel romanen «Enkle atonale stykker for barn».

– Hva mener du selv? Skriver du homonormativt?

– Jeg er delt på det. I alle bøkene og filmene mine er det en skeiv tematikk. Spesielt på 90-tallet var det et poeng for meg å presentere skeive uten å problematisere dem, fordi alt jeg leste og så av bøker og film hadde i all hovedsak komme ut-problematikk. Den gang var det kjempebra og noe jeg selv hadde behov for i min oppvekst.

Det behovet har han ikke lenger.

– Da bestemte jeg meg for å ikke fokusere på det mer. På et eller annet tidspunkt må vi avgjøre at det ikke er et problem lenger. Hvis vi ikke gjør det, kommer ikke samfunnet seg framover.

– Når så du sist en komme ut-film?

– Det husker jeg ikke. Men jeg kan si at jeg ikke oppsøker sånne filmer. De finnes fortsatt, men jeg er ferdig med den delen og har ikke behov for det. Tematikken er dessverre aktuell i dag også, og det finnes et publikum som trenger de historiene. De har behov for å se seg selv på film.

«I saw it at 7 am and I consider it a real masterpiece», skrev festivalsjef Giorgio Gosetti, da han inviterte Dag Johan Haugeruds «Barn». Bare elleve spillefilmer blir invitert årlig til filmfestivalen Venice Days, kjent for sin gode programkvalitet.
«I saw it at 7 am and I consider it a real masterpiece», skrev festivalsjef Giorgio Gosetti, da han inviterte Dag Johan Haugeruds «Barn». Bare elleve spillefilmer blir invitert årlig til filmfestivalen Venice Days, kjent for sin gode programkvalitet.

Streit og skeiv

Å gjøre skeivhet til en naturlig ingrediens er et grep flere og flere velger i både litteratur og film. Men det finnes også en fare ved det å presentere skeive som «alle andre», mener Haugerud.

– Det kan fort bli oppfattet som at man prøver å gjøre skeiv livstil til noe småborgerlig. At skeiv livsstil er akkurat som alle andres. Der ligger det en konflikt, for min del. Jeg vil heller løfte skeiv livsstil opp som et alternativ til det normative.

– Kan streite være skeive?

– Ja, jeg tror det. Jeg tror mange lengter etter å oppheve normene. Alle mennesker er mere sammensatt enn man tror. Jeg kjenner mange heteroer som er misunnelige på det som en skeiv livsstil kan innebære. Streite sliter også med forventinger knyttet til heteronormativitet.

– Har du selv møtt på slike forventninger?

– Jeg har jo en partner som jeg har hatt ganske lenge. Men jeg har aldri villet ha barn. Jeg har aldri hatt lyst på en samboer en gang. Huff, stakkar. Nå blir han sikkert lei seg. Men jeg har aldri hatt lyst til å bli begrenset til det. Til tosomhet.