Urix
Taper 1,6 milliarder
Ugandas anti-homolov kan ha kostet landet så mye som 1,6 milliarder dollar siden loven ble vedtatt i fjor.
I mai 2023 signert Ugandas president Yoweri Museveni Anti-Homosexuality Act (AHA). Loven gir livstid og dødsstraff for landets homofile.
Lovforbudet som ble vedtatt med 348 mot 1 stemme, gjorde Uganda til det første landet der kristne er i flertall, som har dødsstraff for skeive.
Lovforbudet har ligget og ulmet i ti år. Forbudet ble først vedtatt av parlamentet i 2013, og trådte i kraft i 2014.
AHA ble den gang avvist av landets konstitusjonelle domstol fordi vedtaket var fattet uten nødvendig flertall. Men loven fikk likevel alvorlige følger for landets skeive og mange mistet både jobb, hjem og familie.
Internasjonal fordømmelse
Loven har blitt sterkt fordømt av menneskerettighetsorganisasjoner, medlemmer av Representantenes hus i USA, president Joe Biden, og til og med pave Frans.
USAs president Joe Biden ekskluderte Uganda fra en handelsavtale på grunn av grove brudd på menneskerettighetene. Avgjørelsen trådte i kraft i januar i år.
I august i fjor kunngjorde Verdensbanken at den stopper nye lån til Uganda.
«Straks etter at loven trådte i kraft, sendte Verdensbanken et team til Uganda for å gjennomgå porteføljen vår der, sett i lys av den nye loven», opplyste banken i en pressemelding.
«Det kommer ikke på tale med nye lån eller garantier til Uganda før effekten av den nye loven er vurdert», het det videre.
Store økonomiske tap
Forrige uke publiserte Open for Business, en koalisjon av globale selskaper som jobber for lhbt-inkludering, en rapport om lovens innvirkning på den østafrikanske nasjonens økonomi.
«Det anslås at i løpet av de tolv månedene etter AHA ble vedtatt, har Uganda hatt et økonomisk tap på mellom 470 millioner og 1,6 milliarder dollar», ifølge rapporten, en sum som utgjør mellom 0,9–3,2 % av landets bruttonasjonalprodukt (BNP).
Amnesty er kritisk
Om dette fører til endringer i Ugandas lovgivning er usikkert. Her hjemme har menneskerettighetsorganisasjoner vært uenige om sanksjoner er rett vei å gå.
Amnesty International Norge går ikke inn for sanksjoner som innebærer struping av bistandsmidler.
– Først og fremst er det et prinsipp for Amnesty at det ikke skal stilles krav eller vilkår til bistandsmidler, sa Amnesty International Norges politiske rådgiver, Patricia Kaatee, til Blikk i juni i fjor.
– Men vi så også at da flere land sanksjonerte myndighetene i Uganda i 2014 gikk det hardt utover den skeive befolkningen som fikk skylden for at bistandsmidlene ble holdt tilbake,
Støtter sanksjonene
Daglig leder for Sex og Politikk, Tor-Hugne Olsen tok til orde for at norske myndigheter bør strupe bistandsmidler til Uganda, og at man ikke kan fortsette med bistand slik situasjonen er nå.
– Vi ser at seksuelle og reproduktive helse og rettigheter har blitt skyteskive for statsledere i mange land. Det samme gjelder situasjonen for skeive der vi nå ser at Tanzania og Kenya, som er et forholdsvis liberalt land, ser til Uganda og den trenden må snus, sa Olsen til Blikk i fjor.
