Uenige om stopp av bistandsmidler

Mandag 29. mai ble det kjent at Ugandas president Yoweri Museveni, har godkjent loven mot homoseksualitet 2023, som gir livstid og dødsstraff for landets homofile.

Lovforbudet som ble vedtatt med 348 mot 1 stemme, gjør Uganda til det første og eneste landet med et kristent flertall, som har dødsstraff for skeive.

– Lovforbudet som presidenten har godkjent har ligget og ulmet i ti år, sier Amnesty International Norges politiske rådgiver, Patricia Kaatee, til Blikk.

– Forbudet ble først vedtatt av parlamentet i 2013, og trådte i kraft i 2014. Lovforbudet ble den gang avvist av landets konstitusjonelle domstol fordi vedtaket var fattet uten nødvendig flertall. Men loven fikk likevel alvorlige følger for landets skeive og mange mistet både jobb, hjem og familie, forteller Kaatee.

Omfattende lovforbud

Ifølge Kaatee skiller Ugandas nye lov mot homoseksualitet seg fra andre lands forbud som ofte har et par bestemmelser i straffeloven som forbyr samkjønnet sex.

Verdens strengeste antihomo-lov

«Jeg takker hans majestet, presidenten, for de standhaftige handlingene hans for Uganda», skrev parlamentsleder Anita Among i Twitter-meldingen som annonserte at loven var godkjent på mandag av president Museveni.

– I Uganda er det nå laget en egen lov rettet mot landets lhbt+befolkningen, og som gjør alle skeive rettsløse og uten beskyttelse mot trakassering, diskriminering og hatvold. Det er et omfattende lovforbud som kriminaliserer alt fra utleiere til prester og leger, om de har noe med skeive å gjøre, sier Kaatee.

– Forbudet forbyr skeive å drive rettighetskamp og kriminaliserer andre organisasjoner som samarbeider med skeive organisasjoner. Loven er derfor også et alvorlig brudd på organisasjons og forsamlingsfriheten, påpeker Kaatee

Amnesty støtter ikke sanksjoner

Likevel vil ikke Amnesty støtte sanksjoner som innebærer struping av bistandsmidler.

– Først og fremst er det et prinsipp for Amnesty at det ikke skal stilles krav eller vilkår til bistandsmidler. Men vi så også at da flere land sanksjonerte myndighetene i 2014 gikk det hardt utover den skeive befolkningen som fikk skylden for at bistandsmidlene ble holdt tilbake, sier Kaatee.

Hun peker på at det vil også ramme andre utsatte grupper som både fattige og kvinner, som sikres skolegang og sykehus takket være bistandsmidler.

Lovforbudet har rystet verden og har blitt massivt fordømt av både internasjonale myndigheter og rettighets- og helseorganisasjoner. Deriblant av USAs president Biden som har i harde ordlag fordømt loven og sagt at USA vurderer bruk av sanksjoner inkludert stans av bistandsmidler.

Sex og Politikk støtter sanksjoner

Her hjemme er det uenighet om hvordan norske myndigheter bør møte situasjonen for skeive i Uganda.

Daglig leder for Sex og Politikk, Tor-Hugne Olsen har tatt til orde for at norske myndigheter bør strupe bistandsmidler til Uganda.

– USAs President Biden har gått hardt ut og truet med sanksjoner, og USA bør ikke bli stående alene, sier Olsen til Blikk.

Sex og Politikk mener at man kan ikke fortsette med bistand til Uganda sånn som situasjonen er nå.

– Vi ser at seksuelle og reproduktive helse og rettigheter har blitt skyteskive for statsledere i mange land. Det samme gjelder situasjonen for skeive der vi nå ser at Tanzania og Kenya, som er et forholdsvis liberalt land, ser til Uganda og den trenden må snus.

Må reagere hardere

Olsen mener at norske myndigheter bør reagere adskillig hardere enn det de har gjort til nå, og peker på at da ugandiske myndigheter innførte Lov mot homoseksualitet, 2014, holdt Solberg-regjeringen og andre land tilbake bistanden til landet.

– Det fikk Etiopia og Zambia som hadde lovforslag til vurdering, inspirert av Uganda, til å snu og droppe disse. Både nye lover og sanksjoner ses av andre land, og det er all grunn til å tro at de internasjonale bistandskuttene gjorde at myndighetene ville unngå å bli pariakaste når det gjaldt menneskerettigheter, sier Olsen.

Nei fra Åpne Høyre

Leder i Åpne Høyre Helge Ytterøy L’Orange, er også redd for sanksjoner i form av stans av bistandsmidler vil bidra til å forverre situasjonen for skeive i Uganda. Han peker på at det i tillegg har vært en radikal omlegging av bistandsmidler siden 2014.

– Da gikk bistandsmidlene til staten, men i dag er så og si alle bistandsmidlene kanalisert direkte til sivilsamfunnets organisasjoner og prosjekter som blant annet sykehus og skoler, og stans av bistandsmidler vil derfor ramme sivilsamfunnet hardt, sier L’Orange til Blikk.

– Åpne Høyre er derfor positiv til videreføring av bistandsmidlene, så fremt det ikke dreier seg om stat-til-stat bistand, sier L’Orange, og legger til at det er en videreføring av Solberg-regjeringens linje.

Som i Tanzania

L’Orange oppfordrer til dialog med ugandiske myndigheter. Han trekker paralleller til høsten 2018 da guvernøren i Dar es Salaam i Tanzania, Paul Makonda, oppfordret til masseforfølgelse av skeive.

Det kom krav om stans i bistandsmidler fra både politikere og organisasjoner. Men daværende utviklingsminister Nicolai Astrup argumenterte for at det ville ramme sivilsamfunnet, og valgte å gå i dialog med myndighetene forteller Lorang.

– Da Astrup besøkte Tanzania, sa han i samtale med president Magufuli at Norge forventet at myndighetene stoppet masseforfølgelse, og det ser ut til å ha ført frem.

Oppfordrer til dialog

Amnestys politiske rådgiver, Patricia Kaatee, oppfordrer også til dialog med myndighetene

– Loven mot skeive strider imot alle menneskerettighetskonvensjonene Uganda har signert, og det må norske myndigheter ta opp med ugandiske myndigheter, sier Kaatee.

Ifølge Kaatee må norske myndigheter være i dialog med skeive organisasjoner og gi støtte til det arbeidet de gjør.

– Hvordan det skal gjøres vet vi ikke, men det er viktig at norske myndigheter tydeliggjør at det er ikke kriminelt å være skeiv og alle har rett til å elske den man vil, sier Kaatee.