Nelly og Nadine: Mot alle odds

Den svenske regissøren Magnus Gertten har nylig hatt verdenspremiere på en halvannen times lang dokumentar om Nelly og Nadines utrolige kjærlighetshistorie. Filmen vises under Oslo/Fusion International Film Festival.

– Nelly og Nadines historie imponerer meg på så mange plan. Først og fremst at de hadde et slikt mot og hadde krefter til å finne kjærligheten under de vanskeligste av alle situasjoner, sier Gertten til Blikk på telefon fra Berlin.

– Filmen er også en historie om familiehemmeligheter, overlevelse og kjærlighetens mektige kraft som fortjener endelig å bli brakt fram i lyset, sier Gertten.

«Nelly & Nadine» hadde verdenspremiere på filmfestivalen i Berlin i februar. Her vant den juryens Teddy-pris, som er en av de mest prestisjefylte skeive filmprisene i verden.

Forelsket seg på julaften

Nelly Mousset Vos var født i 1906 i Brussel. Etter at hun giftet seg i 1926, fikk hun to døtre, Claire og Claude. Hun ble en kjent operasanger og på 30-talle turnerte hun Europa rundt og sang på mange store scener.

Under krigen ble hennes reisende livsstil interessant for motstandsbevegelsen, og snart ble hun kurer i motstandsgruppa Luc med kodenavnet «Claire. I april 1943 ble Nelly arrestert av Gestapo i Paris som spion og hun satt i flere ulike fengsler før hun 1. desember 1944 ble sendt til Ravensbrück, en tysk konsentrasjonsleir vesentlig for kvinner og barn.

Historien om henne og Nadine begynner på julaften samme år. Den belgiske operasangeren synger for en gruppe kvinnelige fanger denne kvelden. Etter at hun har sunget et par julesanger, roper en kvinne ute fra mørket: «Syng noe fra ‘Madame Butterfly’!»

Nelly nøler, men synger «Un bel di vedremo», en av Puccinis mest populære arier som handler om å vente på den man elsker. I dagboken skriver Nelly at hun sannsynligvis «aldri har sunget bedre».

Sekretær, sjåfør og elskerinne

Etterpå kommer kvinnen som ropte fra mørket fram og kysser Nelly til takk mens hun sier «Gud har vært god mot oss». Kvinnen var Nadine Hwang, og fra dette øyeblikket er de et par.

Nadine var født i Madrid i 1902 med kinesisk diplomatfar og belgisk mor. Elleve år gammel flyttet hun og familien tilbake til Kina. Her studerte hun fransk og utdannet seg til jurist. Diplomatdatteren var en del av den kinesiske overklassen og jobbet en stund også som sekretær for statsministeren. På slutten av 1920-tallet ble hun utnevnt til æresoberst i det kinesiske luftforsvaret.

I 1933 flyttet Nadine til Paris der hun jobbet for den lesbiske forfatteren Natalie Clifford Barney. Barney hadde litterær salong hver fredag. Hjemmet hennes i Rue de Jacob med gresk tempel i hagen, ble et samlingssted for lesbiske, intellektuelle og kunstnere, blant andre Gertrude Stein, Colette, Dolly Wilde, Ezra Pound og TS Eliot. Nadine ble hennes privatsjåfør og sekretær, og i en periode også elskerinne.

Under 2. verdenskrig bodde Nadine i Saint-Jean-de-Luz sørvest i Frankrike nær spanskegrensen. Ifølge et brev Nelly skrev på 1960-tallet, hadde Nadine hjulpet folk å flykte til Spania over Pyreneene, men at hun ikke var medlem av noen kjent motstandsgruppe. Nadine ble sendt til Ravensbrück i mai 1944.

Mer død enn levende

Begge var godt voksne da de møttes, Nelly 38 og Nadine 42 år. Etter det første møtet tilbrakte de to kvinnene så mye tid sammen som mulig, men etter bare to måneder blir de skilt fra hverandre da SS i slutten av mars 1945 begynte å evakuere rundt 5600 fanger til andre konsentrasjonsleirer. Stilt overfor de alliertes fremmarsj, som frigjorde konsentrasjonsleirene én etter én, skyndet tyskerne seg å overføre fangene til andre leire. Nelly blir sendt til den beryktede Mauthausen i Østerrike.

«Vil jeg noen gang se henne igjen?», skriver hun i dagboka i februar 1945.

I april senere redder sveitsisk Røde Kors henne ut av Mauthausen, mer død enn levende. Hun gjenforenes med familien sin i Brussel 1.mai.

Omtrent samtidig blir også Nadine reddet ut av Ravensbrück av svensk Røde Kors. Hun blir fraktet sammen med nesten 2000 andre overlevende fra konsentrasjonsleirer i Hvite busser til Malmø 28. april 1945. Her tar Nadine kontakt med det kinesiske konsulatet, før hun forsvinner sporløst etter å ha blitt løslatt fra sykehuset. I juli kommer hun tilbake til Paris.

Malmø 28. april 1945

Her finner de to kvinnene hverandre igjen i 1946. Nelly som er gift og har to barn, får nå skilsmisse fra sin mann som hun har vært separert fra siden slutten av 1930-tallet. Nelly og Nadine bestemmer seg for å leve sammen, og flytter til Brussel der Nelly jobber ved den venezuelanske ambassaden.

Noen år senere flyttet de til Venezuela, i Caracas, der Nelly nå har fått jobb på den franske ambassaden mens Nadine arbeider som sekretær i en bank. De blir boende her i rundt tjue år. Etter jordskjelvet i Caracas i 1967, bestemte paret seg for å returnere til Brussel. Her døde Nadine 70 år gammel i 1972, mens Nelly døde femten år senere i 1987.

Hvordan kom så den svenske regissøren Gertten på sporet av historien disse to kvinnene? Svaret finnes i en filmrull tatt opp da overlevende fra tyske konsentrasjonsleirer ankom havna i Malmø 28. april 1945.

En gårdbruker i Frankrike

I løpet av to måneder i fredsåret kom i alt 15000 overlevende fra leirene i Nazityskland til Sverige.

«Hvem var disse menneskene», spurte Magnus Gerrten seg.

– Jeg ble fascinert av ansiktene på filmen, av overlevende som nettopp var blitt reddet fra konsentrasjonsleirene og som nå sto der på havna i min hjemby. Ville det være mulig å identifisere dem 70 år etter?

Gertten startet det møysommelige oppsporingsarbeidet i 2007. «Nelly & Nadine» er hans tredje dokumentarfilm basert på fotomaterialet fra havna i Malmø i 1945. De to første filmene er «Harbor of House» (2011) og «Every Face Has a Name» (2015).

– I slutten av november var jeg i Paris for å vise «Every Face Has a Name», og da ble jeg kontaktet av en gårdbruker fra Nord-Frankrike. Han skrev at hans kone gjerne ville treffe meg etter å ha kjent igjen en av kvinnene i filmen, Nadine Hwang.

Nadine ses helt tydelig i filmen fra havna i Malmø 28. april 1945. Med kort, svart hår, et litt mystisk blikk, et hvitt skjerf rundt halsen og i en stripete fangedrakt, står hun der blant de andre overlevende.

Familiehemmeligheter

Nå skulle Gertten endelig også få svar på hva som var hennes historie. Han drar til gården i Nord-Frankrike og møter gårdbrukeren og hans kone, som viser seg å være Nellys barnebarn. Gerttens dokumentarfilm forteller hvordan barnebarnet, Sylvie Bianchi, starter å grave seg ned i sin mormors historie.

– Sylvies reise i mormorens liv er motoren i filmen, sier Gertten.

I mange år hadde Nelly og Nadine livslange forhold blitt holdt hemmelig, også for deres nærmeste familiemedlemmer.

– Det ble en vond reise der familiehemmeligheter kom for dagen. Sylvie hadde besøkt sin mormor i Venezuela mange ganger, og hun visste jo at hun bodde sammen med en kvinne. Men det var ingen som pratet om det, forteller Gertten.

Nå bestemte Sylvie seg for å åpne de mange boksene med Nelly og Nadines personlige bilder, kjærlighetsbrev og en dagbok, skrevet av Nelly under hennes to år i nazileirene. I disse aldri tidligere publiserte notatene finner hun historien om hvordan mormoren møtte Nadine i Ravensbrück og hvordan kjærligheten deres fikk dem til å overleve grusomhetene i leirene.

Sylvies mormor

I esken skal det vise seg at det også ligger flere 8 millimeterfilmer tatt opp i Venezuela. Nadine var nemlig en flittig fotograf, og dette er selvsagt en uvurderlig kilde for en regissør av en dokumentarfilm.

I Gerttens dokumentar får vi også se de rørende svarthvitt-bildene fra ankomsten til Sverige i april 1945 som zoomer inn på Nadines sterke ansikt. Sylvie forteller i filmen at mormoren og Nadine på et tidspunkt hadde renskrevet Nelly dagbøker fra hennes to år i konsentrasjonsleiren med tanke på utgivelse.

«De ønsket å fortelle sin historie, men ingen ville publisere den. Hvorfor vet jeg ikke», sier hun.

Dagboken blir utgangspunktet for Sylvie, en tredjegenerasjons holocaust-overlever, når hun avdekker Nelly og Nadines bemerkelsesverdig historie om kjærlighet mot alle odds, musikkens helbredende kraft og en komplisert familiehistorie.

Populær i Kina

Så langt er «Nelly & Nadine» solgt til ti land. Filmen får mye oppmerksomhet i Kina etter at mange oppdaget Nadines spennende historie via en video som går viralt på grunn av et kinesisk videodelingsnettsted.

– Forhåpentligvis vil filmen være en inspirasjon for mange av oss, spesielt de som bor i land som ikke respekterer menneskerettigheter og lhbtiq-rettigheter. I mine drømmer burde denne filmen være stor i Kina, et land som virkelig trenger en film som denne, sier Gertten.

Nelly & Nadine vises på Oslo/Fusion International Film Festival søndag 25. september kl. 13, Vega 3, Hausmanns gate 28, Oslo. Fullt program: oslofusion.no