PRIDESJEF FOR HALVE SØRLANDET

INNLANDSKOMMUNEN Åmli i Agder har rundt 1800 innbyggere, mens administrasjonssenteret Åmli har 700. Den første fredagen i juni skal bygdas beboere få nyte synet av en historisk parade med både regnbueflagg, transflagg, disability-pride-flagget og antirasismeflagget, hvis Andreas Haugland Ausland (27) får det som han vil.

Ausland mener paraden derfor er historisk i internasjonal målestokk også fordi den nettopp inkluderer flere marginaliserte grupper.

– Ordet Pride betyr jo stolt, og vi mener det er viktig å være stolt av den man er. Den følelsen ønsker vi at alle skal få kjenne på.

I fjor arrangerte han Pride i Vegårshei for første gang. Dit kom det 100 mennesker. Han er fornøyd om de slår det antallet i Åmli 2. juni. Selv går han uansett en travel sommer i møte. Etter Pride-markeringen i Åmli, står Vegårshei, Gjerstad, Froland, Oggevatn i Birkenes, Tvedestrand og Kragerø for tur. Ausland har tatt på seg lederansvaret for alle sammen.

– Det er galskap, sier han og ler.

– I Tønsberg og på Lindgrov i Risør skal vi også ha egen disability-pride som jeg skal arrangere.

Ripe i bonderomantikken

Blikk møter Ausland sammen med læreren Morgan Støyl (29). Han skal sørge for det musikalske under Åmli Pride. Han er ikke skeiv selv, men synes at det er viktig å få Pride til bygda.

For selv om mange er positive, mener begge at enkeltes holdninger er en ripe i bonderomantikken.

– Det er viktig å få dette fram i lyset, særlig med tanke på elever som kanskje sliter med å akseptere egen legning. Reaksjonene på Pride er ikke udelt positive, verken på barne- eller ungdomstrinnet. Det er jo heller ikke utenkelig at de har plukket opp negative holdninger hjemmefra, og det er egentlig litt synd. Hvis de ikke kjenner noen skeive, har de heller ingen forbilder som viser at det er helt greit å være skeiv, sier Støyl.

Ausland byr hjemmebakt krydderkake mens han snakker om hjertesakene sine.

– Jeg har en konto på TikTok som heter «signvoiman». Når jeg legger ut noe der, har det hendt at barn og unge har spurt meg etterpå om jeg er «han kule skeive». Da har de på en måte noen de kan identifisere det med, tror han.

Rosa jakke

Ausland har han en rosa dressjakke, i ørene har han to rosa blomsterøredobber. Brillene har lilla innfatning og matcher den lilla neglelakken.

– Jeg har blitt kalt for «gudsfiendtlig» i kommentarfelt etter å ha uttalt meg om saker i media. Men jeg lukker mer og mer ørene for det. Jeg vil være stolt, sterk og synlig og kle meg som jeg vil, sier Ausland.

I de vanlige herreavdelingene i klesbutikkene finner han få klær med farger, men han vil kle seg i andre farger enn blått, grått, svart og hvitt.

– Første gangen turte jeg nesten ikke å gå inn på dameavdelingen på H&M i Arendal, men etter hvert oppdaget jeg gleden over å finne noe jeg likte. Jeg går jo i denne jakka fordi jeg liker den, og det er vel ingen som har dødd av at andre går i rosa jakke, sier Ausland.

27-åringen forteller at han har Aspbergers syndrom, en diagnose på autismespekteret, og ADHD.

– Mennesker med varierte funksjonsevner opplever noe av det samme som homofile gjorde på 1980-tallet. Norge ligger fortsatt langt bak når det gjelder rettigheter for funksjonsvarierte. Vi har homofobi og transfobi i samfunnet, men vi har også funkofobi.

Sparket opp dører

Selv synes han det er helt greit med merkelappene sine. Han er stolt av å være den han er. Og han mener samfunnsdebatten stadig gjør det lettere å ytre seg om rettighetene til minoriteter.

– Jeg har vært med å sparke opp noen dører, og jeg har ikke tenkt å gi meg med det første. Jeg har knapt begynt.

Agder har også lite å være stolt av når det gjelder skeives levekår. Rapporten «Skeives levekår i Agder» fra 2018, utarbeidet av Østlandsforskning og Likestillingssenteret, viser at hver tredje respondent i undersøkelsen har hatt redusert arbeidsevne på grunn av psykisk uhelse det siste året. Mange sliter med fysiske og psykiske helseplager. Skeive i Agder har i større grad enn den øvrige skeive befolkningen i Norge, forsøkt å ta sitt eget liv.

– Landsdelen er en del av bibelbeltet og er fortsatt preget av det. Janteloven står også sterkt i Agder. Man skal helst ikke stikke seg fram. Jeg vet bare om to homofile i Åmli i dag, og miljøet for homofile er lite i Agder, i alle fall utenfor Kristiansand. Til høsten skal jeg flytte til Tønsberg. Behovet for et større miljø er en av grunnene til det.

Livet i gave

Ausland var 15 år da han sto fram som homofil. Året før hadde han fått vite om funksjonsnedsettelsene sine. Da falt mange brikker på plass.

– Jeg var alvorlig psykisk syk i deler av ungdomsårene. Da jeg var 18 år, var jeg for syk til å bo hjemme. Jeg ble plassert i en bolig beregnet på utviklingshemmede utenfor Risør. Der ble jeg utsatt for ting som ingen skulle trenge å oppleve. Jeg var der i seks år.

Nå er det fire år siden han flyttet derfra. Han har kjøpt sin egen leilighet i Risør.

– Jeg har fått livet i gave på nytt. Jeg har vist at jeg kan få til det jeg vil. Så lenge man gjør ting med kjærlighet, er det ingenting som er umulig. Kjærlighet overvinner alt. Det er mitt motto som jeg prøver å leve etter hver dag.

Det viktigste for han er at kommende generasjoner får det bedre enn han har hatt det. Det er det han kjemper for, og det er en av grunnene til at han vil inkludere så mange minoriteter som mulig i Pride-paraden i Åmli.

– Norge har kommet langt når det gjelder kvinners rettigheter, men vi har fortsatt en lang vei å gå når det gjelder minoritetsrettigheter, sier Ausland.

– Altså ingen er fri før alle er fri?

– Ja nettopp!

Ordfører med appell

Ordfører Bjørn Gunnar Baas (Sp) skal holde appell under Pride i Åmli i juni. Ifølge redaktør i Tvedestrandsposten, Marianne Drivdal, er mange positive til Pride i kommunen.

I år skal det også arrangeres i Tvedestrand for første gang, i tillegg til Åmli.

– Slik jeg opplever det, er det mange som er positive. I fjor var det Pride i Vegårshei for første gang, og det var et arrangement med stor oppslutning. Det er gøy å se at de får det til og lykkes med å arrangere det, og det er positivt å se at Pride sprer seg. Vi skal dekke arrangementene i disse tre kommunene, slår Marianne Drivdal fast.

Kritisk KrF-politiker

Drivdal tror at noe av grunnen til at det ikke har blitt arrangert Pride i Åmli før, er at det trengs dedikerte arrangører som går i bresjen for å arrangere det.

– Jeg vil tro at det koster mer på mindre steder, men også der er det viktig å vise mangfoldet og feire kjærligheten. For vår del som avis er det også positivt å oppleve at de vil fargelegge Åmli og sette fokus på skeives rettigheter.

Redaktøren tror at det kan være vanskeligere å skille seg ut på mindre steder. Etter at Tvedestrandsposten skrev om Åmli Pride, laget de også en ny sak om en KrF-politiker som var kritisk til Pride i kommentarfeltet.

– Det resulterte i et leserinnlegg, der innsenderen som signerte det, sa at hun gjerne gikk først i toget, forteller Drivdal.

Ordfører med appell

Ordfører i Åmli kommune, Bjørn Gunnar Baas (Sp), sier han synes det er fint at Pride arrangeres i Åmli, og han mener det har sin plass der. Han synes også det er veldig bra med disability-pride og black-pride i kommunen og mener det er hyggelig for Åmli at de blir historiske i så måte.

– Jeg sagt ja til å delta og holde appell under Pride i Åmli. Det er vanskelig å si hvorfor det ikke har blitt arrangert før, og det kan være fordi det ikke har vært de store drivkreftene for det som har sett behovet. Det kan nok være vanskelig å skille seg ut i små kommuner, og det gjelder nok ikke bare Åmli. Men jeg er klar på at alle skal få elske den de vil, sier Baas.

Kommunen har flagget med regnbueflagget tidligere.

– Vi kan egentlig ikke flagge med det på offentlig flaggstang uten ekstraordinært vedtak fra kommunestyret, så det er jeg som har hengt opp og tatt ned flagget, forteller Baas.