Edvard Munch med Andy Warhols blikk

I 1983–84 lagde Andy Warhol en serie med femten malerier med motiver hentet rett fra Edvard Munchs mest kjente litografier: «Madonna», «Selvportrett med knokkelarm», «Skrik» og «Eva Mudocci», som han hadde sett på en utstilling i Galleri Bellman i 1982 i New York der 126 arbeider av Edvard Munch var stilt ut. Warhol, som hadde sitt studio like ved, besøkte utstillingen flere ganger og fikk ideen til å bruke ikoniske arbeider av Edvard Munch i en serie som ble kalt «Art for Art».

Høsten 1983 signerte Galleri Bellman kontrakten med Warhol. Trykkeren Rupert Jason Smith fikk oppdraget, og lagde en rekke prøvetrykk i forskjellige fargekombinasjoner for å komme fram til en endelig versjon. Dessverre ble prosjektet aldri fullført, da Galleri Bellman la ned driften.

I likhet med de andre verkene Warhol er mest kjent for, har han i Munch-serien laget kopier i stort format som greier å endre på originalverkenes innhold og mening – og i helt ulike farger og fargekombinasjoner. Maleriene skildrer en utveksling der den notorisk overfladiske Warhol blir til en dyptpløyende og viktig figur i kunsthistorien, mens den sjelekvalte og grublende Munch blir til opphavsmannen bak massekulturfenomenet «Skrik».

Bildene kan nå ses på Haugar kunstmuseum i Tønsberg fram til 28. januar. Utstillingen presenterer 14 verk av Andy Warhol og 11 av Edvard Munch og er basert på Sparebankstiftelsen DNBs deponi på Haugar kunstmuseum samt utlån fra Canica Kunstsamling, Munchmuseet og private eiere.

Andy Warhols The Factory

En stor del av aktivitetene i Andy Warhols The Factory dreide seg om å lage ekstremt lange spillefilmer, og skuespillerne ble ofte hentet fra undergrunnsmiljøet i New York. Sommeren 1968 tilbrakte en hardt skadet Andy Warhol mesteparten av tida i senga etter å ha blitt skutt av Valerie Solanas under en filminnspilling. Solanas var en marginal figur i The Factory, men har siden blitt berømt for sitt manifest «S.C.U.M» («Society for Cutting Up Men»).

I en alder av 57 år dør Warhol av et uventet hjerteinfarkt under en galleblæreoperasjon. Sykehuset ble senere dømt for feilbehandling og måtte betale tre millioner dollar i erstatning til hans to gjenlevende brødre. Han ble gravlagt på kirkegården St. John the Baptist Byzantine utenfor Pittsburgh iført en enkel kashmirdress, en av sine mange platinafargede parykker og solbriller. I sine foldede hender hadde han en bibel og en rød rose.

En av USAs fremste kunstnere i dette århundret vil huskes for sine merkelige filmer, for sin ikoniske kunst (alle har vel sett Campbells suppebokser), og for utallige bilder av berømtheter – fra Marilyn Monroe til vår dronning Sonja. Han var et levende ikon i live, men er like fullt et ikon etter sin død. Og han har fått sitt eget museum: The Andy Warhol museum i Pittsburgh.

Hverdagen til Warhol har også blitt dokumentert og gitt ut som dagbok, som han ikke skrev selv. Han ringte sin assistent hver eneste dag for å fortelle hvor mye penger han hadde brukt dagen før. Disse samtalene finnes i boka «The Warhol Diaries».

Andrew Warhola, bedre kjent under navnet Andy Warhol, flyttet fra hjembyen Pittsburgh til New York i 1949, og flyttet inn i et bokollektiv. Tjue år etter flyttet mora, Julia Warhola, inn hos sønnen og begynte ganske snart å mase om at Andy skulle gifte seg, men han svarte bare at det hadde han ikke tid til. Mora hadde en sentral plass i kunstnerens tilværelse. I mange år etter hennes død fortsatte folk å spørre Andy Warhol hvordan det gikk med henne, og han svarte: «Jo, takk, bare bra.»

The Factory var navnet på Andy Warhols verksted, og i yrkeskarrien som varte fra 1960- årene og fram til hans død, var The Factory sentrum for kunstretningen som er blitt kalt for «pop art». Warhol var en kunstner med mange talent, og hans rikholdige produksjon består av malerier, fotografier, filmer og magasinproduksjon. Samtidig med at han hadde en betydelig kunstnerisk virksomhet, levde Andy Warhol et hektisk jetsettliv på de mest populære utestedene, festene og kunståpningene. Han var den mytiske trendsetteren som med sine karakteristiske briller og parykker alltid var til stede der noe viktig skjedde, og som kjente alle som var verdt å kjenne.

Aseksuell homse

Likhetstrekkene mellom de to kunstnerne er mange. Begge var opptatt av temaene angst, fremmedgjøring, skjønnhet, sex og død – og de brukte grafikkens muligheter til å utforske dem gjennom repetisjon og variasjon. Mens mange av Munchs verk var maskuline fantasier om kvinnen som et uoppnåelig ideal, eller en trussel, bygget Warhol myten om seg selv som en aseksuell homse som foretrakk å se sex på skjermen eller i blader, framfor å praktisere det selv; noe som slett ikke er sant ifølge BBC-serien «A Day in the Life of Andy Warhol». Uansett, han la aldri skjul på sin seksuelle orientering. Noe som faktisk var med på å gjøre ham enda mer glamorøs, og ga ham muligheten til å bevege seg i de mest interessante sirkler i New York. Noe som igjen inspirerte ham til å lage filmer med homosex, falne divaer, orgier, dop og ellers alt det folk elsker å se – den gang som nå.

Info: Haugar kunstmuseum