
Se Andy Warhol på Tate Modern
I mars åpnet Tate Modern en stor Andy Warhol-utstilling – den første på nærmere 20 år, og med tidligere usette homoerotiske tegninger. Nå kan du få omvisning i utstillingen fra din egen stue.
Les også
-
MAURICE
Karrieren som aktmodell og utelivsløve, og med en omgangskrets av kunstnere, artister og bohemer, har gjort Maurice til en myteomspunnet legende. Men mannen i sitt liv, har han ikke funnet.
-
Håndens kunnskap
– Det skjer alltid noe fint når vi møtes, enten vi er to eller ti som kommer, sier Miko Barcka. Som en av de ansvarlige for «Queer Craft Club» er Miko på plass på SKOKS også denne tirsdagskvelden i november.
-
DEN SISTE OLJE
I 1989 da han startet med å bruke olje i kunsten, tenkte veldig få på klimaforandringer og konsekvensene av oljeindustrien. – Da handlet det bare om det sorte gullet, forteller Per Barclay. Nå er en av Norges fremste samtidskunstnere veldig bekymret for verden.
-
Et skeivt dukkehjem
Den britiske kunstnerduoen Hannah Quinlan og Rosie Hastings’ «Bleak House» i Stavanger kunsthall ser på våre forestillinger om hjemmet fra et skeivt og feministisk ståsted.
-
Skeiv gerilja på Kunstnernes hus
Den skeive kunstnerduoen Pauline Boudry og Renate Lorenz besøker Kunstnernes hus i Oslo med «Walk Silently in the Dark Until Your Feet Become Ears».
-
Jonathas de Andrade til Astrup Fearnley Museet
Tidligere i år stilte han ut underbuksene til ekskjærestene sine. I dag viser han filmer i Astrup Fearnley Museet.
-
Skeiv utopi i Slovenia
De norske kunstnerne Christa Barlinn Korvald og Marin Håskjold viser «Butch don’t cry» i Maribor, Slovenia.
-
Utsmykker regjeringskvartalet
Kunsten til den skeive norsk-sudaneren Ahmed Umar skal pryde regjeringskvartalet.
-
Melgaard og Nerdrum samarbeider
Bjarne Melgaard og Odd Nerdrum planlegger felles utstilling neste år.
-
Livspartnere i 40 år
Etter datidens rykter delte Harriet Backer det aller meste med Kitty Kielland – bortsett fra paletten og staffeliet. Nå vises en stor separatutstilling med Harriet Backers malerier på Nasjonalmuseet.
Tate Modern i London stiller ut over 100 av pop-kunstnerens verker. Utstillingen er et unikt og sjeldent innsyn i hvordan Andy Warhol (1928 - 1987) og kunsten hans satte preg på en periode med store kulturelle endringer.
Andrew Warhola, bedre kjent under navnet Andy Warhol, flyttet fra hjembyen Pittsburgh, og inn i et bokollektiv i New York i 1949. Tjue år etter flyttet mora Julia inn hos sin 40 år gamle homofile sønn og begynte ganske snart å mase om at han skulle gifte seg, noe han avviste med at «det hadde han ikke tid til». Mora hadde en sentral plass i hans tilværelse. I mange år etter hennes død fortsatte folk å spørre hvordan det gikk med henne, og han svarte: «Jo, takk, bare bra».
The Factory var navnet på Andy Warhols verksted, og sentrum for kunstretningen «pop art», der han selv bidro med en rikholdig og betydelig produksjon av malerier, fotografier, filmer, plakater og magasiner. Samtidig levde han et hektisk jetsettliv på byens mest populære utesteder, fester og kunståpninger. Den mytiske trendsetteren med sine karakteristiske briller og parykker, var alltid til stede der noe viktig skjedde, og kjente alle som var verdt å kjenne.
Skutt av Solanas
Sommeren 1968 tilbrakte en hardt skadet Andy Warhol mesteparten av tida i senga etter å ha blitt skutt av Valerie Solanas, berømt for sitt manifest «S.C.U.M» («Society for Cutting Up Men»), under innspillingen av filmen «I, a Man». I filmen spiller hun seg selv, en tøff lesbe. Hun dukket også opp i filmen «Bikeboy». Warhol var imponert av Solanas ærlige og tilstedeværende uttrykk. Men noen nesegrus beundring var det ikke, og Warhol viste seg snart fra sin minst sjarmerende side. Hun skjøt ham med tre skudd. Det tredje gjennomboret lungene, milt, lever, magesekk og spiserør. Selv om han overlevde, ble han aldri bra.


Da Andy Warhol omsider kom seg opp av sykesenga, tok han fatt på 1975-serien «Ladies and Gentlemen», portretter av ansikter fra New Yorks transmiljø. Blant dem var transaktivisten og Stonewall-legenden Marsha P. Johnson, teknikken Warhol brukte var en blanding av polaroidbilder, silketrykk, maling og fargelegging. Mange av bildene i «Ladies and Gentlemen» er i dag i privat eie, så utstillingen på Tate Moderns er en unik mulighet til å ta dem nærmere i øyesyn.
Warhol var en kunstner som satte seksualiteten i sentrum.
Michael Dayton Hermann
Homofobe gallerier
Dusinvis av tidligere usette erotiske tegninger av Andy Warhol stilles ut også på Londons Tate Modern, og vil bli utgitt i en ny bok som kommer i sommer. Taschens «Andy Warhol: Early Drawings of Love, Sex og Desire» vil inneholde hundrevis av kunstnerens tegninger fra 1950-tallet, da han jobbet som illustratør, mange år før han laget Brillo-boksene og Campbells suppebokser som gjorde ham til en av verdens mest kjente artister.
Ifølge Andy Warhol-stiftelsen, prøvde kunstneren å stille ut tegningene i New York på 50-tallet, men gallerieiere avslo på grunn av tegningenes homoerotiske innhold. Stiftelsens talsperson, Michael Dayton Hermann, forteller til The Guardian at tegningene viser en «emosjonell sårbarhet som et kamera ikke klarer å formidle og som ikke synes i Warhols øvrige arbeider». Han mener at tegningene viser en mye mer personlig og intim side ved kunstneren.

Under arbeidet med Taschen-boka er det gjort intervjuer med artister som også husker at Warhol ble nektet å stille på galleriene.
«At disse verkene ble skapt av en praktiserende katolikk i USA i en tid da sodomi var en hardt straffet forbrytelse i alle stater, illustrerer at Warhol i ung alder omfavnet rollen som ikke-konformisten», slår Hermann fast.
«Warhol var en kunstner som satte seksualiteten i sentrum i arbeidet sitt fra dag én. Han utfordret verden til å se ting annerledes, og han lyktes ikke med det på 1950-tallet fordi folk ikke var klare for det den gangen».
Homosex, divaer, orgier, dop
Mange av hans mest kjente verk er også med i utstillingen, som «Flowers» (1964) og «Self-Portrait» (1964). Og ikke minst «Marilyn Diptych». De første fire månedene etter Marilyn Monroes død i 1962, laget Warhol mer enn 50 bilder av henne, alle basert på et pressebilde fra filmen «Niagara» fra 1953. Selvmordet fikk kunstneren til å tenke på den amerikanske kjendiskulten og hvordan glamour-dyrkelsen transformeres og fortsetter etter kjendisenes død. Denne ideen er nedfelt i hans enorme lerreter med portretter av henne: halvparten malt i farger, den andre i svart og hvitt.
Portrettet av pop og rock-ikonet Debbie Harry anno 1980, er også representert. Det samme er Dolly Parton fra 1985. I tillegg til silketrykkene, vises også den fem timer og 20 minutter lange filmen «Sleep» (1964) der Warhol har filmet sin elsker, poeten John Giorno, sovende. Kunstneren selv kalte den for en «anti-film».
Med bakgrunn fra mote- og reklamebransjen, tok Warhol utgangspunkt i amerikansk populærkultur og dagligdagse produkter i kunsten sin. Hans rikholdige produksjon består av malerier, fotografier og magasiner. Warhol produserte og/eller regisserte også godt over 60 filmer – om homosex, falne divaer, orgier, dop og ellers alt som folk elsker å se.
Andy Warhol, Tate Modern, The Eyal Ofer Galleries, Level 3 East, utstillingen står til 6. september. Bankside, London.
Mer info: tate.org.uk