Flertall i Stortinget for lov mot konverteringsterapi

Loven, som skal forhindre at skeive blir utsatt for konverteringsterapi, har et flertall bak seg i Stortinget. Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, SV, Rødt og Venstre stiller seg alle bak forslaget om et forbud. Avstemningen ble ikke gjort torsdag, men utsettes til neste uke.

Torsdag ble det likevel feiret med musikk, kake og taler. Arbeidet for å få en lov mot den skadelige og krenkende praksisen har pågått i mange år og under flere statsråder. Både Trine Skei Grande, Abid Raja, Anette Trettebergstuen og Lubna Jaffery.

– Dette betyr mye for mange i landet vårt, også for mange som skal komme etter oss. Vi vet jo at konverteringsterapi skjer, her hos oss og vi vet hvor skadelig det er. Hvor krenkende. Hvor umenneskelig. Å bli presset for at du skal endre den du er og undertrykke hvem du elsker, og legge bånd og lokk på deg selv, for å få plass i familien, i menigheten eller i miljøet rundt deg. Vi tillater det ikke, sier kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery.

Hun takker også alle de som har gjort en utrettelig innsats for å få forbudet på plass.

– Dere som har løftet tematikken og satt et viktig flomlys på den i mediene. Dere i organisasjonene som utrettelig har gitt stemme til dem som utsettes, og pushet på for handling. Alle dere som har tatt det over i politikken og påbegynt arbeidet med et forbud. Dere som har tatt det videre - som har kjempet på og fått forbudet trygt i havn, selv om det har vært nok av dem som har sagt at dette ikke ville gå. Det har latt seg gjøre.

Religion som skalkesjul

Den endelige voteringen om loven skjer neste uke. Men allerede torsdag 7. desember gikk debatten hardt for seg i Stortinget. Alle partiene som stemmer for, holdt innlegg, men også motstanderne hadde sitt å si. Jenny Klinge (Sp) var spesielt bekymret for unge lesbiske jenter med hensyn til forbudet som nå skal vedtas, og gikk langt når hun hevder at menn later som de er kvinner, og hvilke konsekvenser det får med loven. FrPs Per-Willy Amundsen gikk på talestolen og hevdet at det finnes kun to kjønn.

Jaffery mener motstanderne neppe har lest hele lovforslaget.

– Lovteksten forbyr verken samtaler eller bønn. Det loven forbyr er at man bruker religion som et skalkeskjul eller som en begrunnelse for å utøve press på en person med hensikt å endre seksuell orientering eller kjønnsidentitet, sier Lubna Jaffery (Ap) til Blikk.

– I lovproposisjonen står det eksplisitt at å uttale seg om sin religiøse overbevisning og sin holdning til seksual- og samlivsmoral, rene meningsytringer og ordinær forkynnelse ikke vil rammes av forbudet. Det samme gjelder sitering av religionshellige skrifter. Forbudet rokker ikke ved folks rett til å tro på eller mene det de vil. Og man kan fremdeles ha en samtale med en forstander, prest eller imam om usikkerhet knyttet til seksuell orientering. Det loven vil få bukt med er aktive og invaderende handlinger. Det som blir forbudt, er å krenke noen ved å utføre systematiske og planmessige handlinger med mål om å få en person til å slutte å være eller leve som homofil eller transperson.

Honnør til skeive organisasjoner

Sivilsamfunnet og de skeive organisasjonene har vært uvurderlige i arbeidet med den loven som nå foreligger, ifølge Jaffery.

– Det er viktig å gi honnør til de skeive organisasjonene. Veldig mye av politikken på det skeive feltet har blitt til på grunn av en aktiv skeiv bevegelse, som har stått på barrikadene, og uten dem hadde vi ikke beveget oss fremover. Det er et hardt arbeid den skeive bevegelsen har gjort, og endelig er majoritetssamfunnet om bord også, sier Jaffery til Blikk.

Leder av familie og kulturkomiteen Grunde Almeland (V) er særlig fornøyd med det brede politiske flertallet som stiller seg bak loven.

– Det betyr at loven vil stå seg over tid, og sikrer en reel beskyttelse, sa Almeland til Blikk i slutten av november.

Et mindre robust flertall kunne gjort forbudet svakere i møte med eventuelle regjeringsskifter. 

– Men nå vil ikke beskyttelsen kunne forsvinne igjen om kort tid. 

Han roser også den skeive bevegelsen for forarbeidet med loven.

– Det er en gledens dag. Vi kan si at det kanskje har tatt for lang tid, men den tiden har også gjort at vi har fått en lov som står sterkere. Lovteksten gir en bred og god beskyttelse. Det er en lov som det er mulig å håndheve. 

FRI-leder Hilde Arntsen var på Stortinget og fulgte debatten.

– Det føles godt og bra at dette nå går gjennom. Det har vært en lang og omstendig prosess, og nå er det flertall, sier Arntsen til Blikk.

Arntsen fulgte også argumentasjonen fra motstanderne.

– Det er aldri uventet at det kommer denne typen argumentasjoner rundt slike avgjørelser. Det er en type tankegods vi vet finnes, men det er tøft å høre det i Stortingets sal, sier Hilde Arntsen.

KrFs og representanten Jenny Klinge (Sp) sitt forslag til vedtak ser slik ut: «Stortinget ber regjeringen fremme et lovforslag som forbyr forsøk på å ved tvang endre seksuell orientering hos personer under 18 år. Det må være et presist straffebud som ikke rammer foreldres samtaler og oppfølging av eget barn, tros- og ytringsfriheten, og samtykkekompetentes ønske om veiledning i disse spørsmål».

Mens forslag nr. 3 fra Sigbjørn Framnes på vegne av Fremskrittspartiet ber om at lovforslaget sendes tilbake til regjeringen.