Utredning om tredje juridisk kjønn er klar
– Alle skal leve trygge og frie liv
– Debatten om en tredje kjønnskategori har vært grumsete, polarisert og fylt av fordommer og uvitenhet, sier kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen. I dag fikk hun Bufdirs utredning om tredje juridisk kjønnskategori. En lov er ikke ventet før etter 2032.
Kjønnsnøytral identitetsmarkør, nasjonal veileder og en tredje kategori i folkeregisteret er tre tiltak Bufdir har utredet på oppdrag fra Kultur- og likestillingsdepartementet. I dag ble utredningen overlevert til kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen.
– Alle skal leve trygge og frie liv. Da kan det ikke være slik at mange ikke-binære har dårligere livskvalitet enn resten av befolkningen, og opplever at de har en uavklart rettssituasjon. Derfor har vi bedt Bufdir se på ulike alternativ for å anerkjenne en mulig tredje juridisk kjønnskategori, og jeg gleder meg til en god og konstruktiv diskusjon om dette, sier Trettebergstuen.
Behov for tiltak
Ikke-binære er personer som opplever at de ikke hører hjemme i kjønnskategoriene kvinne og mann. Ikke-binære har blant annet dårligere levekår og livskvalitet, ifølge Statistisk Sentralbyrå, og utsettes for mer trakassering, diskriminering og vold enn de fleste andre. Ikke-binære mangler også juridisk anerkjennelse for sin kjønnsidentitet.
– Bufdir mener det er et behov for flere tiltak fra myndighetenes side for å bedre situasjonen for ikke-binære i Norge, sier direktør i Bufdir, Hege Nilssen.
– Vi har vurdert tre ulike tiltak som kan innføres hver for seg eller samlet. Vår vurdering er at alle tiltakene er egnet til å nå målet om at ikke-binære er likestilt og opplever anerkjennelse av sin kjønnsidentitet, sier Nilssen.
Bufdirs tre tiltak
1. Reservasjon mot å oppgi kjønn i offentlige identifikasjonsdokumenter.
2. Opprette en tredje juridisk kjønnskategori i folkeregisteret kombinert med en gjennomgang av relevant lovgivning.
3. En nasjonal veileder for å anerkjenne kjønnsmangfold.
I utredningen vurderer Bufdir at tiltakene 1 og 3 bare til en viss grad er egnet til å gi ikke-binære anerkjennelse for sin kjønnsidentitet, mens tiltak 2 er det eneste som innebærer en full rettslig anerkjennelse.
– Forskning viser at rettslig anerkjennelse kan føre til bedrede levekår og livskvalitet. Vi vurderer derfor at det er dette tiltaket som i størst grad vil oppnå målet om at ikke-binære blir likestilt og opplever anerkjennelse av sin kjønnsidentitet, sier Hege Nilssen.
Forventer lovforslag
For FRI er det spesielt tiltak to som er viktig
– Det er positive signaler som kommer fra Bufdir i form av denne utredningen. Tiltak to er det eneste tiltaket som kan sies å være en reell anerkjennelse og en innføring av et tredje juridisk kjønn, sier FRI-leder Inge Alexander Gjestvang til Blikk.
Trettebergstuen anerkjenner at det er ulike syn, både i befolkningen og i organisasjonslivet.
– Jeg må først få lest utredningen og alle innspillene, men debatten om en tredje kjønnskategori har vært grumsete, polarisert og fylt av fordommer og uvitenhet. Jeg håper denne utredningen kan være med på å gjøre at vi får en ryddig debatt i tiden fremover, sier Trettebergstuen til Blikk.
Pasientorganisasjonen for kjønnsinkongruens (PKI) håper utredningen vil føre til et lovforslag, snarere før enn senere.
– Jeg vet at Bufdir har gjort et grundig arbeid, og dette er et kjempeviktig steg videre for ikke-binære, sier PKI-leder Isak Bradley til Blikk.
– Nå håper vi at Tretteberstuen legger fram et lovforslag. Vi kan ikke vente for lenge. Det er på høy tid at ikke-binære blir anerkjent.
Først i 2032
Både PKI og FRI må være tålmodig. En lov er ikke ventet før om ni år, etter 2032.
I dag forteller det tredje sifferet i personnummeret om du er registrert som mann, eller kvinne. Etter 2032 vil funksjonen for kjønn «skrus av» i personnummeret, og juridisk kjønn vil i stedet registreres som en egen opplysning i folkeregisteret.
Dette gjelder alle innbyggere, og henger sammen med at Norge går tom for personnumre.
Hvis det opprettes en tredje juridisk kjønnskategori, må datasystemene også kunne «lese» opplysningen om den tredje kategorien. Det vil derfor ikke være mulig å innføre en tredje juridisk kjønnskategori før nytt system for registrering av juridisk kjønn er på plass.
– Rettsutviklingen i mange land viser en bevegelse mot stadig større anerkjennelse av ikke-binært kjønn. Samtidig vil Norge bli et foregangsland i Europa og verden dersom vi innfører en tredje juridisk kjønnskategori, sier Hege Nilssen, direktør i Bufdir.
Les utredningen her: Utredning om en tredje juridisk kjønnskategori
