Regjeringens nye lhbt+-plan

Regjeringens nye lhbt+plan har 49 tiltak, og lover å ferdigstille et helhetlig regionalt helsetilbud til kjønnsinkongruente.

Fredag 17. februar lanserte kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen regjeringens nye handlingsplan for lhbt+feltet som skal gjelde til og med 2026.

– Dette er ikke en uttømmende liste. Hvis det kommer flere lure ideer, så skal vi selvsagt vurdere de også, sa Trettebergstuen, som på pressekonferansen slapp nyheten om at regjeringen nå også har opprettet en egen tilskuddsordning for å styrke innsatsen for skeives psykiske helse,

Ifølge ministeren har den nye planen tre innsatsområder.

– Det er skeive med minoritetsbakgrunn og skeive i religiøse samfunn. Det er transpersoner og personer med kjønnsinkongruens, og det er en mer inkluderende idrett.

På innsatsområdet «skeive med minoritetsbakgrunn og skeive i religiøse samfunn», vil regjeringen, ifølge Trettebergstuen, jobbe for å få mer kunnskap om lhbt+ inn i norskopplæringen for innvandrere og for at minoritetsrådgiverne i skolen skal kunne bistå skeive på en god måte.

– Vi vet også at det er viktig at tolker har kompetanse om lhbt+ og møter skeive på en god og profesjonell måte, og vi gjør også tiltak her.

– Total systemsvikt

Ministeren lovte også at regjeringen skal støtte forskning for å utvikle samisk språk på kjønns- og seksualitetsmangfoldsområdet.

På innsatsområdet transpersoner og personer med kjønnsinkongruens, lovte Trettebergstuen at helsemyndighetene skal ferdigstille et helhetlig regionalt helsetilbud til personer med kjønnsinkongruens.

– Vi skal også styrke tjenestene på tvers av sektorer på dette helsefeltet. Vi jobber med et mer inkluderende arbeidsliv, og vi vil innhente kunnskap, økt kunnskap om transpersoners erfaringer i arbeidslivet spesielt.

I panelsamtalen etter Trettebergstuens presentasjon av den nye handlingsplanen, understreket Inge Alexander Gjestvang, leder i FRI, at opprettelsen av tverrfaglige regionale sentra og oppstart av medisinsk behandling av kjønnsinkongruente var det tiltaket som hastet mest å få på plass.

– Den totale systemsvikten som først ble kjent for allmennheten i det øyeblikket en lege ble fratatt autorisasjonen, er ikke verdig helsenorge i 2023. Det sier noe om hvor hårreisende mangelfullt behandlingstilbudet er når én leges frafall fører til hundrevis av pasienter uten tilgang på livsviktig behandling, sa Gjestvang.

Ulikhet for loven

FRI-lederen poengterte også at det allerede finnes en nasjonal faglig retningslinje.

– At det nå nærmer seg tre år uten at den er blitt implementert, er en skam. I tillegg må det bli en slutt på Rikshospitalets behandlingsmonopol og overstyring av andre tilbud, var kravet fra Gjestvang som etterlyste en tydelig ansvarsfordeling.

– Hver sektor må vite nøyaktig hva de har ansvar for. Vi ser derfor fram til å få mer informasjon om hvem som helt konkret skal sørge for hva i handlingsplanen.

Vanskelig med familiegjenforening

I sin kommentar til handlingsplanen etterlyste Basel Hatoum, styreleder i Skeiv verden, en mer helhetlig tenkning i regjeringens lhbt+arbeid.

– Vi ser jo at vi faller ut av noen rettigheter, mens vi er inne i andre. For eksempel er familiegjenforening en fin ordning for de som har partnere i utlandet og ønsker å ha dem til Norge, men Norge har samtidig et regelverket som diskriminerer skeive som søker om familiegjenforening.

Hatoum påpeker at på én side blir skeive diskriminert i innvandrings- og integreringssystemet, mens vi på den annen side har et diskrimineringsvern.

– Et annet eksempel er at selv om vi kan rapportere om hatkriminalitet, så betyr det ikke at alle skeive kan gjøre det. Skeive uten oppholdstillatelse kan ikke gjøre det i frykt for å bli deportert. Vi håper vi kan jobbe sammen med regjeringen for å tette de hullene der skeive med minoritetsbakgrunn blir diskriminert i forskjellige regelverk.

Glemte funksjonshemmede

FRI-lederen trakk også fram konkrete mangler ved regjeringens nye handlingsplan.

– Vi ser for eksempel at funksjonshemmedes perspektiver er fullstendig utelatt her. Det må inn. Vi har en ganske fersk forskning på barnevernsfeltet som sier at det er et skrikende behov for kunnskap der, og det er underlig at barnevernet ikke er nevnt i planen, sa Gjestvang, som også trakk fram at behovet for kompetanseheving i politiet har blitt hyperaktualisert i kjølvannet av terrorangrepet.

Les: Regjeringens handlingsplan for kjønns- og seksualitetsmangfold (2023–2026)