Skeiv Ungdom

– Situasjonen er kritisk

Unge skeive har det enda verre enn før viser en ny rapport. – Det er svært bekymringsfullt at vi har flere samtaler om depresjon, selvmordstanker og selvskading enn tidligere, sier Jane-Victorius Bonsaksen, leder i Skeiv Ungdom.

Jane-Victorius Bonsaksen, leder i Skeiv Ungdom.
Publisert Sist oppdatert

Ungdomstelefonen er et anonymt likepersonstilbud for unge over landet som trenger å snakke med noen om følelser, kjønnsidentitet, seksualitet og alt som hører ungdomstiden til. Den nye rapporten «Snakk med meg» har analysert Ungdomstelefonens samtaler fra 2014 til 2021.

Flere unge tar kontakt med Ungdomstelefonen og samtaleemnene blir mer alvorlige. Frivillige i Skeiv Ungdom rapporterer om at flere og flere har behov for å snakke om vanskelige temaer som seksuelle overgrep, selvmordstanker og mobbing. De fleste som trenger noen å snakke med, er under 18 år.

Det viser en fersk analyserapport laget av Analyse & Tall på oppdrag fra Skeiv Ungdom.

Siden Ungdomstelefonens oppstart har antall henvendelser om psykisk helse steget år for år. Særlig stort var temaet da pandemien brøt ut i 2020, og andelen samtaler som handler om selvmordstanker fikk en drastisk økning fra stabile 2-4 prosent til 9 prosent. Året etter fortsatte andelen å ligge høyt, på 7 prosent.

– Det er svært bekymringsfullt at vi har flere samtaler om depresjon, selvmordstanker og selvskading enn tidligere. Det er tungt for våre frivillige som tar imot samtalene, og det er tungt på vegne av en gruppe fantastiske mennesker som har hele livet foran seg, sier Jane-Victorius Bonsaksen, leder i Skeiv Ungdom.

Rapporten viser at:

· Antallet som vil snakke om psykisk helse er stigende

· Ungdomstelefonen er et sted for vanskelige samtaler om temaer som seksuelle overgrep, selvmordstanker, vold og mobbing

· De aller yngste bruker Ungdomstelefonen mest. I 2021 er tallet 77 prosent.

· Det er behov for mer forskning på skeive ungdommer

Behøver ressurser

Kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen (Ap) mottar rapporten «Snakk med meg».

Torsdag formiddag overrakk Skeiv Ungdom rapporten til kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen (Ap).

Bonsaksen benyttet anledningen til å komme med en klar oppfordring til statsråden:

– Situasjonen er kritisk. Vi ser at de som kontakter oss er yngre enn tidligere og de har det enda verre enn før. Vi er glade for å være et lavterskeltilbud som mange ønsker å ta kontakt med, men vi håper regjeringen snart vil forstå alvoret og bevilge mer penger til arbeid med unge skeive og psykisk helse.

Skeiv Ungdom-lederen understreket at det er tydelig at behovet for et trygt rom som Ungdomstelefonen fremdeles er til stede. Selv skulle hen selv likt å se at tilbudet ble styrket:

– I dag har vi rundt 20 dyktige frivillige som svarer på telefon og melding fire timer på kveldstid søndag til torsdag. For å utvide og bedre tilbudet vårt, behøver vi mer ressurser, sier Bonsaksen.

De aller yngste tar mest kontakt Hovedandelen av samtalene til Ungdomstelefonen er med unge under 18 år. Til sammen har aldergruppen utgjort 64 prosent gjennom de siste syv årene. Dette er en aldersgruppe som i stor grad bor hjemme og går på skole. For mange betyr dette at de i liten grad har mulighet til å velge sitt eget nærmiljø eller hvem de tilbringer hverdagen med.

Mangler informasjon om egen identitet

I 2021 var hele 8 av 10 personer som kontaktet Ungdomstelefonen under 18 år.

– Over en femtedel av de som kontakter oss er under 14 år. I tillegg til å være følsom, usikker og sårbar som mange unge kan kjenne på, er skeiv ungdom en særlig utsatt gruppe når det kommer til ensomhet og mangel på informasjon om egen identitet, åpenhet og seksualitet. For flere av de som tar kontakt med oss, er Ungdomstelefonen første gang de snakker med et annet menneske om disse problemene, sier Bonsaksen.

Rapporten peker også på store kunnskapshull og mangler i nyere forskning på skeive ungdommers levekår, livskvalitet og utfordringer.

– Fra det lille som finnes av forskning på feltet, vet vi at unge som definerer seg som skeive oftere er arbeidsuføre, har det trangere økonomisk og har dårligere helse enn unge ikke-skeive. Erfaringene våre fra Ungdomstelefonen tilsier at det er et stort behov for bedre kunnskap hos skole- og helsepersonell, foreldre, organisasjoner og beslutningstakere, om hvilke utfordringer skeive ungdommer møter og hvilke tiltak som kan gjennomføres for målgruppen, sier Bonsaksen.

Trenger du noen å snakke med?

Du kan snakke trygt og anonymt med Ungdomstelefonen på 400 00 777 eller på chat via ungdomstelefonen.no

Ungdomstelefonens åpningstider: Chat og SMS – Mandag til torsdag, og søndag kl. 18-22 Telefon – tirsdag til torsdag kl. 18-22

Powered by Labrador CMS