Anmeldelse

– Fabelaktige lysende lesber

– Sprudlende, dyktige og underholdende kvinner, lesber, transpersoner og ikke-binære byr på alt de har, og publikum blir villig revet med i Sapfonias «Hjertebank».

Hanne Marie Hasselberg.
Publisert Sist oppdatert

«Hjertebank», en skeiv musikal med damekoret Sapfonia. Fana kulturhus, Bergen, 1.oktober 2022.

Det skeive koret Sapfonia feirer 20-års jubilieum med en videreføring av korets musikalforestilling «Kan du høre hjerter slå?» fra 2019. Musikalen er bygget rundt kjente slagere, gjerne med en liten vri. Noen av dem er om skrevet til norsk av leder Anne-Brit Sveine med flere av korets medlemmer.

På den mørke scenen står en hvit dør alene og lyser. På venstre side sitter bandet, ledet av saksofonist og korist Yvonne J. Demirel. Ut av døren smyger en lesbe seg usikkert med et forsiktig: «Hallo?»

Den skinnende døren er et tydelig bilde på det berømte skapet som skeive må komme ut av. Igjen og igjen. Alle med ulike uttrykk og historier. Døren forblir den røde tråden gjennom forestillingen. Den benyttes i alle avsnitt, og damene velter etter hvert ut fra den.

Tematikken kan de fleste kjenne seg igjen i, skeive som beine; søken etter kjærligheten, forelskelse, usikkerhet, sjalusi, flørting, lykke og ulykke. Det fortelles også om mer spesifikke utfordringer med å velge partnere utenfor mainstream-land.

Koristene tar for eksempel kikkerter i bruk for å speide etter likesinnede. Mer brutale utfordringer som trakassering og vold blir også tematisert. Gjennomgående – i tillegg til den hvite døren – er gleden og engasjementet til damene i Sapfonia.

Sprudlende, dyktige og underholdende kvinner, lesber, transpersoner og ikke-binære byr på alt de har, og publikum blir villig revet med.

Det må mye mer til enn et par sure toner eller en pedagogisk powerpoint med forteller-voiceover for å vippe dette koret av sporet.

Jeg tenker ikke én eneste gang på hva jeg skal ha til middag, eller om det fortsatt regner ute.

Lyd og lys støtter glimrende opp under et gnistrende show. Vi lar oss drive med i den ene fremførelsen etter den andre, kanskje toppet av solist Hanne Marie Hasselbergs nydelige versjon av «On my own», selvsagt stående midt i den lysende døråpningen.

Avtroppende dirigent og dramaturg Stina Vikøyr Sigvaldsen får overrakt blomster av korleder Anne-Brit Sveine.
Solister Karoline Ekeli Sætevik og Ann Elisabeth Tveit.
Powered by Labrador CMS