Med Gutta har de fire scenekunstnerne Desiree Isabel Bøgh Vaksdal, Lærke Grøntved, Ann-Christin Kongsness og Josephine Kylèn-Collins laget seg et kvinnelig maskulint fellesskap.
Med Gutta har de fire scenekunstnerne Desiree Isabel Bøgh Vaksdal, Lærke Grøntved, Ann-Christin Kongsness og Josephine Kylèn-Collins laget seg et kvinnelig maskulint fellesskap.

Guttas lange fredag

Larry, Robin, Lavrans og RichHard møtes av hysteriske hviin og våte truser når de slår seg løs på scenen. Men i disse dager er Gutta i karantene og Langfredag er du invitert med på fest, fra din egen sofa.

Publisert Sist oppdatert

Gutta:

Lavrans

Navn: Desiree Isabel Bøgh Vaksdal

Alder: 27

Sivil status: forhold

Gjør: frilansskuespiller og historisk omviser på Akershus festning

RichHard

Navn: Josephine Kylèn-Collins

Alder: 29

Sivil status: forhold

Gjør: Skuespiller med ambisjon om å skrive erotiske noveller

Larry

Navn: Lærke Grøntved

Alder: 31

Sivil status: forhold

Gjør: masterstudent ved Teaterhøgskolen/KHiO

Robin

Navn: Ann-Christin Kongsness

Alder: 32

Sivil status: forhold

Gjør: Danser, koreograf, skribent og redaktør

Draggruppa Gutta er brakkesyk og orker ikke mere karantene. Langfredag inviterer de alle med på fest i Vakuum Studio. Du deltar fra din egen sofa, så dette er 100 prosent trygt.

«Vi vet at dere har lengtet etter oss, og den som venter på noe digg skal få så det monner! Larry, Robin, Lavrans og RichHard spiller favorittlåtene dine live i studio. Vi kjører akustisk og dønn koselig stemning og luller deg inn i en dyp, varm og våt tilstand. Gutta går som alltid mot strømmen, og i disse tider da alle holder avstand vil vi sørge for at du kan komme enda tettere inn på oss,» skriver Gutta på Facebook.

Selv om «RuPaul’s Drag Race» og «The Boulet Brothers’ Dragula» har mye av æren for at det nå kommer nye generasjoner med dragartister, er det Open Drag Stage som skal klappes på skuldra her hjemme. De arrangerer med jevne mellomrom show i Oslo der både nye og erfarne artister deler «den nye» og lokale drag-scenen.

«Den butche lesba er ikke død eller borte.»

Ann-Christin Kongsness

Det var på en slik Open Drag Stage-kveld i oktober 2018 at Gutta tok sine første karslige skritt ut på scenen. Desiree Isabel Bøgh Vaksdal, Josephine Kylèn-Collins, Lærke Grøntved og Ann-Christin Kongsness hadde havnet der fordi de hadde savnet et fellesskap der de kunne utfordre normer og utforske egen maskulinitet.

– Vårt maskuline kvinnefellesskap i Gutta handler om mer enn at vi spiller stereotype gutter og menn på scenen. Det handler også om at vi som kvinner går inn i maskuline uttrykk fordi vi har lyst, og fordi det er et landskap vi vil operere i, forklarer Ann-Christin.

– Så den butche lesba er verken død eller borte, så langt derifra, slår hun fast.

Bare «wow»!

At det fortsatt oppfattes som normbrytende å være en maskulin kvinne, synes Gutta er absurd.

– Jeg har alltid tenkt på meg selv som androgyn og at det ikke fantes flere territorier å erobre. Men idet øyeblikket jeg begynte med drag, var det bare «wow!» Da forsto jeg at jeg ikke hadde beveget meg så langt verken til den ene eller den andre siden, men at jeg oppholdt meg i midten. Med drag så jeg plutselig hvordan andre mennesker ser på meg og hvordan de tar meg imot, avhengig av om jeg er i drag eller ikke. Med Gutta får jeg tilgang til et større spekter, forteller Ann-Christin

Gutta er beryktet for sine ville shows rundt omkring i byen, blant annet under Oslo Pride og Drammen Pride, på Elsker, og med klubbkonseptet Gutteklubben på SALT.
Gutta er beryktet for sine ville shows rundt omkring i byen, blant annet under Oslo Pride og Drammen Pride, på Elsker, og med klubbkonseptet Gutteklubben på SALT.

Hun og de tre andre i Gutta er alle scenevante dansere og skuespillere, men forteller at ingen av dem fikk noen mulighet til å utforske kjønn og normer gjennom utdannelsen sin.

Pioneren Diane Torr

Stonewall-veteran Stormé DeLarverie opptrådte som drag-konge sammen med drag-dronninger på klubben Jewel Box Revue i New York på 1950- og 60-tallet, ifølge dokumentarfilmen «Storme: The Lady of the Jewel Box» (1991).

På 1990-tallet fikk drag kings et oppsving i pop- ulærkulturen, mye takket være kanadiske Diane Torr (1948 – 2017), som arrangerte sine første workshops for drag- interesserte kvinner i New York i 1990, med tittelen «Man for a Day». Hun krediteres for å ha spredt drag king-bølgen til Europa, og til Istanbul og New Delhi.Diane Torrs workshops og scenen hun var med å etablere, er portrettert i dokumentar- filmen «Venus Boyz» (2002).

I dag kjenner «alle» en dragartist, eller de kjenner navnet til en av de mange internasjonale dragstjernene fra reality- showet «RuPaul’s Drag Race». Så kan man spørre seg hvor det ble av kvinnene som kler seg opp som menn?

– Mens det alltid var stas at guttene skulle kle seg i kjoler og leke med kjønn på scenen, fikk ikke vi leke med kjønn og kjønnsuttrykk på samme måte, sier Desiree Isabel.

Så da tok de grep selv. Det første frøet til Gutta ble sådd etter en workshop med skuespilleren Kate Pendry for to år siden.

– Kurset «Playing Men» ga veldig mersmak, så Ann-Christin og jeg tok initiativet til å fortsette med utforskingen av kjønn etterpå. Sånn endte vi etter hvert opp på Open Drag Stage, forteller Desiree Isabel.

– Det er noe av det beste som har skjedd meg, sier Lærke.

«Mens det alltid var stas at guttene skulle kle seg i kjoler og leke med kjønn på scenen, fikk ikke vi leke med kjønn og kjønnsuttrykk på samme måte.»

Desiree Isabel Bøgh Vaksdal

Omfavner patriarken

Ann-Christin oppdaget drag for ti år siden, takket være Alexander Emanuel Waal Hem, bedre kjent som dragartisten Bleach Boo Boo i X-Dolls.

– Vi gikk på skole sammen og han introduserte meg for «RuPaul’s Drag Race». Og siden har jeg vært hekta på drag, sier Anne-Christin, som likevel syntes at noe manglet på scenen på hvert dragshow hun så.

– Jeg så aldri drag kings … Men uten rollemodeller å strekke seg etter, kan det være vanskelig å være den første og terskelen føles desto høyere.

– Mens menn i alle tider har hatt mulighet til spille kvinner og jenter på scenen, kunne kvinner til nød spille roller som unge gutter. Men aldri fullvoksne menn, sier Lærke

Tidene endrer seg og fellesskapet som nå kaller seg Gutta, har ingen planer om å la seg avspise med roller som unggutter.

– Sammen slår vi oss løs med helskjegg og bart. Gutta er menn med autoritet og tar stor plass. Vi har funnet patriarken i oss selv, erklærer Lærke.

– Er det frigjørende?

– Ååååå, ja! svarer Gutta i kor.

– Vi har snakket så mye dritt om den stereotype mannen, så det er fantastisk å nå kunne omfavne ham, ler Lærke.

Cismannens trange bås

Gutta kjenner på privilegiene som menn og de spiller dem mer enn gjerne ut på scenen.

«Det ligger mye sorg i streite cismenns manglende evne til å le av seg selv.»

Josephine Kylèn-Collins

– Men vi er også veldig klar over at det er privilegier som kun eksisterer der og da, forklarer Ann-Christin.

– Hvordan utarter det seg?

– Publikum spiller jo med og gir oss privilegiene. Men så fort publikum ikke er med på leken vår og ikke leser oss som menn, mister vi makta.

– Drag er også en fin måte å se på hvilke mannlige privilegier vi ikke ønsker oss. Som aggressivitet. Å leke med den siden av mannen er spennende, men den er ikke noe jeg ønsker å ta til meg som kvinne, forteller Josephine.

– Har streite cismenn noe å hente hos Gutta?

– Absolutt, svarer de unisont.

– Streite cismenn er også fanget i en trang bås og omgitt av strenge normer, sier Ann-Christin.

Maskulint kvinnefellesskap

Kvinner i mannsklær

Begrepet drag king ble offisielt brukt første gang i 1972 i boka «The queens’ vernacular: a gay lexicon» av Bruce Rodgers.

På midten av 1600-tallet slapp kvinnelige skuespillere til ved teatre i London, etter mange år med menn i kvinne- rollene, som i Shakespeares dramatikk. Etter kort tid dukket de kvinnelige skuespillerne også opp i mannsklær, i såkalte i «breeches», som betyr nikkers Kvinner i «bukse- roller» førte til en oppblomstring i britisk teater- liv og ble en attraksjon gjennom flere århundrer. Spesielt populært ble det med kvinner i mannsklær i kunstartene burlesk og pantomime på slutten av 1800-, begynnelsen av 1900-tallet.

Mange av kvinnene ble store stjerner, som britiske Susanna Centlivre (1667-1723), og Annie Hindle som startet karrieren som herreimitator i New York i 1867. Hindle giftet seg sågar med påklederen sin, Annie Ryan, i 1886.

Desiree Isabel minnes en gang Guttas drag ikke falt i god jord.

– Vi opptrådte i en sauna på SALT i Oslo. Der var det en haug med menn som så ut som oss, men de forsto oss ikke i det hele tatt.

– De opplevde oss som konfronterende. I ettertid har vi snakket om hvorfor det ble sånn, og kom fram til at vi ikke hadde på oss sko, ler Desiree Isabel.

– Vi mistet karakterene våre fordi vi var barbeinte, sier Ann-Christin.

Lærke mener forklaringen er såre enkel.

– Beina våre er for små til å være autoritære. Det sitter mye makt i sko nemlig.

Mannekarakterene deres Larry, Robin, Lavrans og RichHard utvikler seg over tid. De kan være lette å le av i all sin enkelhet, men under overflaten ligger det noe og ulmer.

– Du blir aldri ferdig med å utvikle en drag-karakter. Siden Robin ble «født», har han vært med meg. Alle mennene våre har blitt til i fellesskap. De er et resultat av vårt maskuline kvinnefellesskap. Vi gir hverandre input og kommentarer som er med på å utvikle rollekarakterene til hver og en av oss, forteller Ann-Christin.

– Vi trodde jo vi var skikkelig flinke etter det første showet vårt. Men så begynte vi å gi hverandre tilbakemeldinger, og skjønte fort hvor vi måtte jobbe mer for å utvikle karakterene. Det er styrken med være en gruppe, forklarer Lærke.

«Det er deilig ikke å måtte være lesbisk feminist hele tida. På scenen kan vi være mannssjåvinister».

Lærke Grøntved

Ler ikke av seg selv

Gutta har bare fått positive tilbakemeldinger på sitt inntog i drag-miljøet i Oslo.

– Gutta får mye kjærlighet, sier Ann-Christin stolt.

– Gutta fyller et hull mange har savnet å få fylt, ler Desiree Isabel

– Men synes dere at menn er latterlige?

– Vi ler kanskje altfor mye av menn … Som kvinner er vi jo godt trent i å le av oss selv fordi vi ser latterliggjøring av kvinner overalt. Men hvite, streite cismenn er ikke vant til at noen gjør narr av dem. De er ikke vant til å le av seg selv som menn heller, sier Desiree Isabel.

– Det er hardt å være hvit cismann i våre dager, sier Ann-Christin ironisk.

– Jeg tror det ligger mye sorg i streite cismenns manglende evne til å le av seg selv. Vi gjør narr av den stereotype mannen fordi det trengs. Streite menn må leke mer og ikke ta seg selv så høytidelig, sier Josephine.

– Det gjelder oss også, som lesbiske kvinner, sier Lærke.

– Hva var Guttas høydepunkt i fjor?

– Oslo Burlesque Festival i september. Vi hørte bare en vegg av lyd før vi kom på, publikum skreik taktfast: «Gutta! Gutta! Gutta!», forteller Desiree Isabel.

– Og Bamsescenen i Pride Park på Oslo Pride i sommer. Det var som å komme hjem, mimrer Ann-Christin.

Med Gutta har de fire scenekunstnerne (bak f.v.) Desiree Isabel
Bøgh Vaksdal, Josephine Kylèn-Collins, (foran f.v.) Lærke Grøntved og Ann-Christin Kongsness laget seg et kvinnelig maskulint fellesskap.
Med Gutta har de fire scenekunstnerne (bak f.v.) Desiree Isabel Bøgh Vaksdal, Josephine Kylèn-Collins, (foran f.v.) Lærke Grøntved og Ann-Christin Kongsness laget seg et kvinnelig maskulint fellesskap.

Må vise litt rumpe

Det begynner å bli livlig og svett i garderoben og fotografen er klar til å forevige Gutta.

– Jeg kjører dress, sier Lærke og henter fram et utvalg med slips.

Guttas lange fredag

Festen går av stabelen fredag 10. april kl. 20 - 21.30

Info: facebook.com/showguttaboys/
Instagram: @guttaoslo
Youtube: Guttas Channel

– Ok, men jeg tar på meg chaps i alle fall. Må vise litt rumpe vet du, sier Josephine og flirer mot fotografen mens Blikks utsendte fester blikket på de bulende skrittene til Gutta.

– Har vi med en gjeng size-queens å gjøre?

– Nåja. Størrelsen på varierer, avvæpner Ann-Christin.

– Etter showet på Bamsescenen på Oslo Pride fikk vi tidenes beste tilbakemelding av en kvinne som ville henge med oss: «Jeg vet ikke hva dere har i buksa. Jeg vet bare at jeg vil ha det inni meg», sier Ann-Christin, og Gutta brøler som en gjeng rølpete ungkarer.

– Det er deilig ikke å måtte være lesbisk feminist hele tida. Som Gutta kan vi være mannssjåvinister, sier Lærke.