Oslosommer på sykkel

Blikk tar tempen på det skeive miljøet i sommerferien. I dag står forfatter, samfunnsdebattant og Phd-stipendiat Anna-Sabina Soggiu for tur.

– Hvordan ser din sommer ut?

– I år brukes sommeren som flere før, på å jobbe. I fjor tok jeg ferie i oktober for å skrive bok, i år venter jeg litt med å ta ferie fordi jeg er usikker på om jeg skal disputere med doktorgrad i løpet av høsten og trenger ferie til det. Så jeg er i Oslo. Jeg bruker fritid på sykkel og kafé med de som er igjen i byen. Jeg liker i grunnen godt å være i Oslo på sommeren. Det er færre folk her da. Så lenge sola skinner, er det deilig å henge ute rundt omkring. Ved sjøen, i en park, på balkongen eller på kafé.

– Hvilken lhbt+person ville du latt planlegge ferien din og hvorfor?

– Da velger jeg gutta fra podkasten «Homolobbyen», Jon Reidar og John Trygve. Jon Reidar er glad i ferie på Granka, og til sammen er begge to opptatt av nok avslapping og komfort til at jeg hadde følt meg trygg på at jeg bare kunne pakka med meg noen bøker, badedrakt og godt humør. Så hadde resten bare vært drinker og en god latter.

– Beste sommerminne?

– Da kompisen min og jeg besøkte noe sånt som åtte land og 16 byer, eller noe på tre uker etter innfallsmetoden. Jeg hakke lappen, så han kjørte, og jeg fikk pakke hele klesskapet mitt med i bilen. Det eneste stedet som var planlagt, var København, etter det var Europa-turneen åpna og vi kunne havne hvor som helst dit vi ville, eller folk inviterte oss. Som for eksempel resulterte i at da vi var på besøk hos noen kompiser i Berlin, så fortalte jeg at jeg hadde øvd til tyskprøver på ungdomsskolen ved å se serien «Kommissar Rex», som handler om en politihund. Den viste seg i løpet av samtalen å være fra Østerrike, så da reiste vi til Wien. I Wien kom vi på «Sound of Music» og reiste videre til «The Hills are Alive». Ettersom vi ikke visste om så mange steder i alpene, så gikk vi for Davos, som var det eneste vi kom på å ha hørt om fordi rikingene møtes der årlig. Tar gjerne en sånn tur igjen.

– Verste sommerminne?

– Sommeren i fjor ble jo et brutalt minne med 25. juni. Jeg var heldigvis ikke i homostripa sjøl. Jeg hadde dratt hjem fordi jeg ville være uthvilt til paraden dagen etter. Da telefonen ringte, og meldingene begynte å tikke inn fra folk som lurte på om jeg var trygg, og de timene som fulgte, har satt seg i kroppen og gir egentlig ikke helt slipp. 

– Liker du spontane turer eller er du en planlegger?

– Jeg er ikke spesielt glad i å planlegge, nei. Det fører bare til at jeg får nerver og reisefeber og ender med å grue meg uten at jeg egentlig trenger det. Så heller spontant enn planlagt, ja.

– Hvis du får gjester fra utlandet, hva vil du vise frem av Norge? Og hva vil du ikke vise frem?

– Oslo så klart. Og sentrum spesielt. Botanisk hage, Tøyen Torg, Svartdalsparken, Alnaelva. Vi kunne sykla rundt og endt opp i Bjørvika. Tatt en drink på Operaen, eller balkongen på Deichman. Og kanskje et kveldsbad på bystranda. Hytte på fjellet hadde nok ikke vært noe jeg dro folk med på.

– Hva ville folk blitt mest overrasket over at du gjør om sommeren?

– Jeg er altfor gjennomsiktig til at folk blir spesielt overraska, tror jeg. Alt er enten sagt, eller ligger ute på sosiale medier omtrent før det har skjedd. Null surprises her altså.

– Hvilke skeive saker brenner du for?

– Alle sammen egentlig. Men jeg brenner spesielt for at unge folk som vokser opp nå, skal oppleve at det er fint å være skeiv. At vi skal slippe å være redde, kan holde hender på gata og leve gode liv. Vi ser jo hvor sårbart det er, og at ingen kamper er kjempa for siste gang. Så det føler jeg i grunnen litt ansvar for å bidra til. Både at vi skal holde motet oppe, men også tørre å ta nye tak i kampen. I våres ble jeg bekymra for at terroren skulle føre til at vi ble for redde til å fortsette kjempe og fortsette å feire. Sånn ble det ikke. Enda flere deltok i Pride, og kampene for et mer likeverdig samfunn fortsetter med full styrke.

– Hva leser og ser du på i sommer?

– Jeg leste nettopp ferdig Bjørn Hatteruds bok «Blokka på Bjerke». Den likte jeg skikkelig godt, og kan anbefale til alle. Et slags skråblikk på verden som jeg kjente meg veldig igjen i.

– Favorittsommerlåt?

 – I år går «Makeba» på repeat!