Anne Grete Preus 1957 - 2019

Hennes profesjonelle karriere startet i 1977 i rockebandet Veslefrikk, før Anne Grete Preus fortsatte med bandet Can Can i 1982. I 1986 spilte Preus hovedrollen i Centralteatrets oppsetning av Jens Bjørneboes «Til lykke med dagen». Året etter signerte hun sin første solokontrakt, og i 1988 ga hun ut sitt første solo- album, «Fullmåne», der hun tolket Bjørneboes tekster. I alt ga Preus ut ti soloalbum.

I løpet av karrieren mottatt hun flere priser, inkludert fire Spellemannpriser. Tre fikk hun for «Millimeter» i 1994, som årets kvinnelige artist, årets album og årets hit. Albume ble hennes største kommersielle suksess med 75 000 solgte eksemplarer. NRK sendte samme år hele konserten hennes fra turneen etter suksessalbumet, den ligger fortsatt ute på nrk.no.

Hun er også hedret med Prøysenprisen, Edvardprisen og Gamleng-prisen. I 2014 fikk hun hederspris under Årets Spellemann. Året før ble hun innlemmet i Rockheim Hall of Fame sammen med Lillebjørn Nilsen og Nora Brocktedt. I 2017 ble hun professor II ved Universitetet i Agder og foreleste blant annet om låtskriving og musikkbransjen.

DET VANSKELIGSTE AV ALT

«Å synge om hverdagen, er ikke den største kunsten, men det er det å synge sant om livet, tørre å ta bort den forskjønnende glasuren. Det er første og siste bud i all kunst. Og det er det vanskeligste av alt. For det vanskeligste av alt er å ikke bedra seg selv», sa hun i takketalen da hun i 2018 ble tildelt Anders Jahres Kulturpris.

Hun var en populær artist, men hun var ikke minst viktig for homofile og lesbiske i løpet av de 40 årene hun skapte musikk og sto på scenen.

«Hun var et stort forbilde på flere måter. Hun har skrevet veldig mange bra låter, og Velsefrikk var jo en slags pioner innenfor folkrock. Da jeg var liten var hun dessuten den eneste jeg visste som stod frem som lesbisk, det skal hun også ha for. Anne Grete Preus er en person man faktisk kan bruke ordet bauta om», forteller musikeren Tuva Syvertsen til Vårt Land.

EN DÅRLIG BEVART HEMMELIGHET

I et portrettintervju i Dagsavisen fra 2007, som avisa publiserte på nytt etter Preus’ bortgang, skriver journalisten Bernt Erik Pedersen: «At Anne Grete Preus er lesbisk, var moderne norsk rockhistoriens dårligst bevarte hemmelighet.»

I intervjuet forklarer hun det slik: «Jeg kan jo bli oppfattet dit hen at jeg skjuler noe, at jeg var med på å tåkelegge noe. Men mitt ønske har bare vært å tåkelegge mitt privatliv. […] Men til slutt ble det distraherende at det var noe der jeg ikke kunne snakke om».

Hun sier at det er viktig å kjempe for mangfold og toleranse, men at hun selv ikke følte seg komfortabel med å ta opp kampen for homofiles rettigheter gjennom musikken: «Jeg vil være en artist for alle, uansett legning eller bakgrunn. Det å bli sett på som artist på lik linje med andre artister, det var frigjørende for meg, var det å bli sett på som artist, og å leve det livet jeg ønsket. […] Det gjelder mange ting i livet, jeg vil betakke meg for å være noe, erklære meg som det ene eller det andre. Det føler jeg alltid et ubehag ved.»

FEIRET EKTESKAPSLOVEN

Preus var en av artistene som opptrådte da den nye ekteskapsloven ble feiret på operataket fredag 20. juni i 2008. «Anne Grete Preus svarte ja med en gang», fortalte daværende LLH- leder Jon Reidar Øyan begeistret til Blikk. To år senere opptrådte hun også på Aksepts hagefest, en årlig begivenhet for å bidra til rette søkelyset mot hivpositives livssituasjon. I et Aftenposten-intervju daværende debatt- og kulturredaktør Knut Olav Åmås gjorde med artisten i 2012, spør han henne hvorfor det tok så lang tid før hun kom ut som lesbisk.

I et Aftenposten-intervju daværende debatt- og kulturredaktør Knut Olav Åmås gjorde med artisten i 2012, spør han henne hvorfor det tok så lang tid før hun kom ut som lesbisk.

SOM Å VÆRE VENSTREHENDT

Hun svarer: «Jeg føler ikke at jeg noen gang har vært i et skap, men har levd privatlivet mitt åpent for dem som har vært berørt av det. Jeg syns seksuelle preferanser er noe privat, og er dessuten tiltalt av friheten som ligger i tanken at det ikke finnes homoseksuelle eller heteroseksuelle mennesker, men handlinger. For meg har det vært udramatisk, som å være venstrehendt. Det blir bare politisk hvis det er forbudt eller blir diskriminert. Jeg er klar over at noen har gått foran meg med store personlige omkostninger og banet veien, revet ned fordommer. Slik at jeg kunne få en plass i offentligheten som artist uten å måtte bli avkrevd å bekjenne mitt seksualliv. Det er også en menneskerett.

Preus fikk først diagnosen nyresvulst i 2007. Før sommeren ble hun syk igjen, og måtte avlyse planlagte konserter med Bjørneboe-sanger denne høsten. Den folkekjære artisten ble bisatt i Uranienborg kirke i Oslo 5. september.