– Beredskapen står til stryk

I mai 2022 gikk smittealarmen på apekopper (Mpox) i skeive miljøer både her hjemme og ute i Europa. Smitten som skjer ved nærkontakt, rammet hovedsakelig blant menn som har sex med menn. Utbruddet ble linket til pridesesongens festivaler og utstrakt reisevirksomhet mellom europeiske land.

11. mai i år erklærte Verdens helseorganisasjon (WHO) at utbruddet ikke lenger er en internasjonal folkehelsekrise. Men verken SLM eller HivNorge er imponert over helsemyndighetene beredskapsarbeid. Det tok lang tid føre helsemyndighetene kom på banen, og det skjedde først etter aktivt press fra HivNorge og Helseutvalget.

– Det er vanskelig å forstå hvorfor norske helsemyndigheter var så lite frampå sammenlignet med andre land i Europa, som straks satte i gang med vaksinering, sier Marius Hofseth, president i SLM til Blikk.

For på tross av at samarbeidet med organisasjoner startet allerede i månedsskifte mai - juni i fjor, var ikke vaksinen tilgjengelig før i august. Da var allerede smittetallene i Europa på vei ned.

Fikk ikke kompensasjon

Hofseth mener at helsemyndighetene overlot til det skeive miljøet å håndtere smitteutbruddet. SLM opplevde at det både var vanskelig å få korrekt kunnskap og informasjon om hvordan Mpox smittet. Om man var smittet, eller vært eksponert for smitte, var det vanskelig å få testet seg.

– Vi informerte våre medlemmer og personer i miljøet, men vi opplevde at vi måtte jakte på korrekt informasjon. Budskapet som ble gitt fra helsemyndighetene var hovedsakelig at folk skulle slutte å ha sex, sier Hofseth.

Blant annet stengte og avlyste SLM sine arrangementer etter anbefaling fra helsemyndighetene.

– En av våre mest populære og inntektsgivende sommerarrangementer er nakenfestene som helt klart utgjør en smitterisiko, så vi aksepterte at vi måtte holde stengt mens smitteutbruddet pågikk.

Ifølge Hofseth formidlet Helsedirektoratet at SLM ville få økonomisk kompensasjon for tapt inntekt, men det har de ikke fått.

– Vi ble innkalt til møte for å diskutere formalia, men dagen etter da møtet skulle finne sted, fikk vi vite at møtet måtte avlyses og siden har vi ikke hørt noe fra dem, sier Hofstad

Etterlyser samarbeid

Smitteutbruddet ble ikke så stort som først antatt. Fra mai 2022 til mars 2023 har det vært registrert 94 tilfeller av apekopper i Norge hvorav 51 har blitt smittet i Norge, 41 i utlandet og to har ukjent smitteland. I Norge har det kun vært ett tilfelle av apekopper så langt i 2023.

– Det er vanskelig å si om smitterisikoen er lavere enn først antatt, eller om utbruddet ikke ble så stort fordi en rekke land i Europa hadde satt i gang gode vaksinetiltak på et tidlig tidspunkt, sier Hofseth.

Generalsekretær i HivNorge, Anne-Karin Kolstad, mener at det er uforståelig at ikke erfaringene man har fra det hivforebyggende arbeidet ble tatt i bruk for testing og vaksinering, men valgte å legge det til spesialisthelsetjenesten.

– Skeive menn og sexarbeidere kan smittevern. I alle andre land iverksatte man tiltak i samarbeid med allerede etablert lavterskeltiltak for risikogruppene. Det er derfor vanskelig å skjønne hvorfor ikke norske helsemyndigheter gjorde det samme, sier Kolstad.

Dårlig informasjon

– Det burde ha vært mulighet for å teste seg på Olafiaklinikken og Helseutvalget, som har årevis med erfaring når det gjelder å jobbe med smittevern. I tillegg hadde vi alle teststasjonene fra koronapandemien som kunne ha vært tatt i bruk.

Kolstad peker på at informasjon om hva man skulle gjøre om man var blitt eksponert for smitte, var dårlig. Mange opplevde at det var vanskelig å få testet seg. Hun er også sterkt kritisk til at det tok så lang tid før vaksinen var tilgjengelig.

– All respekt for at det manglet vaksiner og det handlet om fordelingen i Europa. Men det er likevel grunn til å spørre seg hvorfor det tok å lang tid før man kom i gang. Norge har et beredskapslager med koppevaksiner, og hvorfor ble ikke det tatt i bruk?

– Skal være gratis

I dag er vaksinen tilgjengelig nasjonalt og ligger under kommunehelsetjenesten. Samtidig er det innført betaling for konsultasjonen i form av egenandel på 400 kroner.

– Å kreve betaling er et brudd på et viktig smittevernsprinsipp, og det er at det skal være gratis, slår Kolstad fast.

Hun er redd for at det kravet om egenandelen høyner terskelen for vaksinering.

– Selv om Mpox ikke lenger anses som en global helsekrise, vil vi i HivNorge at flest mulig i risikogruppen vaksinerer seg for å unngå at smitteutbruddet blomstrer opp igjen.

1500 er vaksinert

Om lag 1500 personer i definerte målgrupper er vaksinert mot apekopper i Norge.

«Både interesseorganisasjonene og miljøet rundt de som har vært mest utsatt for smitte har gjort en stor innsats for å begrense utbruddet, sier avdelingsdirektør Siri Feruglio ved Folkehelseinstituttet i et intervju på nettsidene til FHI.

11. mai erklærte Verdens helseorganisasjon (WHO) at utbruddet av apekopper (mpox) ikke lenger er en internasjonal folkehelsekrise.

«Viruset er ikke borte, så faren er ikke helt over. Det kan komme nye utbrudd i disse miljøene. Risikoen for betydelig smitte utenfor disse miljøene vurderes fortsatt som svært lav. Selv om apekopper ikke er en internasjonal folkehelsekrise, er det fortsatt viktig med god overvåking og beredskap samt målrettet vaksinasjon», sier Feruglio.