Hiv-positive kan nå søke Hivfondet om økonomisk hjelp

Hivfondet er en stiftelse som gir bistand til mennesker som lever med hiv i Norge og som er i en vanskelig økonomisk situasjon.

– Historien bak fondet er veldig interessant. Henki Hauge Karlsens advokat Tor Erling Staff var en av pådriverne for fondet, og han satt i styret fram til han døde, sier Anne Karin Kolstad, generalsekretær i HivNorge.

Kolstad forteller at Hivfondet er resultatet av en sammenslåing av tre fond/legater som alle hadde som formål å gi støtte til personer med hiv og aids; Henki Hauge Karlsens minnefond, Per Høydahls legat og Det norske hiv-fondet.

Henki Hauge Karlsens minnefond
Henki Hauge Karlsen sto i åttiårene fram som den første som gav aids et ansikt i Norge da han på tappert vis kjempet mot en usaklig oppsigelse fra sin arbeidsplass på grunn av sin hivsmitte. Han vant kampen om den ulovlige oppsigelsen, men tapte kampen mot aids. Etter Henki Hauge Karlsens død ble det opprettet et minnefond. Dette er en av tre grunnpilarer i «Hivfondet til hjelp i en vanskelig situasjon».

Per Høydahls legat
Per Høydahl ga i sitt testament midler til opprettelsen av stiftelsen «Per Høydahls legat». Per Høydahl hadde som aidssyk svært god nytte av terapeutisk behandling, og ønsket å bidra til at andre hivpositive og aidssyke skulle få muligheten til å søke slik behandling.

Det Norske Hiv-fondet til minne om Gudmund Bakaas
Dette var Pluss-LMAs fond for utdeling av midler til enkeltpersoner. Gudmund Bakaas ga et stort bidrag til Det Norske Hiv-fondet. Ut over hans gave gikk blant annet inntekter fra salg av solidaritetssløyfen inn i dette fondet.

i 1995 ble Heiki Hauge Karlsens minnefond tilført tre millioner kroner, som i dag tilsvarer om lag 5,6 millioner kroner. Midlene kom fra familien Flem som eide Sunnmørsposten, og som mistet sin sønn Per Magne Flem til aids i 1991.

– Midler fra Hivfondet deles ut til folk som ligger på sosialstønadsnivå, og de er det en god del av. Særlig innvandrere og migranter som lever med hiv.

Det har vært lite oppmerksomhet rundt Hivfondet i det siste.

– Det er ikke så rart. De som lever med hiv er i en annen situasjon i dag, enn for 20 år siden. Men det er fortsatt folk som har behov for litt ekstra støtte. Nå hadde vi tidenes høyeste hivtall i fjor, på grunn av innvandring. Over halvparten av de som lever med hiv i Norge i dag har innvandret til Norge, og mange av dem har dårlig økonomi, sier Kolstad.

– I tillegg er det andre som har dårlig økonomi, blant annet uføre eller andre som kommer dårlig ut av det i dagens økonomiske situasjon. Så vi har en god del søkere til Hivfondet, og vi ser at andelen med migrantbakgrunn øker veldig.

Det er styret, som består av HivNorge, infeksjonssykepleiere og andre fagpersoner som vurderer søknadene, og det er fondets overskudd som tilfaller søkerne.

– Hvert år er det mellom 10-20 som får innvilget søknaden, og beløpene går fra 6000 til 8000 kroner. For noen er det ikke sikkert at summen hjelper så mye, mens for andre er det et kjærkommet tilskudd i en ellers trang økonomi.

– Hele tanken bak Hivfondet var at det skulle være et lysglimt i hverdagen for de som sliter mye. Så selv om situasjonen for hivposoitive har endret seg de siste 20-30 årene, er det mange som fortsatt sliter, sier Anne Karin Kolstad.

Neste søknadsfrist er 1. mai. Mer info: Hivfondet