OSLO 20140913. Komiker Anne-Kat Hærland (med kokeboka Latterlig enkelt, latterlig godt) på hovedscenen under Oslo Bokfestival 2014.

Hærland i homoland

Da Anne-Kat. Hærland hørte ordet «homo» ble brukt som skjellsord første gangen, tenkte hun bare at de brukte ordet feil. Det var jo ikke noe galt med å være homo.

Publisert Sist oppdatert

Les også

Målet med «Mellom barken og feen» har vært å lage en hysterisk morsom forestilling som har noe alvor mellom linjene.

– Det tror jeg er målet for de fleste komikere, sier Anne-Kat. Hærland (45) til Blikk.

– Noen vil kanskje oppleve en og annen one-liner som drøy, men vitsene er med fordi de er morsomme. Samarbeidet med Adam har vært så fint og morsomt at jeg kommer til å savne det veldig dagen etter premieren. Da er jo jobben min over.

Skruller og traktorlesber

I showet leverer Adam et varmt forsvar av skrullene som er et av mange skeive tema i «Mellom barken og feen». Og regissøren hans er ikke i tvil om at skrullene var mer synlige i miljøet før, og at hvis man er skrullete i dag, så får man fort høre at man er «for mye».

Anne-Kat. er nok den drøyeste samfunnskritikeren, mens jeg er drøyest under beltestedet.

Adam Schjølberg

– Ved å være skrullete risikerer man å få høre at man bekrefter alle homofordommene folk måtte ha, og at man ødelegger for homosaken. Sånn er det litt med traktorlesbene også. Er du lesbisk i 2018, skal du i hvert fall være litt feminin slik at du ikke bekrefter folks fordommer. Det virker som det er litt sånn: «Nå som vi endelig nesten snart er helt i mål med å få like rettigheter som heterofile, noe som skulle vært en selvfølge fra tidenes morgen, bare så det er sagt, så pass for guds skyld på å sitte stille i båten og ikke ødelegg noe ved å være utagerende skrulle eller mannevond lesbe. Prøv å blende inn, vær så snill …»

For Anne-Kat. Hærland er «homsepolitiet» de humørløse, selvhøytidelige og trangsynte homsene som vil at alle utad skal være så streite som mulig slik at de selv skal få slippe spørsmål om Melodi Grand Prix fra trangsynte heterofile som tror at det å elske MGP er en del av genetikken til alle homser.

Skeive forbilder

Da Anne-Kat. vokste opp, skjønte hun ikke at homofili var «feil». For hjemme hos henne ble det aldri gjort noe nummer ut av at noen er homofile.

– Mamma og pappa flettet det bare inn i en generell «hvor kommer barn fra-, kjærlighet-, sex- og samlivssamtale da jeg var barn. Litt sånn 70-tallspedagogisk. De forklarte meg at storken ikke finnes. De sa også at ikke alle gutter blir forelsket i jenter, og at ikke alle jenter blir forelsket i gutter. Det spiller ingen rolle hvem man elsker, det viktige er at man finner noen å elske, sa de til meg. Og det var det egentlig … Men jeg skjønte allerede tidlig på 80-tallet at Elton Johns ekteskap med tyske Renate ikke var tuftet på ekte kjærlighet. Antakelig fordi pappa lo høyt og hjertelig da han hørte at Elton John hadde giftet seg med en kvinne og mumlet noe om «fornektelse».

Anne-Kat. Hærlands skeive forbilder er alle de som på hver sin måte har bidratt til at vi er der vi er nå.

– Og alle som gjør hva de kan for at barn skal kunne vokse opp med et like selvfølgelig forhold til alle legninger som det jeg var heldig nok til å få fra mine foreldre.

Fag hag på Enka

Som ung voksen ble Anne-Kat. kalt for fag hag både titt og ofte av skrullehomsevennene sine da hun hang sammen med dem på Enka, og det ser hun på som en kjærlighetserklæring.

– Jeg har aldri hatt noen problemer med det uttrykket. Har det blitt feil å bruke det nå, da? Jeg føler at det ble sagt ganske kjærlighetsfullt. Det var mye hyggeligere at de sa: «Anne Kat, du er så fag hag, ass», framfor «Anne-Kat., du er tjukk og mindre pen.» Punktum. Hadde det ikke vært for homsene, hadde vi som var litt tjukke og ufikse på videregående aldri hatt noen å dra på byen med.

Powered by Labrador CMS