’’ Det kan fort bli kleint

Hva er din siste litterære forelskelse?

Min siste forelskelse er forfatterskapet til Elizabeth Strout. Jeg har lest alt. For meg er hun en forfatter som jeg vil bli sett av. Hennes blikk er varsomt, humoristisk, sært og særs inkluderende. Slik vil jeg også se mine romanfigurer, med omsorg, klokskap og en varme for det ufullkomne, uten å tape det nådeløse blikket.

Hvilken forfatter vil du gjerne møte i baren på Elsker?

Vigdis Hjorth. Jeg flørter mest finurlig på norsk. Innser min egen begrensning om jeg hadde blitt sittende med Ali Smith. Sammen med Hjorth vet jeg også at det blir rikelig med drikke, uten skam, og det verdsetter jeg på en date. Håper også på å få til en åpenhjertig samtale om både sex og virkelighetslitteratur utpå kvelden.

Hvilken romanfigur identifiserer du deg mest med?

Her må jeg hente fram to romanfigurer fra «The Hours» av M. Cunningham. Virginia Woolf, hennes innadvendte lengsel og fortvilelse over å være ustemt med seg selv og sin samtid. Clarissa Vaughn, hennes estetiske savn knyttet til interiør, mat og elskov. Hennes utadvendte higen etter det urbane sukkertøyet og hennes tvetydige selvrefleksivitet.

Hvis du fikk bestemme, hvilken forfatter hadde du gitt Nobels litteraturpris til?

Generelt er jeg ambivalent til priser. Jeg blir alltid indignert på vegne av dem som ikke får prisen. Men hvis jeg kan velge, så blir det koreanske Han Kang, som har gitt liv til marginale stemmer og undertrykte erfaringer. Hun er original og vesentlig. Og siden hun er en koreansk kvinne, drypper det vel litt på meg, også?

Hvilken bok leser du akkurat nå?

«En pige som hende» av Sylvie Bocqui. For å være ærlig, en venn anbefalte meg den. Hen mente den kunne ha noe for seg for det manuset jeg jobber med nå.

I film- og seriebransjen diskuteres det om skeive rollefigurer kan spilles av ikke-skeive. Bør/kan heterofile cis-forfattere skrive skeive bøker?

Bør, vet jeg ikke. Det kan fort bli kleint. Men kan, om det gjøres godt, ja. Det handler om troverdighet og innlevelse. Hvis heterofile tar fram sin skeive erfaring, og blikk, så er det interessant. Om de blir «kikkere» inn i de skeives verden, som et eksperiment, og tar på seg en form for utenfra-blikk, synes jeg de godt kan la være.

Vil du kalles for en «skeiv forfatter»?

Må jeg svare på det? Jeg vet bare at det er viktig for meg å skrive fra mitt skeive perspektiv.