Stewart spiller Sontag

Kristen Stewart har klart det ingen andre har klart før henne, nemlig å erobre en historisk nisje som filmverdens mest etterspurte skeive skuespiller. Hun spilte unge Joan Jett i «The Runaways» (2010), og har i tillegg til rollen som Bella Swan i «Twilight»-serien, også filmer som «Certain Women» (2016), «Lizzie»(2018), «JT Leroy» (2018), og «Happiest Season» (2020) på merittlisten.

Nå skal Stewart gjøre Susan Sontag i filmen som foreløpig har fått tittelen «Sontag», iføle det irske skeive magasinet GCN.

Susan Sontag var filmskaper, dramatiker, novelleforfatter, dokumentarist og bestselgende eksperimentell romanforfatter. Med essayet «Notes on Camp» (1964), ble hun også et ikon for radikale unge på 1960-tallet. Hun ble regnet som en av verdens ledende intellektuelle. Hun døde 71 år gammel av kreft i 2004.

Kritisk og kontroversiell

Sontag skrev om fotografi, kultur, media, aids og kreft, menneskerettigheter, politikk og krig. Som offentlige intellektuell og en kritisk stemme, ble hun også regnet som kontroversiell.

Hun var en skarp kritiker av Bush-regimet i USA, særlig krigen mot Irak, og også av staten Israel og okkupasjonen av Palestina. Den 12. oktober 2003 fikk hun de tyske bokhandleres fredspris i Frankfurter Paulskirche.

Hun dro også til Nord-Vietnam under Vietnamkrigen og hun besøkte Sarajevo mens byen var beleiret. Og mens Amerika sto samlet bak politikerne i sjokket og sorgen over 9/11, tok Sontags dissens og skrev om politisk manipulasjon.

Lidenskapelige lesbeforhold

Sontag skrev dagbøker hele livet som ble gitt ut av Penguin Books, og er oversatt til 32 språk. Her forteller hun blant annet om årene da hun var gift med sosiologen Philip Rieff, som hun samarbeidet med om å lage en studie over Sigmund Freuds innflytelse på moderne kultur.

De fikk en sønn sammen og flyttet til Oxford, og siden videre til Paris. Her innleder hun flere lesbiske forhold, og når hun flytter tilbake til USA skiller hun seg fra ektemannen. Ifølge hennes egne dagbøker er de lesbiske forholdene mer lidenskapelige enn forholdet hennes til Rieff, men like opprivende følelsesmessig.

«I love Susan»

Sontag analyserer forholdene sine inngående gjennom hele livet, også forholdet til kjæresten Annie Leibowitz, en av verdens mest kjente fotografer, som hun traff i 1988 da Leibovitz skulle portrettere Sontag til bokomslaget til hennes nye bok «Aids and its Metaphors».

«Jeg husker at jeg gikk ut og spiste middag med henne, og jeg svettet gjennom alle klærne fordi jeg ikke trodde jeg kunne snakke med henne», fortalte Leibovitz til The New York Times.

Paret bodde i hver sine leiligheter, og kalte seg for livspartnere. I senere intervjuer har Leibowitz blitt mer åpen om forholdet: «Call us ‘lovers’. I like ‘lovers.’ You know, ‘lovers’ sounds romantic. I mean, I want to be perfectly clear. I love Susan». ( San Francisco Chronicle 19. juli 2007). En av Leibowitz’ døtre er dessuten oppkalt etter henne.

Film nummer 2

Ifølge GCN er den nye filmen basert på Ben Mosers biografi «Sontag: Her life and Work». Dokumentarfilmskaperen Kirsten Johnson er regissør, og filmingen startet under årets Berlin Filmfestival der Stewart var jurypresident.

Dette er ikke den første filmen som lages om Sontag. I 2014 laget Nancy Kates dokumentaren «Regarding Susan Sontag», basert på dagbøker, arkivmateriale og nærgående intervjuer med slektninger, venner og elskere, alt bundet sammen av Sontags egne ord, lest av Patricia Clarkson.

Kilder: Fotopia, PBS, Salon, «Reborn: Early Diaries 1947-64 by Susan Sontag»