Europa
De siste årene har Europa delt seg i to.
.
Skeive rettigheter er nå i sentrum av en ny kulturkrig.
Den rosa linjen
.
4. DESEMBER 2021:
Det er urolig stemning i Warsawa. Et massivt pressekorps og et dusin demonstranter venter i spenning på resultatet av toppmøtet mellom noen av Europas største høyrepopulistiske partier.
Det går rykter om en mulig allianse mellom de konservative partilederne.
Blant deltakerne på toppmøtet er Ungarns statsminister Viktor Orban, den franske Front National-lederen Marine Le Pen, Jaroslaw Kaczynski fra Polens regjerende parti Lov og Rettferdighet og Santiago Abascal fra konservative Vox i Spania.
Da dørene går opp etter møtet, annonserer topplederne at de har skrevet under på en felles uttalelse. Europa er styrt av en selvutnevnt elite, erklærer de. I et intervju samme dag går Le Pen så langt som å sammenligne EU med det sovjetiske kommunistregimet.
Toppmøtet i Warsawa understreker en splittelse i Europa. Uenigheten mellom liberale og konservative stater og partier handler i stor grad om innvandring og statenes suverenitet, men skeive rettigheter har også blitt et hett tema.
Flere land står nå på hver sin side av en linje som deler kontinentet i to.
.
.
Ett skritt fram og to tilbake
– Det er bekymringsverdig at paraplyorganisasjonen ILGA EUROPE melder om at Europa to år på rad har tatt flere skritt tilbake enn framover, sier Mina Wikshåland Skouen, som koordinerer arbeid innen menneskerettigheter for lhbti-personer i Den norske Helsingforskomité.
Ifølge Skouen er vi vitne til to parallelle prosesser. På den ene siden står et Europa med økende grad av aksept for skeive i deler av befolkningen, for eksempel unge, på den andre siden står et Europa som trekker tilbake skeive rettigheter eller innfører «homopropagandalover» og undervisningsforbud.
– Flere steder dreier det seg om å ta vekk rettigheter man allerede har jobbet hardt for å få på plass. De som er særlig utsatt for dette er transpersoner. Flere land har nå fjernet retten til å endre juridisk kjønn, som er livsviktig for de det gjelder. Man går også vekk fra en inkluderende seksualitetsundervisning i skolen, for eksempel i Polen.
.
Rosa kulturkrig
Den sør-afrikanske forfatteren og journalisten Mark Gevisser mener verden i lhbt+rettighetskampens tid fordeler seg på hver sin side av «den rosa linjen». Ifølge Gerber har skeiv rettighetskamp skapt et nytt skille. Verden befinner seg i en kulturkrig. Og på midten av slagmarken står spørsmålet om skeive rettigheter.
– Skeive rettigheter blir instrumentalisert for politiske formål. De brukes i en politisk maktkamp for å sanke stemmer. Det å bruke skeive rettigheter på denne måten, er veldig kynisk, men det er også veldig effektivt. Og Russland er det landet som kanskje er aller «best» på dette, sier Skouen.
.
.
– Hvis kjøleskapet ditt er tomt for mat, vender du deg til politikerne i landet ditt. Politikerne må da enten forklare hvorfor kjøleskapet er tomt, eller finne noe annet å rette oppmerksomheten din mot. De retter da blikket utenfor landegrensene. Flere politikere kaller skeive et vestlig «problem». Politiske opportunister og populister som Orban, Putin og Erdogan fremstiller gjerne seg selv som «garantister» for at landene deres ikke skal korrumperes av den skeive bevegelsen.
For noen er skeive rettigheter et symbol på fremgang, for andre er det et symbol på moralsk og sosialt forfall. Det er få steder denne uenigheten er mer synlig enn i krangelen mellom EU og de erkekonservative regjeringene i flere øst-europeiske land.
.
Lovene som smittet
Det er nå litt over 15 år siden den første regionen i Russland innførte landets første homopropagandalov. Dette var allerede i 2006, men det store internasjonale opprøret lot vente på seg. Temperaturen økte først da metropolen St. Petersburg introduserte en lignende lov noen år senere.
– Da Russland etter hvert introduserte den første føderale homopropagandaloven, fulgte et skred av forskjellige lignende forslag i andre europeiske land. På grunn av internasjonal motstand ble de fleste av disse nedstemt og den gangen tenkte vi ikke at det kom til å spre seg slik vi nå ser at det gjør, sier Skouen.
De siste 15 årene har lignende homopropagandalover spredt seg til land som Polen, Hviterussland, Ungarn, Armenia, Lativa, Litauen og Moldova.
.
.
– Det er grunn til bekymring når disse lovene har spredd seg, ikke bare i Russland, men også til et EU-land som Ungarn i 2021. Flere andre EU-land diskuterer nå lignende forslag. EU skal i teorien ha mekanismer som beskytter minoriteter og nettopp forhindrer at den type intolerante holdninger får gjennomslag.
Ungarn hadde knapt noen tradisjon for homofiendlig politikk før Orbán og hans parti Fidezs lanserte sin homopropagandalov i fjor sommer. Dette sier Peter Kreko, direktør i den Budapest-baserte tenketanken Political Capital Institute. Han mente det virket som om ungarske myndigheter «klippet og limte» fra nabolandet Polens nesten identiske lov.
.
Høyreekstreme allianser
Polariseringen i Europa er spesielt tydelig i Ungarn. 3. april skal ungarerne velge ny president – og akkurat dette valget er av stor betydning for landets skeive befolkning. I år utfordres den sittende presidenten Orbán av den partiuavhengige, kristenkonservative 49-åringen Peter Márki-Zay.
De to kandidatene befinner seg begge godt ut på høyresiden i politikken, men overraskende nok får Márki-Zay også støtte fra Ungarns venstreside, blant annet fordi han støtter lhbt+rettigheter. Holdningen til EU utgjør et annet viktig skille mellom de to kandidatene. Der Márki-Zay vil reparere båndene til Vest-Europa, leter Orbán leter etter konservative samarbeidspartnere.
– Det ser ut til å skapes allianser i Europa basert på enighet om denne typen illiberale holdninger. Land som Ungarn, Polen og Tyrkia snakker om samarbeid på dette feltet, som motstand mot det liberale demokratiet. Men, dette er snakk om samarbeid på konkrete illiberale lover og politikk, ikke å skape nye fullverdige allianser, sier Skouen.
– EUs posisjon som handelsunion gjør at EU har en særstilling. Det sier likevel litt om den verdikampen vi ser. Se bare på fremveksten av anti-gender grupper i liberale land som Spania eller Frankrike. I Nord-Makedonia og Bulgaria har anti-gender-grupper fått både ideologiske og økonomiske muskler. Globalt ser vi at det i perioden 2013-2017 gikk om lag tre ganger så mye penger til å finansiere anti-gender-arbeid som å finansiere lhbt+arbeid, sier Mina Skouen.
– Er det ønskelig at land med lhbt+fiendlig politikk forlater europeiske samarbeid?
– Jeg tror ikke løsningen er at for eksempel Ungarn eller Polen går ut av EU, men det er helt avgjørende at poltikken som føres nå ikke aksepteres og at man tar harde virkemidler i bruk. Dette innebærer også å fryse pengeoverføringer. Jeg tror man skal være forsiktig med å være så opptatt av å vedlikeholde samarbeidet med landene at man er villig til å inngå kompromisser. En ting vi er bekymret for i Ungarn, ville for eksempel være at man skulle nøye seg med at Ungarn trekker tilbake propagandaloven fra 2021, men beholder forbudet mot å endre juridisk kjønn, sier Skouen.
.
.
En ny generasjon
Tross den dystre utviklingen, mener Skouen det er grunn til håp.
– Det som er forskjellig nå i forhold til for ti år siden er at vi har et godt organisert og modent sivilsamfunn. I tillegg har man internasjonal oppmerksomhet rundt dette og heldigvis ikke veldig høy kompromissvilje i disse spørsmålene. Men det er klart at hvis man slutter å følge med internasjonalt, hvis dette mister plassen på den politiske agendaen internasjonalt, eller hvis internasjonale institusjoner og organisasjoner som FN, Europarådet og EU begynner å gi etter, da kan situasjonen begynne å eskalere ganske drastisk.
– En kollega av meg i Russland har en niese på 13 år. Både niesen og andre på hennes alder synes du er en dust om du er homofob – for da er du gammeldags, sier Skouen.
– Det er et godt tegn, selv om det er på mikronivå. Om holdninger som disse klarer å nå de yngste generasjonene på tross av Russlands propagandavegg, da er det håp.
.
.
