Under London Pride-paraden i 2018 demonstrerte lesbiske mot at Stonewall likestiller transrettigheter med homofile og 
lesbiskes rettigheter.
Under London Pride-paraden i 2018 demonstrerte lesbiske mot at Stonewall likestiller transrettigheter med homofile og lesbiskes rettigheter.

Sterke følelser og mye sinne

Hvorfor skaper inkludering av transpersoner så sterke følelser og mye sinne? Flyr det en konservativ vind over den skeive bevegelsen, eller skyldes det et generasjonsproblem?

Publisert Sist oppdatert

Ifølge Elisabeth Lund Engebretsen, første- amanuensis ved Senter for kjønnsstudier ved Universitetet i Stavanger, kan vi heller kalle det en ny vri på etablerte konfliktlinjer.

– Jeg tror det er viktig å være bevisst at det når grupperinger i lhbt-miljøet går kritisk ut mot identiteter som de anser for å ødelegge eller sverte den større saken eller gruppa som helhet, så er ikke det i seg selv noe nytt. Slik har det alltid til en viss grad vært.

Begrepet gender er i denne sammenheng et tomt begrep, uten en enhetlig definisjon eller tanke om hva det er. Begrepet brukes ulikt fra land til land.

Roman Kuhar

Engebretsen viser til at det for eksempel tok 50 år før transaktivistene Marsha P. Johnson og Silvia Rivera fikk sin rettmessige plass i historien om Stonewall-opprøret i 1969.

En milepæl for transpersoner

Den 1. juli 2016 trådte «Lov om endring av juridisk kjønn», i kraft. Ifølge lovbestemmelsens paragraf 2 har alle over 16 år som bor i Norge, rett til å søke om å endre juridisk kjønn. I praksis betyr det at transpersoner har fått samme rett til respekt og anerkjennelse som cis-personer. Det er en viktig milepæl for transpersoner, som inntil denne dagen i juli måtte både være medisinsk diagnostisert og under kjønnskorrigerende behandling for å kunne endre juridiske kjønn.

«Lov om endring av juridisk kjønn» blir av de fleste ansett som et tegn på at Norge går i riktig retning, men loven har også trigget til voldsom aggresjon både mot transpersoner og FRI – Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold.

Ifølge professor i Offentlig Rett, Anne Hellum, og andre ved forskningsgruppa Kjønnsidentitet og seksuell orientering i nasjonal og internasjonal lov, ved universitetet i Oslo, er loven et uttrykk for at statens tilnærming til transpersoner endelig er i tråd med nasjonale og internasjonale lover. Kravet om være diagnostisert med transseksualisme og under kjønnskorrigerende behandling, er nemlig i strid med både den europeiske menneskerettighetskonvensjonen og den norske diskrimineringsloven.

I dag er det uforståelig for de fleste at Pride- paradearrangørene i New York i 1973 bestemte at dragdronninger og transpersoner som Johnson and Rivera ikke lenger skulle få gå i paradene fordi de ga homobevegelsen «et dårlig omdømme».

– Kjønnsuttrykk som ikke svarer enkelt til den dominante tokjønnsnormen i samfunnet, har vært stigmatisert og ansett som ødeleggende for den skeive bevegelsen. Spesielt når bærerne av disse kjønnsuttrykkene tilhører sosioøkonomiske marginaliserte grupper og ikke er hvite, som Marsha P. Johnson og Silvia Rivera. De to er kanskje er de mest berømte eksemplene på dette, sier Engebretsen.

Kjenner seg usynliggjorte

– Når flere kommer ut som trans betyr ikke det at flere blir transpersoner, men at de kan være synlige i det offentlige rom, sier Skeiv Ungdom-leder Odd Thomassen.

Leder i Skeiv Ungdom, Odd Thomassen, mener historien nå gjentar seg.

– På 1970- og 80-tallet kom homofile og lesbiske ut av skapet, og den samme retorikken som nå brukes mot transpersoner, ble også brukt mot dem. Når flere lesbiske og homofile etter hvert sto fram, ble det hevdet at det var på grunn av en form for «smitte» som gjorde at «alle» plutselig trodde at de var homofile. Når flere kommer ut som trans nå enn tidligere, betyr det ikke at flere blir transpersoner, men at de nå kan være synlige, sier Thomassen.

Engebretsen mener at dagens trans- og identitetsdebatt må ses i lys av flere forhold.

– De senere årene har åpenheten og kunnskapen om kjønns- og seksualitetsmangfold blitt større og det er mer aksept for å være skeiv, det ser man for eksempel i populærkulturen. Skeive har også blitt sikret juridisk likeverd og formell beskyttelse gjennom viktige lovendringer, men det er først og fremst den type liv som passer inn i majoritetsnormen som er gitt juridisk beskyttelse. Samtidig har lhbt-aktivismen mange steder inkludert grupper som historisk sett har vært usynlige og stigmatiserte. Det gjelder spesielt transpersoner, men i dag ytres det også sterk solidaritet med grupper som stigmatiseres på grunnlag av at de forbindes med ikke-normativ seksualitet, som blant annet sexarbeidere og polygame. Disse faktorene kan ha bidratt til at de som nå mobiliserer mot trans og mot queer, kjenner seg usynliggjorte og føler på tap av samhold og tilhørighet basert på fellesidentitet, sier Engebretsen.

Trussel mot egen posisjon

Ifølge Engebretsen er det forståelig at noen lesbiske i den «voksne» generasjonen deltar i disse mobiliseringene.

– Det er bare å se på den skeive aktivisthistorien der kvinner hele tida har måttet kjempe for å bli hørt og få sine interesser prioritert, både grunnet mannsdominans innad i bevegelsen og ellers i samfunnet, sier Engebretsen.

Thomassen mener at motstanden mot transpersoner også kan henge sammen med redselen for at kjønnsroller forsvinner, og at L’en og H’en viskes ut.

– Men det er bekymringsfullt at motstanderne bruker den samme retorikk som anti-gender- bevegelsen som er imot alle lhbt-rettigheter. Og om man mener at transpersoner ikke skal være en del av den skeive bevegelsen, hvem blir da de neste som skal ut?

Thomassen er kritisk til påstanden om at det har blitt for enkelt å skifte kjønn.

– Å gå igjennom kjønnsbekreftende behandling er en møysommelig prosess. Det henger derfor ikke på greip å hevde at man bare kan bestemme seg for å bli trans, og å skifte identitet fra heteroseksuell mann til transkvinne.

Ny lesbisk bevegelse

I Norge har Tonje Gjevjon, leder for Ny lesbisk bevegelse (NLB), i en rekke kronikker hevdet at «Lov om endring av juridisk kjønn» er et uttrykk for at transpersoners rettigheter gis forrang på bekostning av kvinners rettigheter.

NLB er fundamentert på et grunnsyn som avviser sosialt kjønn; er man ikke biologisk født som kvinne kan man aldri blir kvinne. NLB har gått hardt ut mot transrettigheter generelt, og hevder at T-en ikke hører hjemme i bokstavrekken LHB (lesbiske, homofile og bifile), at biologien definerer kjønn og at transpolitikken utgjør en trussel mot barn.

«Spesielt jenter som egentlig er butch-lesber, kan presses til å foreta kjønnskorrigerende behandling», skrev Gjevjon, på den kanadiske feministnettsiden Feminist Current i juni.

Mer info: feministcurrent.com

LGB Alliance

Det er ikke bare den norske skeive bevegelsen som opplever at idealer om likhet rystes i møtet med transpersoners rettigheter og synlighet. I England brøt en gruppe innflytelsesrike lesbiske, homofile og bifile ut av lhbt-organisasjonen Stonewall og dannet LGB Alliance i oktober 2019.

«Stonewall ble opprettet for å jobbe for rettigheter til mennesker som elsker mennesker av samme kjønn, og ikke for å drive identitetspolitikk og jobbe med kjønnsteorier som er pseudovitenskapelig og farlig», sa representanter fra LGB Alliance til LBC News.

Stonewall bestrider på sin side at det er en splittelse i organisasjonen. Til Independent sier leder for Paul Twocock at organisasjonen står samlet om å kjempe for rettigheter for alle.

Taushet som strategi

I det offentlige ordskiftet om transrettigheter har det vært til dels aggressive angrep på navngitte transpersoner. Debattklimaet bekymrer Thomassen som forteller at mange unge transpersoner velger å holde seg unna offentligheten fordi de er redde for å bli hengt ut.

– Leder for NLB, Tonje Gjevjon, bruker høy stemme i den offentlige debatten, og vi i Skeiv Ungdom har valgt som strategi ikke å gi henne mer plass enn det hun allerede har. Vi har derfor ikke imøtegått NLB i debatter, men det er mulig at vi må tenke nytt.

Thomassen avviser at dagens transpolitikk tar for mye plass og utgjør en trussel mot butche lesber.

Demonstrantene under London Pride-
paraden i 2018 hevdet at kampen for trans-
rettigheter går på bekostning av lesbiskes synlighet og rettigheter.
Demonstrantene under London Pride- paraden i 2018 hevdet at kampen for trans- rettigheter går på bekostning av lesbiskes synlighet og rettigheter.

– I Skeiv Ungdom er vi ikke opptatt av hvem som er hva. Vi skal være et sted der unge mennesker kan komme til for å være seg selv enten de er lesbiske, homofile, trans eller queer. Vi jobber for et samfunn der alle kan være seg selv uavhengig av kjønn og seksualitet. Vi vil se på det som svært problematisk om det skulle bli slik at unge butcher føler seg presset til å bli trans. Det er en kamp vi vil ta for at det ikke skal skje. Men når transpersoner nå må forsvare sin egen eksistens, har vi flyttet debatten i en retning som strider imot de idealer skeive organisasjoner er fundamentert på.

Langt ute på høyresiden

– At grupperinger i lhbt-miljøet går kritisk ut mot identiteter som de anser for å ødelegge for gruppa som helhet, er ikke noe nytt, sier Elisabeth Lund Engebretsen, førsteamanuensis ved Senter for kjønns- studier ved Universitetet i Stavanger.

Elisabeth Lund Engebretsen deler bekymringene til Skeiv Ungdom-lederen.

– Selv om jeg sier at jeg kan forstå, sett i et historisk perspektiv, hvorfor noen lesbiske deltar i disse mobiliseringene mot transpersoner, synes jeg det er fryktelig trist at vi ikke alle uansett hvor vi står i alfabetsuppa, kjemper mot de samme strukturelle kreftene som bekjemper vår eksistens. At noen lesbiske aktivister som Gjevjon i Norge og den skandinaviske gruppa GENID, allierer seg med konservative kristne og anti-kjønns-ideologier langt ute på høyresiden – mot trans og queer – er jo virkelig å sage av greina en selv sitter på.