Historier om kvinners lengsel og kjærlighet

Boka «Et helt vanlig liv» feires med slippfest torsdag 2. juni på Elsker i Oslo.
Der møter du alle i Forfatterkollektivet 7. Hør dem lese og fortelle om boka, og skaff deg et signert eksemplar. Dj Bente Talentet sørger for musikk.

PÅ TERRASSEN hjemme på Vålerenga i Oslo har Ellisiv Stifoss-Hanssen besøk av sine seks kolleger i skrivegruppa Forfatterkollektivet 7. De har alle bidratt med nyskrevne tekster i boka «Et helt vanlig liv» som gis ut i Pride-måneden.

– Vi var noen som kjente hverandre fra før, som kjente noen andre igjen og så inviterte dem også med, forteller initiativtager til Forfatterkollektivet 7, Monica Egeberg.

Noen av dem er musikere, billedkunstnere og kreative skapere, mens andre har nærmet seg kunstfeltet for første gang gjennom skrivefellesskapet som oppsto under pandemien der møtene for det meste foregikk digitalt. De skrev hver for seg, responderte på hverandres tekster og innså etter hvert at de hadde nok materiale til en bok.

De modigste

De andre i skrivegruppa peker på Silje Viken Skarlund og Monica Egeberg på spørsmålet om hvem av dem som har skrevet de modigste tekstene. Skarlund skriver i «7 dager» om sine egne reaksjoner da datteren kom ut av skapet, mens Egebergs novelle «Paris», handler om å lyve til verden om hvem man egentlig er.

– Jeg hadde ønsket meg denne boka for ganske mange år siden, og ønsker at min familie leser den, slik at de får med seg mammaperspektivet Silje skriver om. Jeg kom ut til min mor for ett år siden og jeg blir 50 neste år, forteller Kathrine Lindsay.

I begynnelsen synes novelleforfatterne det var vanskelig å skrive skjønnlitterært, men forteller at de fikk mer selvtillit ved å ha med seg en etablert forfatter. Ellisiv Stifoss-Hanssen, debuterte med romanen «La meg sove til dette bare er en drøm» i 2014. I Forfatterkollektivet 7 ble hun en uformell skrivelærer.

Ikke bare gøy og gay

Det finnes ingen stor litterær tradisjon i Norge å skrive seg inn i som lesbisk, eller skeiv voksen kvinne. Forbildene finnes, men de er få.

– Det er interessant at mange av oss sliter sånn med ordene samtidig som vi lever åpent og har funnet oss godt til rette i et skeivt liv. Homofili har vært tabubelagt så lenge og så kan vi plutselig leve åpent. Det kan ikke de som gikk foran, kjempet homokampen og sto på barrikadene, hjelpe oss med, sier Karine Dybvik.

– De fleste av oss er født like før, eller like etter avkriminaliseringa. Så vi er jo de første generasjonene som skal finne ut av problemstillingene som melder seg, sier Ellisiv Stifoss-Hanssen.

– Det vil jo sikkert ta like lang tid å komme disse holdningene til livs, som det tok å få til lovendringene. Og nå lever vi midt i det, hver enkelt av oss, sier Dybvik.

– Tenker dere at en yngre person ville ha skrevet annerledes om temaet?

– Ja, svares det fra flere hold.

– Nå er det forventet at de bare skal poppe ut av skapet og alt skal være gøy og gay, men slik er det jo ikke. Jeg tror unge vil finne mye trøst i disse fortellingene, at de skjønner at det er ok ikke å synes at alt er kjempegøy hele tida, eller å måtte hoppe ut av skapet i hvilken som helst situasjon, sier Dybvik.

Skam som rød tråd

I Skeivt kulturår er skeive fortellinger «over alt». Men forfatterne av «Et helt vanlig liv» så sjelden egen identitet speilet i kulturen da de vokste opp. Slik sett har de ikke hatt «et helt vanlig liv». Flere av tekstene i samlingen handler om å leve uten skeive rollemodeller. Hver og en står alene i sin forelskelse, usikre lengsel, kjærlighetssøken og kjærlighetssorg.

– Vi har funnet noe vi ikke visste at vi hadde til felles, sier Dybvik.

– Hva da?

– Skam. Skam er en rød tråd i alle fortellingene. Vi har jo nedarvet dette, at det er en viss grad av hemmelighold, på en viss måte, sier hun.

– Enda, i oss alle, men som vi nå sakte, men sikkert kommer ut av. Det er fremdeles ikke slik at alle kan gå rundt og være seg selv og ha det fritt og deilig. Det handler om samfunnet, om strukturene. Jeg tenker at disse tekstene rører ved den kampen som har vært, og som ikke lenger er der i våre liv. Men samtidig har vi hele tida en annen kamp og den går liksom aldri over, sier Stifoss-Hanssen.

Jente og homo?

Novellesamlinga gis ut i forbindelse med Skeivt kulturår og lanseres i Pride-måneden juni.

– Vi skal gå i Pride-paraden på Otta 9. juni og i Oslo Pride-paraden 25. juni, og satser på å være til stede på alle de pridene vi får til, forteller redaktør Sonja Dalseth i forlaget Heia Folk.

– Jeg er en ganske vanlig skeiv, og jeg syntes det var fantastisk å få denne boka på pulten. Den er liksom fra familien, det er masse gjenkjennelse i den. Pride-sjefen på Otta som er helsesykepleier på videregående, fortalte meg at ungdommen spør henne om «du kan være jente og være homo?». Da tenker jeg at denne boka er kjempeviktig. Mediene er gode til å vise fram homofile menn, og noen ungdommer har skapt seg et bilde av at det er rart å være jente og homofil.