Årets homo-bestevenninne?

– Jeg advarer deg før du leser videre, i denne teksten skal jeg være sur og humørløs gubbe, skriver Sven Henriksen.

I og for seg er det ganske morsomt at GayGalla kåret Årets faghag eller «Årets homo-bestevenninne», og jeg kan godt trekke på smilebåndet av det, skriver samfunnsdebattant Sven Henriksen i denne kronikken i kjølvannet av GayGalla hvor finansminister Siv Jensen le kåret til Årets faghag.

Jeg knegget

da den engelske dronningmoren ble kåret til det for noen år siden, og vi må være litt greie når paljettene skvetter over scenen på en slik kåring der flere viktigere priser enn en bestevenninne-prisen ble utdelt.

Finansminister og partileder for Fremskrittspartiet Siv Jensen ble i går tildelt denne bestevenninne-prisen. Og jeg liker det svært dårlig. Nei, jeg mener IKKE at Siv Jensen ikke kan være et snilt og greit menneske, eller at hun ikke kan være en god og omtenksom bestevenninne, men med historien som bakteppe skurrer det mer enn jeg egentlig orker å tenke på.

«Men,» sier du, «skal vi ikke tilgi gamle synder og ikke vende på gammel jord? Har det ikke rent mye vann under broene nå, og skal vi ikke bare være bestevenner?»

For all del, å være venner er bra, men.

Høyresiden, og særlig Frp

har en ikke så vakker historie når det kommer til oss skeive. Selv når Frp endelig kom i regjering skjønte de ikke at de måtte ta oss på alvor da de plutselig satt med familie og likestillingsministeren som var Solveig Horne, som bramfritt forkynte at hun ville trekke all økonomisk støtte til «homosaker» fordi hun mente det var diskriminerende og stigmatiserende å gi penger til en minoritet som hadde det helt fint.

Selvfølgelig ble det rabalder

, og først da forsto Frp at de hadde bæsja på leggen og tok en u-sving. Var det en bragd? Nei, fordi kloden hadde snurret noen ganger rundt og det var ikke lenger risikabelt å støtte oss.

Men det finnes verre ting.

Frp sitter nå med justisministeren som også har ansvar for innvandring. Hun er en ihuga og flittig dame som gjør livet så surt som mulig for alle som ønsker seg hit selv om de flykter fra krig og elendighet. Men nå har hun plutselig blitt så glad i oss fordi hun vet at noen ekstreme muslimer ikke aksepterer oss. Og da får hun og den lille veskebæreren hennes fra Trøndelag vann på mølla, og bruker oss som middel for å sverte hele den muslimske befolkningen som homohatere. Er jeg paranoid? Nei. Følg med i timen, så ser du noen sammenhenger her.

Som jeg sier i åpningen av denne teksten, jeg kan smile skjevt av denne tildelingen og knegge litt av GayGalla som gir Jensen honnør for å være en god venn av homoene. Men Siv Jensen er også en bærer av holdninger som ikke samsvarer med aksept og likestilling, likeverd og solidaritet. Og det er en symboleffekt og et aksept av henne som politiker når hun tildeles denne prisen. Men jeg sier igjen, det utelukker ikke at Jensen kan være et snilt menneske eller en god venn.

Hva med å gi Nina Karin Monsen en pris?

Hun er sikkert også en god bestevenninne for noen, og sikkert ei gladjente når du blir kjent med henne. Men det hun står for vil skygge for hennes rolle som privatperson. Og det samme gjelder for Siv Jensen, mener denne sure gamle homoen som har stått på barrikadene siden 70-tallet, da vi ikke en gang hadde loven på vår side, og tenner og blod spratt da vi ble banka opp av gjengene som ventet på oss oppe på Egertoget, da selv politiet ikke gadd å redde oss.

Man glemmer ikke

så lett at man var et menneske som ikke hadde livets rett bare fordi man gjerne ville elske en av sitt eget kjønn. Når jeg forteller unge mennesker om den tiden tror de nesten ikke at det er sant, men det er det.

Men kudos

til GayGalla for å gi pris til de to første åpne samiske politikerne på Sametinget. Alt er ikke feil.

Sven Henriksen

Skuespiller, forfatter og musiker

svenhenriksen.com