Skeivt kulturår
Nasjonalmuseet med et skeivt blikk
– Det koker. Her går det i hundreogfemti kilometer i timen. Men det er gøy da, sier Emma Damskau, prosjektkoordinator for Skeivt Kulturår ved Nasjonalmuseet.
.
Sammen med et lite team interne og eksterne kollegaer jobber Emma Damskau fram programpostene som skal markere Skeivt Kulturår når det nye Nasjonalmuseet åpner 11. juni.
Når Nasjonalmuseet endelig slår opp dørene, er halve det Skeive Kulturåret gått. Det gjør at hovedtyngden av museets satsninger på skeiv kultur som spikres nå, vil foregå fra høsten og strekke seg inn i de kommende årene.
Før den tid jobber Emma Damskau parallellt med de markeringene som lar seg gjennomføre uten museet som ramme.
– Vi holder akkurat nå på med ferdigstillingen av podkastserien vår, «Brytning». Den er det første som skjer i et stort program. Episodene byr på møter med sju framstående skeive kunstnere. De ledes av Gisle A. Gjevstad, som blant annet har laget «Jævla homo» på NRK.
– Hva dreier samtalene seg om?
– Det handler om kunst, om det å bryte normer på ulikt vis og det å finne sin plass i en verden som ikke er skapt for deg. Og om hvilken betydning den skeive identiteten har i skapende prosesser og hvordan en utenforposisjon nedfeller seg i kunsten på ulikt vis, antyder Damskau, som ikke vil røpe hvilke kunstnere som deltar før serien er ute i mars.
.
Ser framover
Den normkritiske holdningen Skeivt Kulturår oppfordrer til, blir ifølge Damskau tatt på alvor hos Nasjonalmuseet.
– Vi tar utgangspunkt i at Skeivt Kulturår også er et startskudd for en langsiktig satsning. Jeg sparrer jevnlig med Frederick Nathanael og Martine Næss Johansen i Pride Art. De har tatt initiativ til et skeivt kunst- og kultursenter og fungerer som ressursråd og mentorer for meg.
– Disse to har masse erfaring og bidrar med et bredere nettverk til prosjektet her. Kontakten med den skeive grasrotbevegelsen gir meg og Nasjonalmuseet verdifulle innspill til virksomheten framover.
– Hva betyr det?
– Det betyr å utvide vår forståelse og trekke nye stemmer og det skeive perspektivet med inn i kuratering, i formidling, i hvilke kunstnere og uttrykk museet fyller sitt program med. Vi driver allerede programmering fram mot de tre kommende årene, og da er erfaringen og kunnskapen fra Skeivt Kulturår veldig vesentlig for hvordan vi tenker og jobber.
.
Utstilling om arkitektur på skeive utesteder
Damskau trekker fram Oslo Arkitekturtriennale i september som eksempel på hvordan det skeive kulturåret allerede viser seg i virksomheten.
– Victoria Bugge Øye, som kuraterer Nasjonalmuseets bidrag under Oslo Arkitekturtriennale, ble ansatt samtidig med meg. Vi hang sammen i en folketom by sist sommer og delte ideer om Skeivt Kulturår.
– Det er kult å se hvordan hun tenker om det å bruke det skeive og normkritiske perspektivet for å tematisere utenforskap og fellesskap, sier Damskau om det som skal foregå på Arkitektmuseet fra 22. september.
Hit kommer blant annet det feministiske queer-kollektivet MYCKET med en stor installasjon som tar utgangspunkt i arkitekturen på skeive utesteder.
Men først skal Nasjonalmuseet markere 50-årsdagen for avkriminaliseringen av sex mellom menn.
Det skal foregå på Nasjonalbiblioteket på årsdagen for avkriminaliseringen den 21.april.
– Det er et samarbeid mellom oss, Skeivt Arkiv og Nasjonalbiblioteket, og er et historisk tilbakeblikk, men også en dag der vi retter blikket mot samtida og framtida, sier Damskau.
.