Synger om hverandre

I løpet av to uker i månedsskiftet mai-juni, slapp musikerparet Arlo Parks og Ashnikko hvert sitt album. Og begge utgivelsene er inspirert av forholdet. 

Indiepopstjernen Arlo Parks debuterte til strålende kritikker med det Mercury Prize-vinnende albumet «Collapsed in Sunbeams» i 2021. Da hadde den bifile artisten fått merkelappen «sin generasjons stemme», mye takket være den inderlige soveromspopen på EPen «Super Sad Genaration» som kom to år før. 

Rap-pønkeren Ashnikko, eller Ashton Nicole Casey, som hen egentlig heter, høstet på sin side strålende kritikker for mixtapen «Demidevil» da den fulgte opp virale singler og et par oversette EPer, vinteren 2021. I likhet med Parks var Ashnikko åpen om egen legning, men med langt mer tydelige tekster. I den fremragende fengende singelen «Slumber Party», som ble gjestet av Princess Nokia, tok hen bittersøtt for seg mytene om bi/panseksuelle-jenter: «Me and your girlfriend playin’ dress up at my house / I gave your girlfriend cunnilingus on my couch.»

For et drøyt år siden kom så nyheten om at det hadde oppstått søt musikk mellom musikerne. Nå som altså også har gitt seg kunstneriske utslag. Ashnikko, som i mellomtida har kommet ut som ikke-binær, utforsker på debutalbumet «Weedkiller», egen identitet som kjønnsflytende med kvinnelige konnotasjoner (pronomen: she/they) – og kjærligheten.