Fra protest til folkefest

Arne Walderhaug holdt i tømmene fra den første søknaden om å få Europride til Oslo ble sendt høsten 2002, til det hele var over søndag 27. juni 2005. I paraden året før hadde det gått 2.000 mennesker, nå hadde antallet deltakere tidoblet seg.

– Bare den politiske sprengkraften i at 100.000 mennesker, like mange som på en solfylt 17. mai, kom for å se skeive gå i en parade, er uvurderlig. Det vi viste fram var virkelig et mangfold, det var homopoliti, toppløse lesber, fagbevegelsen, kristenhomoene, homofile med sine barn, skrullete homser i fjær og noen i lær med rumpa bar. Vi er så forskjellige alle sammen og hvis noen har problemer med det de ser, må vi bare vise fram mer av det. Det er den eneste måten å bevisstgjøre folk på. Vi må ikke gå i den fella at vi deler opp folk i «gode» og «dårlige» skeive, sier Walderhaug.

– Når og hvor gikk du i ditt første homotog?

– Det var vel i 1982. Det jeg husker best er to paroler «La Steven være homo», som handlet om Steven Carrington i tv-serien «Dynastiet», og «Unn deg et lesbisk hvileår!».