Egelands oppgjør med Paulus

Den 2. august slippes Tom Egelands nye thriller om arkeologen Bjørn Beltø. Her tas det et oppgjør med bibelens og spesifikt Paulus forhold til homofili og kvinner.

Hvordan forstå bibelpersoner?

Tom Egeland er en av Norges mest populære forfattere, og har skrevet en rekke spenningsromaner. Bøkene hans er oversatt til 24 språk, og har fått tildelt flere priser, blant annet Rivertonprisen og Riksmålsprisen. Blikk besøker ham i huset hans i en av Oslos hyggeligere bydeler. På døra står et skilt med teksten «En bortskjemt puddel bor her». Hundens eksistens bevises også da vi ringer på. En liten, lodden fyr som krever kos møter oss i døra sammen med matfar. Egeland er kledd i en t-skjorte med teksten «The best writers have beards». En gave fra kona, kan han fortelle. Kaffen er snart servert, og Egeland begynner å fortelle om sin nye spenningsroman.

- «Codex» er den åttende romanen i serien om Bjørn Beltø. Somarkeolog spesialiserer Beltø seg i bibelske og mytologiske mysterier. I tidligere bøker har jeg tatt for meg for eksempel Jesus, Moses og Satan. Jeg har et ateistisk perspektiv på disse personene. Hvordan skal vi forstå disse personene dersom vi velger å ikke ha en guddommelig fortolkning av dem i grunn? Spør Egeland.

Burde vi høre på Paulus?

I «Codex» er Beltø observatør under en utgravning i Roma. Der oppdages Jesu tornekrone og en 2000 år gammel codex (gammel nedskrevet tekst, journ.anm) i graven til en tidlig pave. Myndighetene og Vatikanet engasjerer seg sterkt i funnet. Plutselig er to av arkeologene døde, og funnene er forsvunnet. Beltø merker at noen forfølger ham, og han forsøker å nøste opp i mysteriet før det er for sent. Som en del av undersøkelsene, blir vi mer og mer kjent med apostelen Paulus, som i teologisk forstand er en svært viktig og fascinerende figur.

Han var langt på vei den viktigste apostelen i kristendommen, men Egelands hovedspørsmål i boka er hvorvidt Paulus kunne uttale seg noe som helst om Jesu lære. Han påpeker:

- Det er ingen tekster eller overleveringer som tilsier at Paulus og Jesus faktisk traff hverandre, eller kjente hverandre på noe vis. Paulus var i utgangspunktet i krig med kristne, men ble omvendt fordi han visstnok hadde en åpenbaring om Jesus. Det var nok til at han begynte å fortolke og forkynne Jesu lære. Men flere av tingene Paulus skrev om var i konflikt med hva Jesus sto for. Og i teologien er det jo de som kjente, møtte og levde side om side med Jesus som har størst autoritet. Dermed burde ikke Paulus få den kredibiliteten han har fått.

Cherry picking

Egeland understreker at han ikke er opptatt av å kritisere kristne eller andre religiøse med bøkene sine. Men for ham hører religionen privatlivet til, og reagerer kraftig når religion legges til grunn for moderne samfunnsdebatt. Dessuten vil han påpeke at bibelens tekster må sees i sammenheng med tiden og kulturen de ble nedskrevet i.

– I dag har konservative kristne lett for å «cherry picke» hva de liker ved bibelen, og forkaste det som ikke passer dem. Bibelen sier for eksempel at du ikke skal ha klær laget av forskjellige stoffer, men det er det ingen som forholder seg til i dag. Derimot er det mange fundamentalistiske kristne som skyver Paulus foran seg når de fordømmer homofili, og bruker det som argument i samfunnsdebatt. Da synes jeg det er relevant å spørre hvem personen Paulus var, siden så mange av oss bruker ham som ledetråd i livene våre. Hvorfor skal vi lytte til Paulus i det hele tatt?

Han sammenligner argumentet med Paulus’ syn på kvinner, et syn som blant annet nekter kvinner å tale i eller lede forsamlinger.

– Fram til ganske nylig ble jo dette brukt som argument for at kvinner ikke kunne bli prester. Men nå har jo det blitt ganske vanlig. Men det gammeldagse synet på homofili henger fremdeles igjen i enkelte miljøer. Nå er det på tide at vi endrer det.

Egeland trekker også fram synet på slaver som eksempel. På den tiden Paulus levde var slaver så selvsagt, at det ikke falt folk inn å sette spørsmål ved dette. Slaver var kun en del av slik samfunnet fungerte. Men i nyere tid har det blitt vanlig å erstatte ordet slave med tjener i bibelen, for å gjøre konseptet mer spiselig for oss i dagens samfunn. Egeland påpeker: - Men de aller fleste mennesker i dag vil jo fordømme slaveri. Vi vet jo at det er inhumant. Likevel henger synet på homofili igjen.

Kritiserte Paulus homofili?

Egeland smiler før han fortsetter: - Altså, dette gjelder jo langt i fra alle kristne. Liberale kristne har jo ikke noe imot homofili. Men det er de fundamentalistiske grupperingen som ikke gir slipp på dette synet, med basis i bibelen og ikke minst Paulus. Og jeg vil også sette spørsmålstegn om det faktisk er homofili Paulus snakker om, når han sier at menn ikke skal ligge med menn.

Egeland refererer til den gamle kulturen som vi hovedsakelig kjenner fra Hellas, hvor det var vanlig for eldre menn å ligge med svært unge gutter. Han påpeker at dette ikke handler om samkjønnet kjærlighet, men om helt andre faktorer.

– Vi vet jo ikke sikkert, men det er jo godt mulig at det var denne praksisen Paulus kritiserte, som egentlig handlet om misbruk av barn. Men vi har lett for å tolke bibelen ut fra vårt ståsted og kultur, i stedet for ut i fra tiden den ble nedskrevet. Den tiden lar seg ikke nødvendigvis flytte inn i 2018. Uansett hva Paulus mente om kvinner og homofile, så kan vi ikke si at det gjelder i dag.

Hva ville Jesus gjort?

Egeland synes det er viktigere å se på hva Jesus gjorde, framfor Paulus når det gjelder menneskesyn og leveregler. Jesus omga seg med kvinnelige disipler og rådgivere, der Maria Magdalena kanskje var den nærmeste.

- Ingenting i Jesu lære tyder på et hatsk kvinnesyn. Og så vidt jeg vet har han aldri uttalt seg på noen måte om homofili, men ingenting i hans lære tyder på at han var imot det. Det han snakket om var jo medmenneskelighet, toleranse og nestekjærlighet. Så for meg er det en gåte hvorfor Paulus’ syn trumfer synet til Jesus. Men i alle tider har jo maktpersoner misbrukt bibelen for å bekrefte posisjonen sin.

Dette er temaer som diskuteres i «Codex». Egeland håper at romanen kan skape debatt og få folk til å tenke annerledes på bibelen. Han forteller at hva man skal ta med seg videre av bibeltekster, og hva man skal legge på historiens skraphaug er en evig teologisk debatt.

Egeland tenker litt, før han ler. – Nå høres det ut som jeg har skrevet en teologisk embetseksamen. Det er jo ikke det, men jeg har jo gjort en del research når jeg har skrevet romanen. Og det er særlig hva som står i denne forsvunnede codexen som er mye av mysteriet i historien. Hvorfor er folk opptatt av å holde den skjult? Jeg kan avsløre så mye at den tegner et helt annet bilde av Jesus og bibelhistorien enn det Paulus forfekter. Bjørn Beltø finner jo codexen etter hvert, og får korrigert synet bibelsynet sitt. Dette er jo en thriller, men bakgrunnen er jo denne bibelforståelsen. Det er jo noe jeg selv er ganske interessert i.