Hva er lov å si fra en norsk konsertscene før det blir straffbart? Dancehall og reggaemusikken får mye av skylden for homohatet på Jamaica, og jamaicanske dancehallartister opplever boikottaksjoner og protester i Europa og Nord-Amerika. Nå sist er det dancehallstjernen Sizzla som er i hardt vær. Konserten han skulle holde på Rockefeller i Oslo har blitt flyttet til et nytt sted etter massive protester fra blant andre LLH. Konserten i Stockholm 28. mars ble også varslet avlyst, men nå er det kjent at konserten er flyttet fra Hornstull Strand til Slakthuset og går som planlagt.
Hva er så lov å si fra en norsk konsertscene?
Straffeloven § 135 a lyder:«Med bøter eller fengsel inntil 2 år straffes den som ved uttalelse eller annen meddelelse, herunder ved bruk av symboler, som framsettes offentlig eller på annen måte spres blant allmennheten, truer, forhåner eller utsetter for hat, forfølgelse eller ringeakt en person eller en gruppe av personer på grunn av deres trosbekjennelse, rase, hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse. Tilsvarende gjelder slike krenkelser overfor en person eller en gruppe på grunn av deres homofile legning, leveform eller orientering. På samme måte straffes den som tilskynder eller på annen måte medvirker til en handling som nevnt i første ledd.» André Oktay Dahl (H), andre nestleder i justiskomiteen, har vanskelig for å se konserten i en juridisk sammenheng.– Det å legge ned et forbud mot at Sizzla skal få spille konsert tror jeg ikke er veien å gå. Jeg tror ikke vi skal blande straffeloven inn i dette, all den tid han ennå ikke har fremført en homolåt fra en norsk scene. Jeg har mer tro på aksjonsformer som boikott og opplysning, sier André Oktay Dahl til Blikk Nett.
Plumbo og Sizzla
Dahl savner det brede samfunnslaget i debatten som nå pågår om Sizzla-konserten.– Jeg kjenner jo at jeg blir fly forbanna når jeg hører at en artist vil skyte homofile. Det er et paradoks i denne saken også. Vi husker alle hvor opprørt hele landet ble av uttalelsene til Plumbo under Spellemannsprisen tidligere i år. Hvor er alle de som ble så opprørt nå, spør Dahl. Politiadvokat Kai Spurkland ved Oslo politidistrikt sier i en kommentar til Blikk Nett at saken befinner seg i en gråsone.– Jeg har forstått at dette er utrykk for en type subkulturelle holdninger, som må tolkes innenfor rammene av ytringsfriheten. Hvor man trekker grensen tror jeg ikke det er noen som sitter med fasit på, sier Spurkland og legger til at alt er avhengig av hva som ytres og i hvilken kontekst. All den tid konserten finner sted 29. mars har Sizzla ennå ikke ytret homofobe holdninger fra en norsk konsertscene. Ergo kan han heller ikke straffes. Om han fremfører en låt som Buju Bantons «Boom Bye Bye», slik han gjorde i april i fjor på en konsert på Jamaica vil det ikke nødvendigvis få konsekvenser.– Fra politiets ståsted er dette en sak hvor man må se på ytringsfriheten og veie den opp mot innholdet i ytringene. Akkurat hvor det faller i dette tilfellet er ikke godt å si, sier Spurkland.
Ingen konflikt
Blikk Nett kontaktet Eric King som driver Rhythm Club i Oslo, hvor Sizzla har konsert 29. mars etter at Rockefeller avlyste, for å høre hans synspunkter på konflikten.– Sizzla er en av historiens største reggaeikoner og han har en stor samling musikk som ikke handler om homoseksualitet. Størsteparten av hans utgivelser er kjærlighetssanger, så jeg føler ikke at han er en hateful artist, sier Eric King. King vil ikke snakke på vegne av Sizzla når det gjelder artistens politiske, kulturelle og religiøse synspunkter. Men han er inneforstått med Sizzlas syn på homoseksualitet.– Og det er et syn som deles av mange andre artister i hans sjanger. Med den nye generasjonen på Jamaica har det roet seg betraktelig, men ikke blant de mer ortodokse rastafariene som Sizzla. Vi kan diskutere dette temaet i det uendelige, men det hele koker ned til dette: Sizzla kommer ikke til å synge antihomolåter på sin Europa-turne, og derfor har jeg ingenting i mot han. Jeg kommer ikke til å holde han ansvarlig for uttalelser gjort i forkant av denne konserten, sier King og legger til at det ikke er aktuelt å avlyse konserten på Rhythm Club. – Å avlyse konserten på dette grunnlaget vil skape en større konflikt mellom reggaemiljøet og homomiljøet i Norge, og det er to miljøer som etter min erfaring kommer godt overens ellers, sier konsertarrangøren.
Bakvendtland
Men er det dancehall og reggae som driver homohatet? Homoaktivist og grunnlegger av homoorganisasjonen J-Flag, Thomas Glave, mener artistene må ta sin del av ansvaret.– Artister og djs har en enorm innflytelse på unge, og det negative budskapet deres påvirker. Men hvorfor må de ha et så negativt utgangspunkt, spurte Thomas Glave i et intervju med Blikk Nett i mai 2011 da han deltok på Oslo Freedom Forum. – Hvorfor ikke synge om positive ting og temaer som er viktigere for Jamaica som samfunn, slik som Bob Marley og Peter Tosh gjorde i sin tid. Når Jamaica er så preget av vold, fattigdom og urettferdighet, hvorfor fortsetter da jamaicanske artister å oppfordre til drap på homoseksuelle? Grunnen er rett og slett at det er forventet at de skal gjøre det, og det betyr penger i kassen. Mange vil selvsagt hevde at dette er holdninger som er dypt forankret i Jamaicas kultur, men ingenting er hugget i stein og ethvert samfunn må utvikle seg sammen med resten av verden, hvis ikke vil det dø. Jamaica Forum of Lesbians, All-Sexuals and Gays (J-Flag) startet sin virksomhet i 1998 og tilbyr juridisk hjelp, opplæring, støtte og veiledning. I tillegg er de en pådriver overfor myndighetene når det gjelder lhbt-saker. J-Flag gir hvert år ut en årsrapport om situasjonen for lhbt-personer, og de to siste årene meldes det om en økning i overgrep, drap og vold rettet mot lhbt-personer. I 2010 dokumenterte J-Flag over førti hendelser og overgrep mot lhbt-personer på Jamaica. To av tilfellene var gjengangrep mot private hjem hvor beboeren var antatt å være homoseksuell. Det var også to tilfeller av voldtekt av lesbiske kvinner for å 'rense dem og gjøre dem heterofile'. Majoriteten av disse sakene ble ifølge J-Flag ikke nøye nok etterforsket I løpet av 2011 mottok J-Flag over seksti rapporter om drap, gjengangrep, utpressing, overgrep i private hjem og en rekke tilfeller av fysiske og psykiske overgrep. På samme måte som homobevegelsen her hjemme tok tilbake skjellsord, som for eksempel ordet «soper», bruker Thomas Glave betegnelsen «battyman» om seg selv.– «Batty» betyr rumpe, ikke sant. Så «battyman» er et nedsettende ord. Jeg har aldri hørt noen i familien min bruke det skjellsordet, og tror aldri de ville gjort det. Men i det jamaicanske samfunnet er det et kjent slangord for menn som har sex med menn. Min tanke bak å bruke betegnelsen «battyman» om meg selv er å leke med det. Det er en humoristisk måte å vise hvor lett det kan være å ribbe et ord for sin betydning, sa Glave til Blikk Nett i 2011. Glave er bekymret for at nyansene blir borte i kampen mot homofobi og musikk som sprer hat.Det er et trist faktum, og et stort problem, at mange mennesker verden over anser Jamaica som et bakvendtland med ignorante svarte mennesker som tilsynelatende stritter imot sosiale fremskritt, uttalte Glave til Blikk Nett.
Flyktet fra Jamaica
Homoaktivist og advokat Maurice Tomlinson omtalte hjemlandet Jamaica som verdens mest homofobe land da han i januar i år ble tildelt David Kato Vision and Voice Award på en seremoni i London. Prisen bærer navnet til David Kato, en av de mest synlige aktivistene i Sexual Minorities Uganda (SMUG) som ble drept i sitt eget hjem i Mukono i Kampala i januar 2011. Kato ble drept for sin aktivisme på vegne av lhbt-personer i Uganda. Tomlinson er også aktivist og jobber for å bedre forholdene for lhbt-personer på Jamaica. I motsetning til Kato var Tomlinson heldig og kunne rømme hjemlandet. Han måtte flykte etter at det ble kjent at han var gift med en kanadisk mann. Da han mottok David Kato Vision and Voice Award uttalte Tomlinson,«Faktum er at det er sodomiloven som gjør meg til en kriminell med få eller ingen menneskerettigheter.» På Jamaica er analsex mellom homofile menn forbudt. Men ikke for heterofile. Tomlinson legger en stor del av ansvaret på kirken og på Jamaicas musikkscene.«Vi har sett at majoriteten av homohatet og homofobien drives fram av den evangeliske kirken, i tillegg til musikk. Min mor har fortalt meg at da hun vokste opp fantes ikke homhatet slik vi ser det i dag. Det fantes homofile i alle landsbyer. Folk kjente dem, og ingen brydde seg. Men i løpet av 80- og 90-tallet så vi en tilstrøm av evangeliske kristne. Først gjennom TV, siden kom det en strøm av pastorer som serverte oss en diett bestående av hat. Det førte til en innprenting hos mange av dagens musikere og artister, som den gang var unge. På den måten oppstod disse antihomolåtene, som «Boom Bye Bye» og andre», sier Tomlinson i et intervju med det kanadiske homonettstedet Xtra.
