’’ Når jeg rapper er jeg kongen av jorda

22-åringen fra Fredrikstad gjorde braksuksess allerede med førstesingelen «Kitkat» i 2020. Andresingelen «Tuttifrutti» fulgte opp suksessen, med en åpningslinje som vakte en viss oppsikt: «I Dive in that pussy like a scubadiver».

Debutlåta «KITKAT» ble umiddelbart listet på NRK P3 og i etterkant av slippet fikk hun utallige henvendelser fra plateselskap både internasjonalt og nasjonalt. Begge låtene er med på EPen «Ashy» som ble sluppet på hennes eget plateselskap EZ Money til strålende kritikker i november i fjor, dagen før hun opptrådte på P3 gull der hun også var nominert i klassen Årets nykommer. Og før det igjen, rakk hun å bli en av de virkelig store snakkisene under Bylarm.

Chille og Red Bull

Blikk møter den sympatiske og sjarmerende sjenerte artisten på en pub på Majorstua i Oslo. Oppmerksomhet liker hun ikke. Lettere lattermild skal hun imidlertid forsikre oss om at det ikke er noen fare for at hun vil stikke av fra intervjuet.

Blikk møter henne dagen før hun spiller på storscenen på Oslo Pride. Konserten er jo for lengst god historie når dette leses, men i forkant forteller hun, med utropstegn, at dette er spillejobben hun har gledet seg aller mest til i år. Og at det er av personlige grunner, noe som også gjør henne ekstra nervøs.

– Jeg prøver å ikke tenke så mye på at jeg skal spille. Så før konserten skal jeg bare sitte og chille, og kanskje ta en Vodka Red Bull. Så er jeg klar.

Hiphopen fant hun i det lokale skatemiljøet. Hun ble hektet på Tupac, og da nærmere bestemt låta «Only God Can Judge Me». Den ble spilt så mye på repeat at kompisen gikk lei. For spøk bestemte hun seg for å lage sin egen versjon av rappingen.

– Jeg gikk opp på rommet mitt, og har aldri stoppet med å rappe siden. Hehe. Det er kanskje litt spesielt, men det startet med kødd og ble seriøst. Det skjedde naturlig. Det første jeg gjør nå når jeg skal rappe, er å gå opp til mikrofonen. Og så freestyler jeg derfra. Det som kommer, det kommer. Etterpå skriver jeg det ut og fullfører setninger så det henger sammen. Jeg har ikke noen plan. Jeg bare rapper.

«Bitch» og ho» og sånn

Filter kan hun ikke ha i denne prosessen. Det går ikke, som hun sier, når hun freestyler, altså bare improviserer fritt som det heter i andre musikksjangre. Å skulle moderere seg, eller tenke at hun potensielt kan få, eller ha en rolle som forbilde for andre skeive, på noe vis, kan hun for eksempel ikke tenke på.

– Jeg dytter det jo veldig i trynet på folk at jeg er jente, og liker jenter. Og er veldig sånn der, sier hun og strekker armen fram med hånda løftet.

– Det hadde vært dritfett om jeg hadde vært forbilde for noen. Men jeg klarer ikke se for meg det. Det kjennes så usannsynlig. Men jeg håper i hvert fall at noen en vakker dag kan se opp til meg og si; «du er rå».

– Det er gode muligheter for at det kan skje snart. Du var jo blant annet på flere lister over artister som bransjen har mest tro på framover?

– Det hadde vært hyggelig. Det er jo to veldig ulike reaksjoner på musikken min nå. Det er de som liker det jeg gjør. Og så er det de som misforstår, og synes jeg er helt jævlig fordi jeg sier «bitch» og ho» og sånn.

Respekt for damer

Hun forstår at noen som tar tekstene ut av sammenhengen, kan tenke at hun ikke har respekt for damer.

– Men jeg har masse respekt for damer, og jeg har mange samtaler med kompisene mine om hva de kan og ikke kan si.

– Tenker du at du har fripass til å si slikt fordi du selv er dame?

– Den der er vanskelig. For det er jo aldri greit å kalle ei dame «jævla hore». Det er aldri greit. Men i musikken, og måten jeg uttaler meg på der, den er såpass leken og tankeløs, at det er mer sånn at jeg snakker meg selv opp enn å snakke andre ned. Jeg er litt «the man», på en køddete måte, litt lættis. Når jeg rapper, er jeg kongen av jorda. Og det er mange som hører på som hører låtene, og føler at de får litt av den samme selvtilliten. Men det er frustrerende at folk reagerer, at de ikke skjønner. Da vil jeg jo gå i forsvar. På den annen side, vet jeg hva jeg står for og hvem jeg er. Og da må jeg bare akseptere at folk tenker som de gjør. Alt kan tolkes på forskjellige måter.

– Det har jo, i hvert fall inntil nylig, vært vanlig at skeive artister ikke har vært eksplisitte skeive i tekstene sine. Var det noen gang aktuelt for deg?

– Nei, nei, nei. For meg kommer det veldig naturlig. Det er det jeg gjør.

Bare «gay»

Reaksjoner på det skeive perspektivet hennes, forteller Ash Olsen at det har kommet lite av, dessuten tror mange at hun er en gutt. Noe hun selv mener skyldes at hun har en mørk og fyldig alt-stemme.

– At de tror jeg er gutt, er bare gøy. Jeg synes det er helt lættis. Det er jo sånn folk er skrudd sammen, det er stemmen og at jeg rapper om damer. Når de finner ut at det er meg, blir det bare enda gøyere.

– Jeg har sett både deg og andre beskrive deg som en tomboy. Hvilket forhold har du til begrepet?

– Tomboy blir puttet på alle damer som kler seg litt mer maskulint. Jeg personlig har ikke noe forhold til det ordet i det hele tatt. Jeg bare kler meg som jeg kler meg, det jeg liker å gå med. Som oftest er det gutteklær. Sånn er det bare. La folk tenkte hva de vil. Jeg er trygg på meg selv, så jeg bryr meg ikke.

Hun hevder også at hun heller ikke bryr seg om hvilke andre merkelapper andre setter på henne. Selv kaller hun seg bare for «gay». Ikke lesbisk. Men det er også helt greit om andre sier, eller skriver det om henne.

Crush på Cyrus

At det er jenter hun forelsker seg i, var det forøvrig artisten og skuespilleren Miley Cyrus, kjent fra sitcomen «Hannah Montana», som gjorde at hun ble oppmerksom på.

– Hun gjorde meg gay, hehe. Jeg husker ikke hvilket år det var. Men det var i bangers-æraen. Jeg ble så sinnssykt keen på henne. Og da var det bare å legge to og to sammen. Det var jeg helt okei med. Det skjedde liksom over natta, og dagen etter prøvde jeg det ut, og joda, jeg var gay. Det føltes naturlig.

– Var du også åpen overfor folk rundt deg med en gang?

– Ja, det gikk raskt. Det var sånn; «yey, jeg er gay». Og det ble mottatt relativt bra. Det er jo alltid litt motstand fra folk som ikke vet hva det er, som ikke har vært borti det før at to jenter holder hverandre i hendene. Men jeg har vært veldig heldig og har hatt foreldre som har akseptert meg og latt meg gjøre greia mi. Det er jeg veldig takknemlig for. Jeg tror folk kanskje trenger litt tid til å venne seg til det, at det ikke er hundre prosent greit med en gang før de faktisk har det foran seg. En ting er å si at det er greit, men noe annet er å se det. Og jeg tenker da på hvordan folk så på meg, siden de ikke hadde sett meg før med ei jente.

I Vektens tegn

Under intervjuet har Ash flere ganger nevnt at hun er trygg på seg selv. En påstand som bekreftes med måten hun tar mikrofonen på.

– Ja. Jeg pleier å si at jeg har to veldig forskjellige sider. Den ene er veldig «fuck alt og alle», den andre er veldig stille og rolig.

Den stille siden er den de fleste møter til daglig. Det er sånn hun oppleves i sommervarmen også, der hun sitter med den sixpencen bak fram og langt ned i øynene og med ei t-skjorte som viser fram tatoveringene på armene og halsen.

Foran på halsen hennes har hun tatovert 07:07. Klokkeslettet da hun ble født, som også er definerende for stjernetegnet hennes, som er Vekten, det sjuende tegnet i Dyrekretsen. Hun drar håret bakover, slik at tatoveringen som virkelig gjorde vondt å få laget, vises. Der står det «clarity».

– Alle trenger litt klarhet sier hun, og peker på siden av halsen, og markerer med hånda en sirkel rundt hodet.

– Når hodet ikke er blokkert av andre ting, er det lettere å rappe. For det er jo tidkrevende. Og man går igjennom perioder med skrivesperre, eller manglende kreativitet. Man kan ikke presse den frem heller. Er det blokkert, kan jeg ikke gjøre noe med det. Da må jeg gjøre noe annet, for eksempel planlegge sosiale medier, promo, eller pusse på låter som ikke er helt klare ennå.

Kongelige råd

Låtene lager hun sammen med produsent Malte Andreas Höglund, med kunstnernavnet Malthino. Hun kaller ham for sin beste venn.

– Det har vært oss to hele veien. Han bor i Sverige, og så har vi intense to uker av gangen. Det starte ofte med et gitarriff, eller noen akkorder for å få et grunnlag. Da kan jeg hoppe på mikrofonen så fort ideene begynner å komme.

Det er slik hun har jobbet de siste tre årene, i tillegg til all tida hun har brukt på rommet hjemme på foreldrenes gård med hester, bare fem minutters kjøretur unna Fredrikstad sentrum.

Å jobbe med musikken er et privilegium hun har hatt siden hun kun møtte opp første skoledag på videregående, og deretter droppa skolen. Akkurat det var ikke foreldrene like kule med.

– De var veldig fortvila. Den lille jenta ville ikke gjøre noe, bare sa hun skulle bli rapper. «Lykke til» sa de, og mente selvfølgelig at jeg burde gå på skole, få meg jobb og få den tryggheten som følger med det. Men jeg nekta jo. Det var nok noen harde år for dem der. Nå er de derimot kjempekule med det jeg driver med, og er veldig, veldig støttende.

– Jeg skjønner dem, medgir Ash og sier at hun er veldig glad i familien sin.

– Men jeg måtte bevise noe for dem. Så nå sier de «sorry».

Hun får altså full støtte hjemme, men også fra kongelig hold. Mora er bestevenninne med prinsesse Märtha Louise.

– Hun er en veldig god venn av familien. Märtha er som ei tante. Jeg kan snakke med henne om hva som helst. Jeg er takknemlig for henne.

– Har du fått noen tips fra henne om hvordan du skal håndtere rampelys og media?

– Ja, jeg har fått tips om det. Hun er jo bare helt rå. Så jeg må høre på Märtha.