– Jeg var den eneste i rommet som kunne forstå de forferdelige tingene han sa til meg

Skeive kan fremdeles bli straffet, forfulgt eller drept i 70 land på grunn av seksualitet, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk. Selv om lhbt+flyktninger overlever flukten fra hjemlandet, opplever flere fremdeles store utfordringer.

Tyskland er det landet i Europa som mottar flest asylsøknader, likevel er ikke ankomsten i Tyskland synonymt med trygghet for mange lhbt+flyktninger.

Flere rapporterer om urettferdig behandling fra saksbehandlere, tolker og mennesker som skulle ha garantert sikkerheten deres. Ofte må lhbt+flyktninger belage seg på hjelp fra interesseorganisasjoner, for å få de juridiske rettighetene de har krav på.

Selv etter å ha fått ankommet endestasjonen i Europa, mangler flere lhbt+flyktninger fremdeles støtte fra immigrasjonssystemet og diasporaen i landet de ender opp i.

Dette er historiene til tre lhbt+flyktninger om deres opplevelser i Tyskland:

Khaled fra Egypt

Jeg flyktet helt til Tyskland fra hjembyen min i Egypt for å redde mitt eget liv. Jeg hadde klart det. Alt jeg trengte var å komme meg gjennom asylhøringen. Men det kunne ikke vært en verre opplevelse.

Min tildelte oversetter kalte meg en «homse» foran asylbetjentene. Da sa en asylbetjent at jeg ville bli sendt hjem veldig snart. Han truet til og med å fortelle politiet i Egypt at jeg søkte om asyl. Alt dette, under en høring som skulle avgjøre skjebnen og fremtiden min.

Ble tvunget til å vise intime bilder og videoer for å «bevise» at hen er skeiv

Verdens første undersøkelse av skeive asylsøkeres opplevelser i Europa avdekker overgrep, forfølgelse og diskriminering.

Fordi jeg ikke snakker tysk, forstod jeg ikke hva som ble sagt før i ettertid, men jeg følte at rommet ble fiendtlig. Jeg fryktet for livet mitt. Som en kjent lhbt+aktivist var det ingen måte jeg kunne dra tilbake til Egypt, men jeg visste ikke hva eller jeg skulle gjøre.

Heldigvis ble jeg kontaktet av en lhbt+organisasjon som hjelper flyktninger som meg i Tyskland. De var i stand til å gi meg gratis og trygg hjelp til asylsaken min.

Vi kunne bevise foran en dommer at jeg ble sabotert av en homofob oversetter og en offiser som aktivt ikke trodde på meg, og at søknaden min var gyldig.

Kravet mitt ble godtatt av retten, og jeg trengte ikke dra tilbake til Egypt. Jeg tror virkelig dette reddet livet mitt. Jeg var til og med i stand til å hjelpe andre ved å melde meg frivillig til en flyktningorganisasjon i min nye hjemby.

Men jeg er ikke alene. Så mange lhbt+flyktninger møter homofobi og transfobi i deres asylprosesser. På toppen av det hele er Tyskland overbelastet med asylforespørsler, og det er mange saker akkurat som mine, tvunget til å vente i usikkerhet i flere måneder.

Tonya fra Etiopia

Jeg vokste opp i en av de største byene i Etiopia. Etter skolen vasket jeg hus i et velstående nabolag. Det var der som ble forelsket i en av de andre jentene i rengjøringspersonalet.

Plus

Marna Eide vil at Norge skal bruke det tidobbelte på skeives menneskerettigheter i verden

Det startet med at hun og andre aktivister samlet inn 30.000 kroner til to lesbiske organisasjoner i India. 17 år etter leder hun Internasjonal avdeling i FRI med et budsjett på 15 millioner i året.

Det er ulovlig å være homofil eller lesbisk i Etiopia, og til slutt ble vi oppdaget av sjefen vår. Hun slo oss og fortalte alt til foreldrene våre. Hun truet også med å rapportere oss til myndighetene.

Moren min tok meg ut av skolen, holdt meg fanget hjemme og utførte voldelige «eksorsismer» på meg. Da «eksorsismen» ikke virket, sparket hun meg ut av hjemmet vårt og hyret en menneskesmugler til å frakte meg langt vekk.

Jeg befant meg nå i Europa og klarte å unnslippe menneskehandleren min. Jeg kom etter hvert alene til Tyskland. Jeg trodde jeg endelig var trygg.

Gjennom hele asylprosessen min, opplevde jeg homofobi og rasisme fra myndighetene her. Jeg trodde jeg var dømt og ville bli sendt tilbake til Etiopia.

Jeg hadde en verge i Tyskland som kontaktet en skeiv interesseorganisasjon. Nå har jeg fått flyktningstatus og venter bare på at dokumentene mine skal bli utstedt.

Endelig kan jeg begynne å gjenoppbygge livet mitt her. Jeg kan besøke skeive ungdomsarrangementer med vergen min. Med mye hjelp leges jeg sakte og lærer å akseptere og elske meg selv.

Naemi fra Tunisia

Jeg er født og oppvokst i Tunisia. I hjemlandet mitt kan du bli sendt i fengsel i opptil tre år for seksuell aktivitet med noen av samme kjønn.

For noen år siden så familien min meg kysse kjæresten min. De slo meg og prøvde å tvinge meg til å gifte meg med en mann. Da jeg nektet, kastet de meg ut. Så meldte faren til kjæresten min meg til politiet.

De forhørte meg og låste meg inne i to dager. Etter løslatelsen ble jeg innkalt til et rettsmøte. Jeg visste hva det betydde. De skulle sende meg til fengsel fordi jeg er lesbisk.

Jeg var så livredd, og jeg hadde ingen steder å gå. Så jeg måtte flykte fra landet. Etter hvert kom jeg meg til Tyskland, helt alene. Jeg trodde jeg endelig hadde funnet frihet, men jeg lærte snart at asylprosessen ville bli enda en kamp om livet.

#StandUp4Migrants

Ny FN-kampanje setter søkelys på skeive flyktningers utfordringer.

Ikke bare ble jeg tvunget til å gjenoppleve traumet jeg hadde vært igjennom, men bønnen min om hjelp ble møtt av åpenlyst homofobe uttalelser fra asylbetjenter og min tildelte oversetter.

Mitt første asylforsøk var helt forferdelig. Da jeg ble spurt om overgrepene og truslene jeg hadde opplevd i Tunisia, fornærmet min tildelte oversetter meg gjentatte ganger og lot meg ikke snakke ferdig.

Han godtok tydeligvis ikke det jeg hadde å si. Han fornærmet meg til og med flere ganger under intervjuet, men jeg var den eneste i rommet som kunne forstå de forferdelige tingene han sa til meg.

Jeg ble så skremt at jeg knapt klarte å snakke. Som et resultat ble asylsøknaden min avvist. Jeg var så redd jeg måtte dra tilbake til Tunisia.

Men på grunn av den mirakuløse hjelpen fra en lhbt+vennlig advokat, klarte jeg å overta saken min og anke rettsavgjørelsen. Til slutt, etter en to år lang kamp, fikk jeg asyl i Tyskland.

Nå har jeg en jobb, og jeg gjenoppbygger livet mitt her. Jeg lærer tysk og har funnet mitt eget hjem og samfunn her, hvor jeg endelig føler meg trygg.

.

Historiene er hentet fra den skeive organisasjonen All Out sine hjemmesider.

Flyktningene er anonyme og alle navn i saken har blitt endret.