Lhbt-senteret Safe Place Community Center i Aten.
Lhbt-senteret Safe Place Community Center i Aten.

Et skeivt tak over hodet

Skeive asylsøkere blir diskriminert og avvist av andre flyktninger. De fleste holder det hemmelig, hvis de kan. I Aten bor de på gata, men ikke Valerie og Joul. De får hjelp av lhbt-senteret Safe Place Community Center.

Publisert Sist oppdatert

BLIKK-fest for Safe Place Community Center

BLIKK inviterer til fest på Elsker 25. januar. Inntektene går til skeive flyktninger i Safe Place International i Aten, Hellas.

Musikken leveres av dj XXRP (Brighton/Wien) & dj Deadswan (Iconoclastic/Homopopaganda) + pop up show.
Følg med på blikk.no for oppdatert program.
CC: kr 50 før kl. 23, kr 135 etter kl. 23.
ID: 20 år.
Kan du ikke komme på fest, men vil støtte Safe Place Community?
Vipps penger til Blikks innsamlingsaksjon – merk beløpet med SAFE HOUSE.

VIPPS: 587189

For to år siden levde Valerie og Joul veldig forskjellige liv i to afrikanske naboland. Men de hadde noe til felles: De møtte blant annet straffeforfølgelse, diskriminering og mangel på aksept for bare å være den de er, også ofte fra familiene sine.

For to år siden hadde disse to fullstendig fremmede et felles mål, og startet sin lange reise for å nå det. Begge forlot landene sine i håp om ei bedre og tryggere framtid. De dro til Europa, med usikre utsikter og motgang, ut i det store ukjente. De bestemte seg for å gjøre dette med håp om å finne et trygt sted, en jobb, mennesker som ville akseptere dem, og at de ville finne kjærlighet og forståelse.

Og de fant det meste av det de håpet på i Safe Place Community Center i Hellas. Men før de nådde denne trygge havnen, brakte Valerie og Joul sin lange og farlige reise dem til noen forferdelige steder: fengsel i Tyrkia, en flyktningleir med forferdelige forhold på den greske øya Samos, og etter hvert gatene i Aten uten tak over hodet.

En venninne som forstår
Valerie (30) kommer fra Kamerun der 530.000 kamerunere er drevet på flukt i 2019 på grunn av borgerkrigen. Da hun vokste opp, møtte hun mye diskriminering og vanskeligheter på grunn av sin seksuelle legning. I landet på vestkysten av Afrika, er homofili forbudt blant både kvinner og menn og kan straffes med fengsel. Det kamerunske samfunnet er svært lite lhbt-vennlig og derfor skjuler mange hvem de er.
– Du er en vederstyggelighet i Kamerun hvis du er skeiv. En av mine venninner ble banket opp av familien sin fordi hun er lesbisk, forteller hun når Blikk møter henne på Safe Place Community Center.

Safe Place International

Safe Place Community Center åpnet i april 2019. Hjelpesenteret som også driver boligprosjektet Athens Housing Collective (AHC), er i regi av Safe Place International, en amerikansk non-profit organisasjon, som hjelper flyktninger, innvandrere, enslige mødre, lhbt-personer og andre marginaliserte grupper til å klare seg selv.

Safe Place Community Center drives for penger som doneres av givere over hele verden. Senteret ønsker ikke at adressen skal offentliggjøres i media på grunn av sikkerheten til brukerne.

Mer info: safeplaceinternational.org

Hun har nettopp avsluttet greskundervisningen, som hun går på hver dag i håp om å lære språket i landet som har vært hennes «hjem» det siste halvannet året. Hun ønsker å bli i Aten, som hun liker veldig godt, og drømmen hennes er å finne stabilitet her. Foreløpig er hun glad for å ha funnet et sted å bo gjennom Athens Housing Collective (AHC) og en romvenninne som forstår henne.

For omtrent to år siden bestemte Valerie seg for å prøve å komme seg til Europa for å starte et nytt liv. Hun kom til Tyrkia, men ble arrestert for ikke å ha de riktige papirene og tilbrakte tre måneder i fengsel i Izmir, en opplevelse hun ønsker å glemme. Da hun ble satt fri, tok hun den korte båtturen over Egeerhavet til den greske øya Samos.

Lydia Mylonaki, fra Hellas, en av senterets psykologer, under et av de faste, månedlige rådgivingsmøtene med en av flyktningene.
Lydia Mylonaki, fra Hellas, en av senterets psykologer, under et av de faste, månedlige rådgivingsmøtene med en av flyktningene.

Europa nekter
Øya som er skilt fra det tyrkiske fastlandet av Mykalesundet, er 1,6 km bredt. Her ble hun plassert i et «hotspot», en av leirene som den greske regjeringa har opprettet på noen øyer, for de rundt 1,5 millioner registrerte flykningene som har kommet i land de siste fire årene, de aller fleste av dem gjennom Tyrkia.

Ifølge Dublin-traktaten må de bli der og søke om asyl i Hellas, fordi Hellas er det første EU-landet disse flyktningene kommer til, noe som er svært urettferdig for innreiselandet, slik grekerne ser det. De andre europeiske landene nekter å ta dem inn. Og selv om de får innvilget asyl, er det fortsatt veldig vanskelig for dem å reise lovlig videre til et annet EU-land. Denne prosessen, som på grunn av mangel på ansatte, tregt byråkrati og det store antallet flyktninger på venteliste, flere enn 68.000, kan ta opptil tre år. I ventetida kan de heller ikke forlate landet.

De «heldige» kan forlate leirene på øyene, der situasjonen og levekårene er fryktelige. Moria på Lesvos beskrives som den verste flyktningleiren i Europa, bygget for å ta imot 3.000 mennesker, men som har flere enn 15.000 i november 2019. De som klarer å dra herfra, drar til Aten hvor de må vente på asylintervjuet sitt.

Fanget i Hellas
Valerie og Joul kom begge til Aten etter å ha tilbrakt henholdsvis ti og seks måneder i Samos-leiren, et sted bygget for 650 personer, mens det i realiteten bor nesten 7.000 der.
– Forholdene der var forferdelig. Det var regnfullt, kaldt og overfylt, forteller Joul (27), som har flyktet fra Den demokratiske republikken Kongo.

Han har tidligere reist fra Kongo til Tyrkia, der han tilbrakte seks måneder i et utrygt miljø mens han ventet på å kunne å reise videre til Hellas.
– Jeg visste at det ville være tryggere i Hellas, så jeg bestemte meg for å komme. Jeg havnet i Samos-leiren og seks måneder senere, i Aten.

Han fikk vite om Safe Place Community Center i Aten av noen i et lhbt-senter på Samos, så han visste hvor han skulle gå med én gang han kom til den greske hovedstaden.
– Her fant jeg «en familie». De ga meg et sted å bo, hjalp meg med mat og papirer. Jeg vet ikke hva jeg skulle gjort uten dem. Det er veldig vanskelig for flyktninger å finne en jobb eller et sted å bo på egenhånd i Aten, forteller Joul til Blikk.

Han skulle etter planen fått sitt asylintervju i desember. Valerie hadde allerede hatt sitt og ventet nå på avgjørelsen. Når en asylsøknad blir avslått, har søkerne klagerett, noe som betyr nok en ventetid på omtrent to år. Så totalt kan en asylsøker vente opptil fem år, fanget i Hellas, uten å kunne dra noe annet sted.

To registrerte medlemmer på Safe Place Community Center slapper av og venter på at språkkurset i gresk skal begynne.
To registrerte medlemmer på Safe Place Community Center slapper av og venter på at språkkurset i gresk skal begynne.

Fjorten leiligheter
Prosjektet Athens Housing Collective (AHC) startet med bare én leilighet i 2017, men har vokst til fjorten leiligheter som i dag gir 60 personer tak over hodet, ifølge Rachael Worthen. Hun er aktivist og utdannet psykolog fra Storbritannia. Hun er ansvarlig for AHC og for å utvikle programmer for Safe Place International i Hellas.

Mange flyktninger og asylsøkere, uansett kjønn eller orientering, risikerer diskriminering i Europa. I Hellas, som sliter med å takle de mer enn 80.000 menneskene som har kommet de siste årene, nekter mange utleiere å leie ut til flyktninger, og det er også vanskelig å finne jobber.
– Det er ekstremt vanskelig å være skeiv i Aten, forklarer Rachael.

– Det er en enorm boligmangel. Når flyktninger kommer til Aten, er de fleste dømt til en tilværelse som hjemløse.

AHC-prosjektet har vokst til 60 overnattingsplasser i Aten. Medlemmer av kollektivet bor i dag spredt på fjorten leiligheter. De er ikke bare utstyrt med senger å sove i, men har også tilgang til mat, helsetjenester, psykososial støtte, jobbtrening, språkopplæring og sysselsetting. Og de jobber tett med Color Youth, en gresk lhbt-organisasjon.

Hjelper hjemløse
Over 150 personer har fått jobb gjennom senteret.
– Det er fortsatt så mange med behov, sier Rachael, som forteller at det kan være vanskelig å få oversikten siden mange er så redde for å bli avslørt som skeive.

Mange av asylsøkerne har mye skam og stigma knyttet til seksualiteten sin og har vært vant til å undertrykke den i lang tid.
– Folk vil aldri avsløre sin seksualitet i leirene på grunn av homofobi og transfobi som finnes der, sier Rachael som intervjuer de som kommer for å få hjelp i minst 45 minutter for å vurdere deres egnethet for delt innkvartering i leilighetene AHC har skaffet, og om de passer til kriteriene som skal innfris for å få hjelp av AHC.

I dag er rundt 200 personer registrert som brukere av senteret, mange av dem er hjemløse. De står i kø for å få bolig. I mellomtida kan de benytte dusjer og vaskerom på senteret. De fleste av brukerne er fra Afrika, i alderen 25–35 år. Ingen under 18 år slipper inn, og flertallet identifiserer seg som menn.
– Sannsynligvis er 95 prosent av de som bruker senteret, hjemløse, anslår Rachael.

– Folk bor i parker eller i forlatte hus, men i det siste har politiet jaget folk ut av bygningene og dermed har antallet hjemløse økt blant de mest utsatte. Hos oss får alle i boligprogrammet en saksbehandler som de møter ukentlig. Disse hjelper til med språkproblemer, jobbsøking og å finne leiligheter å leie etter endt program, forteller Rachael.

Safe Place Community Center.
Safe Place Community Center.

Psykologer og yogatimer
Alle beboerne som er inne i AHCs-programmet, møter også en psykolog to ganger i måneden. Psykologen Lydia Mylonaki jobber spesielt med de som lider av traumer og har behov for psykologisk støtte og hjelp til å reintegrere seg i samfunnet.
– De som kommer hit, er ivrige etter å møte oss. De vet at vi kan hjelpe dem. Vi gir ikke bare psykologisk støtte, men hjelper dem også med juridiske papirprosesser og praktiske ting, for eksempel legeavtaler. Mange av dem lider av posttraumatisk stress-syndrom, depresjon og angst for framtida. De som har alvorlige psykiske helseproblemer, henviser vi videre til en psykiater, forteller Lydia til Blikk.

I Safe Place Community Center er det også områder der folk kan slappe av, være sammen, møte andre flyktninger, spille pingpong og ha tilgang til datamaskiner. Yogaklasser og andre former for trening som frivillige leder, står på ukeplanen, i tillegg til meditasjon, dans, kunst og håndverk, gjesteforelesninger, diskusjoner, dokumentar- og filmkvelder og treningsprogrammer. Det mest populære tilbudet er greskopplæring som tilbys daglig.

Safe Place Community Center.
Safe Place Community Center.

Dobbeltflyktninger
Senteret er åpent fra klokka ti til seks mandag til fredag. Dette er et sted hvor folk kan uttrykke seg som de vil, og være som de er, som ikke er noen selvfølge for skeive asylsøkere. De fleste er «dobbeltflyktninger», de har flyktet fra hjemlandet, og flykter også fra diskriminering og trakassering i flyktningefelleskapet i leirene og landene de kommer til. Mange har rømt fra tortur og overgrep, bare for å møte ytterligere diskriminering i leirene, eller blir «avslørt» som homofile av upålitelige oversettere som har hjulpet dem med asylsøknadene.
– Det er derfor Safe Place Community Center er så ekstremt viktig for oss, sier Valerie og Joul.

– Her møter vi en varm og inkluderende familieatmosfære som motiverer oss.
– Uten deres hjelp hadde vi ikke hatt mye håp om å kunne skape oss en ny begynnelse. Her har vi funnet det trygge stedet vi lette etter da vi la ut på reisen vår.