Baby Dee er en 65 år gammel transgudinne på 182 centimeter toppet av en krone med ildrøde krøller. Lørdag 21. april besøker hun Oslo og Mir.

For mange er nok Baby Dee et ubeskrevet blad. Men for de som allerede har mistet hjertet sitt til Anohni, burde navnet hennes ringe en bjelle. Begge to har tråkket de samme stiene i New Yorks undergrunnsmiljø. Dee hadde sågar ansvaret for orkesterarrangementene, og spilte også harpe på Antony and the Johnsons debutplate, «I Am a Bird Now» (2005).

Baby Dee ga egentlig opp karrieren som musiker, performancekunstner og artist på slutten av 90-tallet. Da hadde hun levd et liv på veien og i dunkle, støvete cabaretklubber sammen med aparte grupper som Voluptuous Oddballs og Brindlestiff Family Circus, i tillegg til en sesong som hermafroditt på et freak show på Coney Island. Dee pakket sammen sakene sine og dro hjem til Cleveland og startet en karriere som trekirurg.
Denne karrieren fikk en bråstopp da Dee ved et uhell veltet et tre over huset til en liten gammel dame. «En fantasisk kvinne! Jeg var oppløst i tårer, og hun kom løpende ut av sitt knuste hus for å trøste meg. Gud velsigne deg Mrs Ferrara!», forteller Baby Dee i et intervju med musikknettstedet The Quietus.

Hjulpet av Anohni
I mellomtida hadde vennen Anohni (tidligere kjent som Antony Hegarty) jobbet for henne i hemmelighet. All musikken Baby Dee sendte til Antony, ga hen videre til David Tibet, kjent fra gruppa Current 93. Tibet ble imponert og signet henne til sin egen label Durto og ga ut platene «Little Window» (2000), «Love’s Small Song» (2002) og «A Book of Songs for Anne Marie» (2004). Baby Dee var nå tilbake og fikk en stadig voksende fanskare, også blant andre artister. Dee har turnert med artister som Marc Almond og Dresden Dolls.
Da Drag City i 2008 slapp Baby Dees album «Safe Inside the Day», løsnet det for alvor. Plata fikk strålende kritikker, og siden har hun vært på en tilsynelatende konstant turné i Europa. Tid til å gå i studio hadde hun ikke. Så for å mette hennes sultne fans, ga Drag City i 2010 ut en nyutgivelse av 2004-albumet «A Book of Songs for Anne Marie».

Dermed kunne Dee konsentrere seg om nye låter og hentet inn Andrew WK, som bidro på bass og trommer på «Safe Inside the Day». Mannen endte opp i produsentstolen, til manges forundring. For han er ikke den første man tenker på når det handler om transkjønnet performancekunst. Tvert i mot: I 2001 utropte en nesten samlet britisk musikkpresse Andrew WK til rockens redningsmann da han slapp partyplata «I Get Wet», en samling rølpelåter med titler som «Party Hard», «Party Til You Puke» og «It’s Time To Party».

Steinway og snegler
Men bak rølpefasaden bor det en dyktig produsent og en klassisk pianist, som etter å ha hørt «Safe Inside the Day» mistet hjertet sitt til Baby Dee. Da hun besøkte han i New York, fikk hun spille på Andrews Steinway D Grand Piano, dette tangentinstrumentets svar på Rolls Royce.
«Det har aldri hørtes så vakkert ut før Baby Dee spilte på det», sa Andrew WK og ga henne pianoet som gave.

Vel hjemme i Cleveland satte Baby Dee seg ved sin nye Steinway og laget musikken som ble til plata «Regifted Light».
«Jeg ønsket å lage et album av all musikken jeg laget ved det pianoet. Tematisk sett kan du si at det er det plata handler om: det pianoet. Men så er det jo tekstene også, som er … annerledes på en måte. To av dem handler om snegler, en er om jeg-vet-ikke-hva, og en handler om pai», forteller en lystig Baby Dee til The Quietus.

Fansen venter på ny musikk fra Baby Dee. Forrige album, «I Am Stick» kom i 2015.

Føkkefjord varmer opp
Før konserten med Baby Dee varmer Føkkefjord opp. Føkkefjord er historien om 4400 Flekkefjord fortalt gjennom en mikrofon og en tilgriset akustisk gitar. Målet er lun panikk, småbyidyll og infantil glede. Middelet er snill støy: rock ’n’ roll avfyrt med lyddemper.

Femme Brutal: Baby Dee (US) + Føkkefjord, lørdag 21. april kl. 21, kr. 170/120/350, MIR, Toftes gate 69, Oslo.

Info: Femme Brutal: Baby Dee