Den usynlige dobbeltminoriteten

.

Romer er en av fem nasjonale minoriteter i Norge i dag. Ifølge Balder Carstens Hasvoll ved Romano kher, det nyoppstartede romske kulturhuset i Oslo, finnes det ingen romer i Norge som er åpne om sin skeive seksualitet eller kjønnsidentitet.

– Blant de romske ansatte og medlemmene i husrådet vårt er det per i dag ingen som vil eller våger å delta i en åpen diskusjon om skeive romer, sier Hasvoll til Blikk.

.

Ønsker å beskytte egen kultur

Hasvoll jobber som rådgiver i Kirkens bymisjon. Han har ikke romsk bakgrunn selv, men jobber tett med romer på Romano Kher.

– Noe av årsaken til de konservative holdningene blant norske romer, er å finne dagens og tidligere tiders undertrykkelse. Romer har vært utsatt for folkemord og opplever fortsatt diskriminering på daglig basis.

– Resultatet er en liten gruppe som føler seg truet av assimilering og fornorsking og som derfor holder hardt på det de ser på som eget levesett og egne tradisjoner. En streng seksualmoral, hvor skeivhet ikke aksepteres, ses på som en del av den kulturen man ønsker å beskytte.

.

– Det ville koste alt for mye å ytre seg åpent

– Er unge romer mer villig til å snakke om skeivhet enn eldre?

– Tja, jeg har ikke noe solid grunnlag for å svare på dette, men inntrykket mitt er at det er fullstendig tabu for både unge og gamle. Romer i Norge er en liten, tett gruppe, hvor rykter løper som ild i tørt gress. Derfor tror jeg både unge og gamle passer på å holde seg unna denne tematikken, sier Hasvoll.

­– På den annen side, er det ikke noe problem for meg, som ikke-rom å snakke med romske venner om dette, siden folk vet at det ikke er så farlig å snakke med meg, som utenforstående. Det er mitt inntrykk, men jeg vet ikke om det stemmer, at en del yngre romer er mindre «skeivofobe» og fordømmende mot skeive. Men de gir også uttrykk for at det ville koste alt for mye å ytre seg åpent blant romer, for eksempel om at de personlig ikke har noe mot homoseksuelle.

Hasvoll sier også at han har hørt om menn som lever dobbeltliv, med kone og barn, men med seksuelle relasjoner til menn i det skjulte.

– Det går rykter om dette i rommiljøet, men jeg opplever det ikke som at disse ryktene forfølges aktivt. Personene det gjelder respekteres og kastes ikke ut av rom-miljøet, så lenge de holder på en «heteroseksuell fasade».

.

.

Kastet ut av homoklubb

Dr. Lucie Fremlova har i flere år har jobbet med en statusrapport av skeive romer og deres situasjon i Europa, sammen med Andrea Bučková. Fremlova har selv ikke romsk bakgrunn, men har jobbet med temaet skeive romer i over 20 år og har nylig utgitt boken «Queer Roma».

– Det er viktig å huske på at skeive romer alltid har eksistert, sier Fremlova til Blikk.

– Vi snakker ikke bare om ungdommer, men også eldre mennesker. Mange av dem jeg har intervjuet i boken føler seg isolerte og ensomme mesteparten av livet. Denne ensomheten fører til destruktiv tenkning, til og med selvmord. Jeg mener norske romer trenger anerkjennelse: En anerkjennelse av romer som en etnisk minoritet, men også av kjønnsminoriteter og seksuelle minoriteter i rom-miljøet.

Skeive romer har få steder hvor de trygt kan oppsøke hjelp. Hvite skeive kan ta kontakt med skeive organisasjoner med visshet om at de tas godt imot. Denne forsikringen har ikke alltid skeive romer, som frykter diskriminering både i egne og i skeive, hvite miljøer.

I Fremlovas «Queer Roma» forteller flere skeive romer om sine erfaringer med homofobi og antisiganisme (rasisme mot romer).

Den homofile mannen Lada forteller om hvordan han ble kastet ut av en skeiv klubb fordi han er rom: «Som rom, har jeg ofte blitt nektet adgang til homoklubber og andre steder på grunn av antisiganisme fra ikke-romske homofile menn.»

.

– Liten fremgang for skeive romer i Skandinavia

Fremlova har også intervjuet Kerttu, en lesbisk kvinne med romsk bakgrunn, som måtte forlate et av landene i Skandinavia i frykt for forfølgelse:

«Jeg gjemte meg alltid hver gang vi dro på homobarer. (...) Folk spurte meg alltid hvor jeg kom fra. Jeg kunne ikke være usynlig. Nå for tiden er det ikke det samme, nå har vi flere farger i befolkningen, flere etniske grupper. Jeg har aldri snakket med søstrene og brødrene mine om at jeg har dratt på homobarer. Det var, og er fremdeles, tabu», sier Kerttu.

– Jeg kan ikke generalisere, men basert på det jeg vet, ser det ut til at noen av de skandinaviske rom-miljøene er veldig små, ofte insulære og religiøst kulturkonservative, sier Fremlova.

– Samtidig ser dette imidlertid ut til å være ganske individuelt, noe Kerrtus historie viser. Hennes aksepterende mor versus hennes mindre aksepterende søster. På grunn av dette, ser det ut til å ha vært liten fremgang for skeive romer i Skandinavia, definitivt mye mindre sammenlignet med andre steder i Europa. Men igjen, i land som Storbritannia, som har noen mer isolerte sigøyner-, rom- og vandrersamfunn, ser situasjonen til skeive romer ut til å være lik eller sammenlignbar.

.

.

Vil gå i dialog

I forrige uke arrangerte FRI en konferanse om temaet, som organisasjonen mener aldri har blitt diskutert åpent og offentlig i Norge. Hasvoll sier det var at det var vanskelig å få norske romer til å stille opp.

– De fleste romer jeg møter, kan jeg ha gode samtaler med om disse temaene, men det er utenkelig for dem å delta åpent på en konferanse som denne.

Hasvoll mener at årsaken til norske romers holdning til skeive, skyldes det norske samfunnets undertrykkelse. Samtidig mener han at Romano kher først og fremst bør gå i dialog med romene og ikke storsamfunnet.

– Institusjoner som den romske menigheten og romenes interne konfliktråd/rettssystem, kris, er med på å opprettholde disse holdningene. Standpunktet om at endring ikke også skal skapes blant romene selv, men bare hos majoritetssamfunnet, mener jeg representerer en dyrking av offerrollen og en umenneskeliggjøring av romer. Etter min mening, opprettholdes denne (u-)kulturen av innflytelsesrike, eldre menn, for eksempel pastorer og dommere i kris. Vi bør etter min mening gå inn i en reell dialog med disse mennene, hvor målet er at det skal bli lettere å være skeiv rom. Men det er ikke lett å få til noe sånt i Romano kher, da hele premisset for kultur- og ressurssenteret er at romer skal ha størst mulig innflytelse.

FRI er nå i gang med å starte opp et større prosjekt rettet spesifikt mot skeive romer i Norge. De har også et samarbeidsprosjekt med den tsjekkiske kunst- og kulturorganisasjonen ARA ART, som har et særskilt fokus på skeive romer.

.