Trenger flere forbilder

I arbeidet med «Homo» ble Bård Nylund og Anette Trettebergstuen overrasket over at flere som hadde sagt ja til å fortelle sin historie i boka trakk seg. Fortsatt sliter folk med å være lhbt i Norge i dag.

Med «Homo – for deg som er, lurer på om du er eller har lyst til å bli homo. Eller for deg som bare lurer på hvordan disse homogreiene funker» (Pitch forlag, 2017) har stortingsrepresentant Anette Trettebergstuen (Ap) og tidligere FRI-leder Bård Nylund skrevet en bok de selv gjerne skulle ha lest i ungdommen.

Trettebergstuen og Nylund kom ut sammen for 13 år siden. I boka forteller de både sin egen historie og den til andre, enten gjennom intervju eller ved at folk har fått skrive selv. En tredjedel av boka består av historier om og problemstillinger knyttet til det å komme ut. Jonathan Kongsbak Jæger og Rebekka Andrea Milde fra NRK-serien «Ut av skapet», journalist Kathrine Nygård og stortingsrepresentant Henrik Aasheim (H) er blant de som stiller opp.

–Vi i homomiljøet snakker jo mye om våre komme ut-historier når vi møtes. Det fortoner seg annerledes fra person til person. Som 35-åring får jeg nå helt nye historier, og det er fremdeles verdifullt. Det er en grunn til at folk gruer seg til å komme ut. Vi får jo høre de vanskelige, negative historiene i mediene, sier Nylund.

–Alles kamp er veldig personlig og forskjellig. Vi lette etter de positive historiene, for folk trenger fortsatt forbilder og åpenhet, understreker Trettebergstuen, som er glad for at hun i boka endelig kan vinkle sin egen historie uten at pressen blander seg inn.

Tøft å skrive sin historie

Nylund ble overrasket over at folk i dag kan bruke like mye krefter på det å komme ut som han selv gjorde. Trettebergstuen stemmer i:

–Samfunnet har kommet mye lengre politisk sett, men den personlige kampen er ikke nødvendigvis enkel. Jeg får for eksempel høre at ’det er greit’ at jeg er gravid med en kamerat.

–Det kunne jeg jo aldri sagt til en gravid heterovenninne, kommenterer Nylund.

Flere ressurssterke personer som først hadde sagt ja til å bidra i boka endte opp med å trekke seg. Det ble for vanskelig å fortelle sin egen historie.

–Vi har møtt de med en veldig respekt. Noen regnes som en dobbel minoritet. Vi fikk dessverre ikke folk med muslimsk bakgrunn til å stille opp. Vi har skrevet en del om det i boka, sier Nylund og innrømmer at han selv også synes det var tøft å skrive sin egen historie fra A til Å:

–Jeg har ubevisst valgt å fortelle historien ulikt til forskjellige folk. Når den nå skulle dokumenteres måtte jeg berette den sammenhengende historien. Da jeg gjennomgikk tenårene begynte jeg å stille litt eksistensielle spørsmål. Hvor er jeg i dag, hvor går jeg?

Ingen fagbok

Trettebergstuen og Nylund understreker at «Homo» ikke er en fagbok, men deres egen med deres perspektiver.

–«Homo» er til folk flest og ungdom og voksne i hele Norge. Boka forteller ikke en altomfattende homohistorie. Om andre skulle ønske seg noe annet er det helt greit, sier Trettebergstuen.

–Vi har ingen dommedagshistorier. Mye er fortsatt vondt og vanskelig, men det finner folk andre steder, sier Nylund.

–Hvorfor har dere ikke med bilder i boka?

–Vi har følt at de personlige historiene har vært viktige, og de trenger ikke illustrasjoner, mener Trettebergstuen.

–Dessuten finnes jo boka «Gay kids», den har masse bilder, føyer Nylund til.

Skeivt Arkiv og det nye, skeive kulturtidsskriftet MELK er ikke med i «Homo». Blikk nevnes, men beskrives ikke mer utførlig.

–Vi har et kapittel der vi forteller hvor folk kan treffe likesinnede. Der var det ikke naturlig å ha dere med. Det er ikke gjort med overlegg, forklarer Nylund.

–Så du leste aldri Blikk i smug på skolebiblioteket?

–Joda, jeg leste Blikk i smug ...

Let’s talk about sex

«Homo» omfatter også kapitler om å være transperson, om man er født sånn eller blitt sånn og om man kan lukte om noen er homo - for å nevne noe. Og så kommer man ikke utenom sex.

–Sex var en av tingene jeg lurte mest på. Hvis man googler lesbisk sex den dag i dag, får man opp porno, eller noe politisk korrekt der alt er lov, sier Trettebergstuen.

–Vi har gjort det litt karikert enkelte steder, det må være lov å være selvironisk, mener Nylund.

De to vennene synes det er umulig å plukke ut en favoritthistorie fra boka.

–De er så forskjellige, de er fine på hver sin måte, påpeker Trettebergstuen.

–Man kjenner seg igjen i noen av historiene. I en bok på over 300 sider håper vi at noen kan finne noe i hvert fall. Så blir det spennende om folk liker boka like godt som vi, avslutter Nylund.