– Vi må ikke trekke opp stigen etter oss

– Tradisjonen tro har Blikk sommerspalte i år igjen. Som regel er den lettbeint, men i år er det vanskelig å ikke adressere skyteepisoden i Oslo 25. juni. Pride ble ikke som vi hadde trodd i år. Hvordan går det med deg?

– Det går relativt greit med meg. Jeg var utenfor London pub da det skjedde, og har noen opplevelser jeg gjerne skulle vært foruten. Jeg er allikevel veldig heldig som har bra folk rundt meg, en jobb som tar vare på meg og en psykolog som jeg skal bli bedre kjent med utover høsten. Jeg har vært mye lei meg, frustrert og sint. Og selvsagt bekymret og redd. Vi må ta vare på hverandre, og spesielt må vi ta vare på og stå opp for de som er mest sårbare blant oss.

– I år er det jo Skeivt kulturår. Så, hva har vært din beste skeive kulturopplevelse til nå?

– Tuvas blodklubb på Pride Square på Youngstorget var fantastisk. Ellers så kan det ha vært en av de tre gangene jeg har sett filmen Pride hittil i år. Har du ikke sett den? Se den!

– Hvilken låt går på repeat hos deg i sommer?

– Jeg må i alle fall en gang om dagen høre «Slutte å byne» med Valkyrien Allstars for å komme litt i balanse. Sommer som vinter.

– Hva leser du/ser du på i sommer?

– Jeg ser på kjekke menn og en episode av The Crown om igjen i ny og ne. Akkurat nå leser jeg «Er mor død» av Vigdis Hjorth, og så har jeg en ambisjon å få begynt på «Det annet kjønn» av Simone de Beauvoir. Kanskje mest for å skåre noen poeng hos en (tror jeg) bra mann.

– Kampen fortsetter! Hva er din skeive hjertesak?

– Jeg er opptatt av at vi anerkjenner at for hvert privilegie vi har, så har vi også en blindsone. Så hjertesaken er kanskje ikke så konkret, men mer i retning av at vi ikke må trekke opp stigen etter oss, men ta på alvor de utfordringene folk har, selv om vi ikke selv kjenner dem på kroppen.